Fremskrittspartiet har fremmet et representantforslag om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark for å gi kommunene og lokaldemokratiet økt myndighet og større selvstyre over motorferdsel i utmark og redusere byråkrati.

FrP mener dagens regelverk er uten lokal forankring, stivbent og virker i praksis mot sin hensikt. Det er hensiktsmessig å modernisere og liberalisere motorferdselloven og tilhørende forskrifter for å bidra til økt lokalt selvstyre, økt utnyttelse av naturressurser i tradisjonelle utmarksnæringer, legge bedre til rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring og annen næringsutvikling samt harmonisering av regelverket med Norges naboland.

– Kommunene fikk, etter initiativ fra FrP, i 2015 utvidet tilgang til å opprette løyper for snøscooterkjøring, basert på behov og bruk med lovverket som ramme for dette. Dette har gitt flere løyper i flere kommuner og erfaringene så langt, er at tilgang til løyper kan bidra til at ulovlig kjøring reduseres, og bidra til vekst for turistnæringen og annet lokalt næringsliv, sier stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt.

Han støttes av stortingskollega Per-Willy Amundsen, som påpeker at systemet må være konsekvent.

– De største utfordringene med dagen regelverk er at Statsforvalteren er gitt vedtaksmyndighet flere steder i lov og forskrift etter forslag fra kommunen. Fremskrittspartiet mener systemet må være konsekvent, slik at kommunen gis myndighet til å fatte vedtak og gi unntak fra regelverket, mens Statsforvalteren er klageinstans. Dette er en gjennomgripende endring som berører en rekke bestemmelser i regelverket og vil gi kommunene økt myndighet og større selvstyre over motorferdsel i utmark. Vi kan ikke se at det er spesielle årsaker til at en i motorferdselsaker skal fravike forvaltningens hovedsystem hvor kommunen fatter vedtak først, og Statsforvalteren er klageinstans, sier Amundsen.

Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 første ledd er all bruk av motorkjøretøy i utmark forbudt i Nord-Troms og Finnmark i perioden 5. mai til 30. juni. Årsaken er at denne perioden er særdeles kritisk for rein og for dyrelivet ellers, og at det er viktig at tamrein, fugl og vilt får ro i den mest sårbare tida på året. Det er i denne perioden heller ikke tillatt å preparere

– Enkelte år er det fortsatt full vinter i store deler av mai, og som kjent følger dyrelivet været og ikke kalenderen. Forbudet for bruk av motorkjøretøy i utmark i perioden 5. mai til 30. juni må fjernes, og kommunene gis muligheten til i lokal forskrift fastsette når motorferdselsforbud for de enkelte løyper inntrer – det er de som kjenner de lokale forholdene best, ikke Statsforvalteren. Kommunene må også gis mulighet til å fatte vedtak om å benytte «alternativ trasé», uten utredning etter nasjonal forskrift, for løyper som stenges pga. reindrifta eller andre forhold for å ivareta lokalbefolkningens interesser, sier Strifeldt.

– Preparering av skiløyper kan ikke regnes som fornøyelseskjøring, men er derimot et nytteformål for å legge til rette for friluftsliv. Det handler om folkehelse, treningsmuligheter, treningsglede og bolyst for lokalbefolkningen. Dette mener vi gir grunnlag for og må inntas som tillatelser med hjemmel direkte i loven, tilføyer Amundsen.

Strifeldt poengterer at det er viktig at regelverket har legitimitet i befolkningen for å sikre at reglene følges.

– Fremskrittspartiet har fremmet 32 konkrete forslag i saken som avgis av komiteen tirsdag 11. mai, og skal debatteres i Stortinget 20. mai. Jeg håper de lokale og regionale representantene i regjeringspartiene og andre partier klarer å overtale sine egne på Stortinget slik at vi kan få flertall for en betydelig forbedring av Motorferdselloven og tilhørende forskrifter. Et regelverk som har legitimitet i befolkningen vil også bidra til at regelverket etterleves, avslutter han.