Forsvarets logo og riksvåpenet. Illustrasjonsfoto.

Det norske forsvar

Norge må reelt kunne avskrekke og kontinuerlig sikre herredømme over eget territorium. Forsvarsstrukturen må sikre vår evne til også å møte nye og uforutsette trusler, inkludert ulike angrep mot urbane strøk og infrastruktur.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • sikre at Forsvaret til enhver tid har nødvendig materiell og kompetent personell til å løse pålagte oppgaver
  • begrense norsk deltakelse i utenlandsoppdrag
  • sikre at Forsvaret gjennom verneplikt, førstegangstjeneste og verving har et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag for å løse pålagte oppgaver
  • sikre at befalskorpset får forutsigbare arbeidsforhold og utdanningsløp, at merbelastninger gis rimelig kompensasjon
  • at økonomiske rammer og bemanning må dimensjoneres i henhold til oppgaver
  • arbeide for at NATOs ambisjoner om å bruke 2 % av BNP oppfylles
  • øke utholdenhet og kapasitet i Hæren
  • revurdere dagens ordning hvor Forsvarssjefen er integrert med Forsvarsdepartementet
  • styrke cyberforsvaret
  • redusere støttefunksjoner for å bedre den operative evnen
  • sikre en stabil tilstedeværelse av militære styrker i nordområdene
  • at Forsvarets ressurser fleksibelt skal kunne støtte andre etater i kriser
  • sikre et moderne kampflyvåpen
  • at beredskap og responstid forbedres og at våre styrker er reelt tilgjengelige ved behov
  • innføre et system for måling av operativ evne
  • sikre tilfredsstillende treningsstandard både blant tjenestegjørende og reservestyrker
  • sikre tilfredsstillende treningsstandard og beredskap i Heimevernet
  • etablere et bredt sammensatt Nasjonalt Sikkerhetsråd med sikte på en mest mulig effektiv løpende håndtering av grensesnittet mellom sikkerhets- og forsvarspolitikken, og mellom fagmilitære råd og politiske beslutninger
  • at større investeringer må finansieres utenfor det ordinære forsvarsbudsjett
  • opprette et materiellanskaffelses fond
  • ikke tillate synlige religiøse, ideologiske eller politiske symboler som del av Forsvarets uniformer
  • at staten skal opprettholde eierskapet over sentral norsk forsvarsindustri

Trusselbildet kan endres raskere enn vår evne til å forsvare oss. Det krever et fleksibelt og raskt mobiliserbart forsvar. Verneplikten gjelder for alle norske statsborgere. Antallet som får mulighet til å avtjene førstegangstjenesten, bør økes. Verneplikten gir Forsvaret en forankring i hele folket, bidrar til forsvarsviljen, og tydeliggjør at forsvaret av landet er en grunnleggende og felles oppgave. Samarbeidet med organisasjoner som bidrar til forsvarsevne og vilje skal fortsette. Særlig bør samarbeidet med reserveoffiserer vektlegges.

Norges evne til å håndtere en provokasjon eller aksjon mot norsk territorium styrkes gjennom den vedtatte langtidsplanen. Målet må være reelt å kunne avskrekke og kontinuerlig sikre herredømme over eget territorium. Forsvarsstrukturen må sikre vår evne til også å møte nye og uforutsette trusler, inkludert ulike angrep mot urbane strøk og infrastruktur. Cyberforsvaret vil spille en nøkkelrolle i denne sammenheng. Hybrid krigføring er en konfliktform vi ser stadig mer av i våre nærområder. Etterretningstjenesten må derfor gis mandat og ressurser som gjør det mulig å motvirke og avsløre denne formen for krigføring.

Forsvaret må kunne håndtere terrortrusler mot blant annet informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kraftforsyning, transport, forsyninger, olje- og gassvirksomhet, smittevern og vannforsyning. Samfunnsutviklingen viser at vi står foran nye former for risiko, sårbarhet og trusler. Det krever årvåkenhet og stadig tilpasning av sikkerhetstiltak og beredskap. Samarbeidet med justismyndighetene bør utvides og forsterkes. Et mer fleksibelt Heimevern vil også bidra til å styrke denne beredskapen.

