Soldater med våpen. Illustrasjonsfoto.

Forsvar og sikkerhet

Norge må i første omgang kunne håndtere en eventuell krise i landet og i nordområdene med egne ressurser. Allierte mottak må sikres gjennom vår evne å opprettholde suverenitet i en innsettelsesfase.

Partiprogram 2017 - 2021

Ivaretakelse av innbyggernes sikkerhet er en av statens grunnleggende og viktigste oppgaver.

Forsvarets struktur baseres på vedtatt Langtidsplan for Forsvaret (2017–2020). Forsvarspolitikken fastsettes ut fra trusselbildet og langsiktige sikkerhetspolitiske behov. Sikkerhetspolitikken må ses i et bredt perspektiv hvor både potensielle konfliktscenarioer, alliansetilhørighet og politiske hensyn må legges til grunn.

Økende aktivitet i arktisk gjør at våre havområder blir stadig mer strategisk viktig. Russlands militære opprustning og økende aktivitet langs norskekysten understreker dette. Norges fiskeriressurser og forekomstene av olje og gass i de samme havområdene gjør at norsk militær tilstedeværelse er påkrevet.

Norge må i første omgang kunne håndtere en eventuell krise i landet og i nordområdene med egne ressurser. Allierte mottak må sikres gjennom vår evne å opprettholde suverenitet i en innsettelsesfase.

Forsvarsstrukturer er tidkrevende å endre, men sikkerhetsbildet kan endre seg raskt. De senere års utvikling bekrefter dette. Strukturene som er bygget opp og kapasiteter som implementert, må derfor være fleksible.

Internasjonal terrorisme representerer en ny dimensjon i de sikkerhetspolitiske vurderingene. Videre utgjør spredning av masseødeleggelsesvåpen uforutsigbarhet. Trusselvurderinger som er foretatt, viser at også vårt land er utsatt.

Terror rammer tilfeldig og på tvers av landegrenser. Dette har bidratt til intensivert internasjonalt samarbeid. Det er viktig at Norge tar aktiv del i dette samarbeidet bilateralt, gjennom NATO og andre etablerte mekanismer for utveksling av informasjon. Cyber-forsvaret bør derfor styrkes utover det som ligger i den vedtatte langtidsplanen.

Økt globalisering har også gitt nye utfordringer som spredning av epidemiske sykdommer, organisert kriminalitet og islamsk fundamentalisme. Den teknologiske utviklingen bidrar til å gjøre verden mindre, noe som skaper utfordringer og muligheter.

Etableringen av ISIL har vist at islamsk fundamentalisme har ekspansive ambisjoner. Islamister søker allianser med mål om å bekjempe dem som defineres som vantro og felles fiender. Dette gjør trusselen fra ekstremister enda større og farligere enn tidligere. Norge må bidra til bekjempelse av islamsk ekstremisme og jihadisme.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Da Norge innførte allmenn verneplikt 1. januar 2015, ble vi det første NATO-landet som gir både menn og kvinner lik plikt til å verne om sitt land.

  • Regjeringen har økt forsvarsbudsjettet hvert år i perioden og har forpliktet seg til en ytterligere vesentlig styrking i årene som kommer.

  • Med grunnmuren på plass får vi et bærekraftig og leveransedyktig forsvar hvor aktiviteten og investeringene skal øke ytterligere i årene fremover. Forsvarsbudsjettet har økt fra 44,2 milliarder kroner i 2013 til 51,2 milliarder kroner i 2017.

  • Gjennom tiltakspakken på over 300 mill. kroner i 2016, har Marinens og Kystvaktens fartøyer fått en betydelig bedret teknisk status, og derved økt seiling og et aktivitetsnivå som er det høyeste på flere tiår.

  • Regjeringen følger opp den vedtatte langtidsplanen med en kraftig bevilgningsøkning i 2017, med en styrking på 2,2 milliarder kroner.

  • Det er vedtatt en ny enhetlig militærordning (personell- og befalsordning) og en innføring av spesialistkorps etter NATO-standard.

  • En langt større del av Forsvarets operative aktiviteter gjennomføres nå i nord.

  • Vi har fra 2016 økt bevilgningen slik at de maritime patruljeflyene flyr flere og lengre tokt. Fra 2016 etablerte og finansierte vi en ordning med permanent tilstedeværelse med ubåt i nord.