Soldater. Illustrasjonsfoto.

Internasjonale operasjoner

Norske styrker i utlandet må sikres nødvendig og hensiktsmessig militært materiell, herunder pansrede kjøretøy som gjør det mulig å gjennomføre oppdragene trygt og effektivt.

Partiprogram 2017 - 2021

Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk skal sikre norske interesser. Forsvarets primære oppgave er derfor å forsvare eget territorium og NATOs medlemsland. Norge bør i begrenset grad delta i internasjonale militære operasjoner. Erfaringer har vist at bruk av militærmakt ikke skaper forsoning, fred og stabilitet. En forutsetning for et norsk engasjement er at mandatet er utformet slik at styrken har mulighet til å løse oppdraget og at de er tidsbegrensede. Videre må det skje innenfor definerte rammer, med klare mål og en tydelig exit-strategi. Kostnadene ved slike operasjoner skal bevilges særskilt. Bidragene må være forutbestemt i omfang og oppdragets resultater må vurderes gjennom operasjonens forløp. Alle oppdrag må være forankret i et tydelig FN-mandat.

Samhandling med utenlandske allierte styrkes gjennom felles trening og operasjoner og er avgjørende for å sikre høy kvalitet på norske bidrag i internasjonale operasjoner. Norske styrker i utlandet må sikres nødvendig og hensiktsmessig militært materiell, herunder pansrede kjøretøy som gjør det mulig å gjennomføre oppdragene trygt og effektivt.

Personell som frivillig tegner kontrakt for deltakelse i Norges kontingenter til internasjonale styrker for FN og/eller NATO, må kunne få kontrakter av mer enn ett års varighet og få anledning til ytterligere kontraktsfornyelse ved skikkethet og behov. Dette vil sikre større innslag av mer erfarent og modent personell. Det er viktig at forsvarets veteraner gis den anerkjennelsen de fortjener for arbeidet de gjør på vegne av den norske stat. Skadde veteraner og deres pårørende skal gis oppfølgning og støtte slik at de ikke opplever byråkrati og skjemavelde som en merbelastning. Norske soldater som blir psykisk eller fysisk skadet i tjeneste for Norge, skal bli ivaretatt både medisinsk og økonomisk. De skal også bli tilbudt tilpasset oppfølging i forhold til arbeid eller utdanning.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Vi bidrar med styrker fra Hæren til NATOs nye stående styrker i Baltikum og Polen (eFP) og stiller fartøy til de stående maritime styrkene, blant annet med en fregatt som kommandofartøy gjennom hele 2017. Norge har også deltatt med jagerfly til luftromsovervåking og -kontroll over Baltikum og Island.

  • I lys av russisk aggresjon mot Ukraina og oppfølging av alliansens vedtak fra toppmøtet i Wales i 2014, er norske bidrag og engasjement styrket. Norge bidrar tungt med luft-, sjø- og landstyrker i NATOs beroligelsestiltak, og har spilt en sentral rolle i å utvikle alliansens militære hurtigreaksjonsstyrker.

  • Med ett delvis unntak er alle bidragene til internasjonale operasjoner tilleggsfinansiert i tråd med regjeringsplattformen. De har derfor ikke gått utover annen aktivitet i Forsvaret.

  • Regjeringens politikk knyttet til anerkjennelse og ivaretakelse av personell i internasjonale operasjoner involverer syv departementer og et samarbeid på tvers av samfunnssektorer. De aller fleste av oppfølgingsplanens 27 tiltak er på det nærmeste ferdigstilt. Tiltakene er rettet mot personellet og deres familier, i tillegg til kommunikasjon, informasjon, kompetanse og koordinering fra myndighetsnivå via fylkesnivå og til kommunalt nivå. En mulig ny ordning for krigspensjon er under utredning.