Det er nødvendig med søkelys på alle aspekter ved samfunnssikkerheten. Vi vil derfor arbeide aktivt for at Norge skal kunne møte det nye trusselbildet gjennom gode beredskapsplaner, nødvendig verneutstyr, materiell og personell.

Forsvaret må ha en betydelig tilstedeværelse i Nord-Norge og i nordområdene. Beredskap i nord krever moderne og avanserte våpensystemer som har avskrekkende effekt. Øvelsesaktiviteten bør intensiveres.

Befalskorpset er en av Forsvarets viktigste ressurser. For å sikre rekruttering og motiverte elever må slik utdannelse gjøres relevant for militær tjeneste, men samtidig gi kunnskap som på et senere tidspunkt også kan benyttes i det sivile liv.

Veteraner har påtatt seg ekstraordinære belastninger for samfunnet. Det skal anerkjennes, og veteranenes særskilte behov for oppfølgning skal ivaretas.

Heimevernet er en viktig del av det norske forsvar, og bør inngå som en integrert del av forsvarsstrukturen. Samarbeid med politiet er også et viktig supplement til beredskapen.

Forsvarets økonomi må styrkes. NATOs mål om å benytte 2 % av BNP på forsvar må nås så snart som mulig, og senest i 2024.

Forsvaret står overfor store materiellinvesteringer i form av nye kampfly, ubåter og overvåkingsfly. Det bør vurderes å fullfinansiere slike anskaffelser utenfor det ordinære forsvarsbudsjettet. Dette kan gjøres ved å opprette et «Forsvarets materiellanskaffelsesfond». Penger til et slikt fond vil bli trukket ut av Statens Pensjonsfond og avkastningen vil bli dedikert til nye anskaffelser i Forsvaret. Et slikt fond på eksempelvis 100 milliarder kroner vil potensielt frigjøre 2–3 milliarder kroner til Forsvarets operative drift.

Forsvarets operative evne er avgjørende for forsvaret av Norge. Denne er i dag vanskelig å måle. Det bør derfor innføres et system som muliggjør dette. Det bør omfatte klare mål for reaksjonstid, utholdenhet, mobilitet og tilstandsavklaring. Gjennom systemoppbygging som i tillegg tar utgangspunkt i klartidsøvelser, mønstringer og øvelser som strekker seg over tid, vil man få en bedre gjennomgang av de faktisk tilgjengelige kapasiteter og operativ evne.

Forsvarets hovedoppgave er å beskytte landets suverenitet, og er samfunnets skarpeste sikkerhetspolitiske verktøy. Uniformene i Forsvaret representerer en verdinøytral og udiskutabel lojalitet til forsvaret av Norge og våre forpliktelser i NATO. Det betyr at uniformen og fremferd skal være identisk og at enhver form for religiøs, politisk eller ideologisk markering ikke skal forekomme. Det betyr at dagens uniformsreglement må endres.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Da Norge innførte allmenn verneplikt 1. januar 2015, ble vi det første NATO-landet som gir både menn og kvinner lik plikt til å verne om sitt land.

  • Regjeringen har økt forsvarsbudsjettet hvert år i perioden og har forpliktet seg til en ytterligere vesentlig styrking i årene som kommer.

  • Med grunnmuren på plass får vi et bærekraftig og leveransedyktig forsvar hvor aktiviteten og investeringene skal øke ytterligere i årene fremover. Forsvarsbudsjettet har økt fra 44,2 milliarder kroner i 2013 til 51,2 milliarder kroner i 2017.

  • Gjennom tiltakspakken på over 300 mill. kroner i 2016, har Marinens og Kystvaktens fartøyer fått en betydelig bedret teknisk status, og derved økt seiling og et aktivitetsnivå som er det høyeste på flere tiår.

  • Regjeringen følger opp den vedtatte langtidsplanen med en kraftig bevilgningsøkning i 2017, med en styrking på 2,2 milliarder kroner.

  • Det er vedtatt en ny enhetlig militærordning (personell- og befalsordning) og en innføring av spesialistkorps etter NATO-standard.

  • En langt større del av Forsvarets operative aktiviteter gjennomføres nå i nord.

  • Vi har fra 2016 økt bevilgningen slik at de maritime patruljeflyene flyr flere og lengre tokt. Fra 2016 etablerte og finansierte vi en ordning med permanent tilstedeværelse med ubåt i nord.