Norsk flagg og Nato-logo som puslespill. Illustrasjon.

Alliansepolitikk og NATO

Norge bør være et aktivt medlem og delta på felles trening og øvelser med styrker fra øvrige medlemsland. NATO har gradvis økt oppmerksomheten mot nordområdene. Det er i Norges interesse å videreutvikle og styrke denne tendensen. Militære øvelser bidrar til fellesskap og koordinering militære strategier og kapasiteter. Vi ønsker derfor økt treningsaktiviteter i Norge.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • sikre fortsatt norsk medlemskap og innflytelse i NATO gjennom aktiv deltakelse i politiske og militære fora
  • sikre en fortsatt sterk allianse med USA som vår næreste allierte
  • sikre at allierte fortsatt benytter Norge som øvingsland og oppmuntre våre viktigste allierte til forhåndslagring på norsk jord

NATO er hjørnesteinen i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norge bør være et aktivt medlem og delta på felles trening og øvelser med styrker fra øvrige medlemsland. NATO har gradvis økt oppmerksomheten mot nordområdene. Det er i Norges interesse å videreutvikle og styrke denne tendensen. Militære øvelser bidrar til fellesskap og koordinering militære strategier og kapasiteter. Vi ønsker derfor økt treningsaktiviteter i Norge.

Bilaterale forsterkningsavtaler vil også i fremtiden være en avgjørende del av norsk sikkerhetspolitikk. USA er Norges viktigste allierte. Det er derfor særlig viktig å videreføre og videreutvikle det strategiske partnerskapet med USA. Et viktig element i vårt partnerskap er fremskutt lagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Det er også viktig å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt å ha et effektivt etterretningssamarbeid.

USA retter i større grad politisk og militær oppmerksomhet mot andre områder og reduserer blant annet sin tilstedeværelse i Europa. Dette medfører at vi i større grad selv må være forberedt på å ivareta vår sikkerhet.

Nordsjøstrategien, som omfatter Storbritannia, Nederland, Tyskland, Danmark og Norge, innebærer økt satsing på flernasjonale løsninger ved anskaffelser, drift og vedlikehold, kommando- og kontrollsystemer, opplæring, trening og øving, og operasjoner for alle forsvarsgrener. Dette samarbeidet er svært positivt, men må ikke gå på bekostning av vårt samarbeid med USA.

Utviklingen av forsvaret i våre naboland har også betydning for Norge. Til tross for at Sverige og Finland står utenfor NATO, deler de nordiske landene et felles sett med verdier, noe som gjør forsvarssamarbeid naturlig. Noe av samarbeidet gjøres innenfor rammen av NATOs Partnerskap for Fred (PfP), men det er også viktig å styrke det nordiske samarbeidet.

Dette har vi gjort i regjering:

  • I tillegg til samarbeidet som skjer i NATO har Norge styrket det bilaterale forsvarssamarbeidet med nære allierte som Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike.

  • På forsvarsmateriellområdet har Norge et nært samarbeid med EU, gjennom i første rekke European Defence Agency (EDA). Vi deltar i flere arbeidsgrupper og på styrenivå, og bidrar også finansielt. Vi legger vekt på å videreføre dette samarbeidet som vil bidra til å styrke Europa som strategisk aktør, også innenfor NATO.

  • Vi bidrar med styrker fra Hæren til NATOs nye stående styrker i Baltikum og Polen (eFP) og stiller fartøy til de stående maritime styrkene, blant annet med en fregatt som kommandofartøy gjennom hele 2017. Norge har også deltatt med jagerfly til luftromsovervåking og -kontroll over Baltikum og Island.

  • I lys av russisk aggresjon mot Ukraina og oppfølging av alliansens vedtak fra toppmøtet i Wales i 2014, er norske bidrag og engasjement styrket. Norge bidrar tungt med luft-, sjø- og landstyrker i NATOs beroligelsestiltak, og har spilt en sentral rolle i å utvikle alliansens militære hurtigreaksjonsstyrker.

  • De siste årene har allierte avdelinger deltatt på en rekke større øvelser i Norge, og enda tettere samarbeid er under utvikling. Blant annet har det amerikanske marinekorpset (USMC) etablert et rotasjonsbasert nærvær for å kunne øve og trene mer systematisk sammen med norske og andre allierte styrker.

  • I 2018 vil NATO gjennomføre den største militærøvelsen på flere tiår i Norge og norske nærområder. Norge er vertsland for øvelsen. Utgangspunktet for øvelsen vil være kollektivt forsvar, som har vært en av regjeringens hovedprioriteringer i NATO.

  • Regjeringen har fått gjennomslag for viktige norske synspunkter, særlig knyttet til reform av NATOs kommandostruktur og fokus på alliansens maritime styrker og konsepter i den pågående omstillingen av NATO.