Barnevogn i park. Illustrasjonsfoto.

Velferd

Vi ønsker en fremtidsrettet velferdspolitikk som sikrer trygghet for den enkelte med et velferdssystem som sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid. Det norske velferdssystemet er imidlertid sårbart, blant annet for høy innvandring. Vi må derfor finne løsninger som sikrer fortsatt gode velferdsordninger samtidig som eksport av velferdsytelser begrenses.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • at velferdssystemet sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid
  • iverksette tiltak for å forhindre eksport av velferdsordninger
  • utrede muligheten for å vri ytelser fra kontantytelser til skattefradrag

Fremskrittspartiet mener en grunnleggende holdning må være at alle skal bidra etter evne for å sikre gode og bærekraftige velferdsordninger i fremtiden.

Dagens velferdssystem baserer seg i utgangspunktet på prinsippet om at alle som kan, skal klare seg selv, leve av egen inntekt og ta vare på seg selv og sin egen familie. De som ikke makter dette av blant annet helsemessige årsaker, skal få hjelp av fellesskapet til å leve et verdig liv. Samtidig må velferdspolitikken innrettes slik at det alltid vil være lønnsomt å arbeide.

Vi ønsker en fremtidsrettet velferdspolitikk basert på dette prinsippet. Dette innebærer en politikk som sikrer trygghet for den enkelte med et velferdssystem som sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid. Det må imidlertid stilles krav ved utbetaling av offentlige midler, slik at oppmerksomheten rettes mot dem som trenger dem mest.

Utvidelsen av EU i 2004, samt at vi har fri flyt av arbeidskraft innen EØS-området, har ført til at norske velferdsordninger er under press. Økt arbeidsinnvandring fra EØS-land og rask opptjening av velferdsgoder har ført til økt eksport av enkelte velferdsordninger. Fordi norske stønader er fastsatt i forhold til norske priser og lønninger, gir dette svært god kjøpekraft i enkelte andre land.

Det norske velferdssystemet er sårbart for høy innvandring. Det er derfor behov for å finne nye løsninger som kan sikre fortsatt gode velferdsordninger, samtidig som det reduserer muligheten for å eksportere velferdsordninger ut av landet. Det er derfor behov for å reforhandle EØS-avtalens bestemmelser knyttet til arbeids- og velferdsordninger.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Regjeringen har utvidet pleiepengeordningen slik at flere foreldre skal få mulighet til å pleie sine alvorlig syke barn.
  • Innført lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette gir mange mennesker med nedsatt funksjonsevne mer innflytelse over eget liv.
  • Personer over 26 år kan nå få hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere bevegelsesapparatet til dem som ikke kan bruke vanlige aktivitetshjelpemidler.
  • Regjeringen har styrket pårørendestøtten. En ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor dem som har et særlig tyngende omsorgsarbeid trer i kraft fra 1. oktober 2017. Etter bestemmelsen skal kommunene tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning.
  • Gjeninnført ordningen med støtte til PC fra folketrygden for skoleelever med lese- og skrivevansker.
  • Engangsstønaden ved fødsel og adopsjon er økt fra 35 263 kroner til 61 120 kroner, til foreldre som får barn uten å ha tjent opp rett til foreldrepenger.

  • Kontantstøtten er økt til 7500,- kroner per måned for å gi foreldre en større frihet i valg av omsorgsform i barnas andre leveår.
  • Innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Ingen familier skal betale mer enn 6 pst. av inntekten sin for en barnehageplass.
  • Innført en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt fra barnet er tre år. Familier med lav inntekt der foreldrene er med i introduksjonsordningen vil være omfattet av regelverket om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid.
  • Har styrket bostøtten for barnefamilier og andre store husstander. Boutgiftstaket er økt med 900 kroner for alle. I tillegg er det økt med ytterligere 2 000 kroner for hvert husstandsmedlem fra og med det andre til og med det femte. Endringene har ført til at 73 000 husstander fikk utbetalt mer bostøtte.

  • Barns inntekt skal ikke ha noen betydning for om familien kan få bostøtte. Barn kan dermed beholde egen inntekt og slippe å forsørge sin familie. Det anslås at endringen innebærer at om lag 1500 barnefamilier får mer bostøtte i 2017.

  • Bostøtteordningen har siden 2009 hatt en systemsvakhet ved at satsene for å beregne bostøtte ikke har holdt tritt med prisstigningen. Fra 2017 skal satsene i regelverket årlig justeres i takt med prisstigningen.