Vi bør heie frem dem som klarer seg uten statsstøtte, men klarer seg gjennom alternative ordninger og inntekter.

Som Frp-er er jeg opptatt av et fritt, frivillig og privat kulturliv. Vi bør heie frem dem som klarer seg uten statsstøtte, men klarer seg gjennom alternative ordninger og inntekter. En av disse inntektene har i mange år vært bingostøtte. Den nye pengespillforskriften gjør at det frivillige kulturlivet står i fare for å miste store deler av bingostøtten. Rett og slett fordi regjeringen vil sette et makstak på spill. Man skal altså bekjempe spillavhengighet ved å sette begrensninger på bingospill. Jeg skjønner ikke hvem dette vil hjelpe. Vi får ikke færre spillavhengige, men vi gjør det vanskeligere å drive frivillige lag og organisasjoner. Norsk musikkråd peker på at det verken er blitt gjort forskning som underbygger at datobingo er blitt mer avhengighetsskapende, eller at henvendelser til hjelpelinjene kan bekrefte dette. Grunnlaget er altså tynt.

Med innstrammingen i regelverket for bingo blir det enda trangere økonomi for mange små korps, idrettslag, teatergrupper og andre klubber. Det kan jo være fristende å spørre:Er målet å gjøre alle lag avhengige av statsstøtte? Nok en gang viser regjeringen at den ikke liker at frivillige klarer seg uten å være avhengig av det offentlige. Med regjeringens forslag vil det kunne bli enda dyrere å delta på aktiviteter grunnet høyere egenandel. Dette i en tid der flere kjenner på en strammere økonomi. Og for å gjøre vondt verre har regjeringen fjernet aktivitetskortet og gaveforsterkningsordningen, samt halvert skattefradraget.

Bingo-inntektene er en av mange små inntekter lag og organisasjoner har for å få hjulene til å gå rundt. Det er grenser for hvor mange loddbøker og vafler det er mulig å selge for folk som gjør dette på frivillig basis. Jeg mener det er et gode at vi har mange frivillige som jobber dugnad i lag og organisasjoner. Vi burde ikke kreve enda flere av kveldene og helgene deres.