Vindu med papirdekorasjoner. Foto.

Arbeidsmarkedstiltak

Samarbeidet mellom attførings- og vekstbedriftene og det ordinære arbeidslivet må styrkes, og det må legges til rette for at flere aktører kan godkjennes og tilby arbeidsmarkedstiltak. Samtidig må tiltaksstrukturen forenkles og avbyråkratiseres.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • ha nok tilgjengelige tiltaksplasser for å møte svingninger i arbeidslivet
  • bidra til å styrke samarbeidet mellom arbeidsmarkedsbedriftenes utdanningstilbud, næringslivet og de videregående skolene
  • styrke tilretteleggingstilskuddsordningen på arbeidsplassene
  • innføre et «fleksibelt lønnstilskudd» for å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet
  • gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser om til en varig ordning

Altfor mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Arbeidsmarkedstiltakene er blant de viktigste virkemidlene det arbeidsrettede velferdsapparatet har, og attførings- og vekstbedriftene er sentrale aktører for å lykkes med å inkludere flere med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet. Det må arbeides tettere med den enkelte gjennom karriereveiledning og individuell oppfølging rettet mot vedkommendes arbeidsevne, ferdigheter og motivasjon for å komme seg ut i arbeid, enten gjennom utdanning eller praksisplass. Målet må være å få brukere raskest mulig sysselsatt i ordinært arbeid.

Samarbeidet mellom attførings- og vekstbedriftene og det ordinære arbeidslivet må styrkes, og det må legges til rette for at flere aktører kan godkjennes og tilby arbeidsmarkedstiltak. Samtidig må tiltaksstrukturen forenkles og avbyråkratiseres.

Arbeids- og utdanningsreiser er en helt avgjørende ordning for mange funksjonshemmede som trenger transport til og fra arbeid eller utdanning, men som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært transporttilbud. Dette tilbudet bør gjøres til en varig ordning slik at funksjonshemmede kan delta i arbeidslivet.

Ordningen med tilretteleggingstilskudd må styrkes, og det må innføres et «fleksibelt lønnstilskudd» for å få flere ut i arbeidslivet. Begge ordningene må være uavhengig av om bedriften har en IA-avtale eller ikke.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Utvidet dagpengemottakeres adgang til å ta utdanning og til å starte egen virksomhet.

  • Utvidet varigheten i bedriftsintern opplæring for å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter med alvorlige omstillingsutfordringer.

  • Endret NAVs opplæringstiltak for å gi et bedre tilbud til arbeidssøkere som har behov for grunnleggende kvalifisering og yrkesopplæring. Videreført tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne på ca. 58 000 plasser i 2017.

  • Stilt klarere kvalitets- og resultatkrav til leverandørene av arbeidsmarkedstiltak enn før, og innført nasjonale normer for resultatoppnåelse knyttet til anbudsbaserte tiltak.

  • Forenklet tiltakssystemet og gjort det mer tilpasset brukernes behov.

  • Styrket oppfølgingen av langtidsledige.

  • Økt satsingen på lønnstilskudd og arbeidstrening.

  • Utvidet permitteringsreglene.

  • Økt tiltaksnivået til 17 000 tiltaksplasser.

  • Innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år.

  • Erstattet tre tidligere ungdomsgarantier som ikke virket med én felles ungdomsinnsats for unge under 30 år som etter 8 ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Ungdomsinnsatsen ble styrket med 32,5 millioner i RNB 2017.

  • Innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil ett år, kombinert med begrensninger når det gjelder karantene, kvote og arbeidstid for å hindre misbruk.

  • Samtidig ble arbeidsmiljøloven skjerpet slik at sammenhengende ansettelser i vikariat eller på generelt grunnlag i mer enn tre år gir fast ansettelse. Før var det fire år.