Kvinnelig lege med pasient. Illustrasjonsfoto.

Foto: FrP - Colourbox

Primærhelsetjenesten

Flere behandlingsplasser og styrking av skolehelsetjenesten og bedring av kommuneøkonomien er nødvendig for å kunne forebygge og for å kunne sette inn hjelp tidlig.

Primærhelsetjenesten er særdeles viktig i folks hverdag og vil bli enda viktigere i årene som kommer, blant annet for å møte den demografiske utviklingen i befolkningen.

Flere av oss får livsstilssykdommer, flere får kroniske sykdommer og flere lever lenger. Kommunene er nødt til å ha kompetanse for å møte denne utviklingen. Mange sliter også med rusproblemer og psykisk sykdom.

Den satsingen som FrP har startet i regjering er viktig. Flere behandlingsplasser og en styrking av skolehelsetjenesten og bedring av kommuneøkonomien er nødvendig for å kunne forebygge og for å kunne sette inn hjelp tidlig.


Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • styrke primærhelsetjenesten
  • evaluere og reforhandle dagens fastlegeordning med sikte på å innføre refusjon etter antall behandlede pasienter
  • avvikle dagens hjemmelsordning for fysioterapi og kiropraktikk
  • stimulere til at flere fastleger finner det formålstjenlig å ha kveldsåpent for å avlaste legevakten
  • sikre skolehelsetjenesten og et godt helsetilbud til foreldre/barn
  • utvikle helsestasjonen og skolehelsetjenesten til å jobbe mer forebyggende
  • sikre systemer for utveksling av nødvendige journalopplysninger
  • styrke jordmortjenesten
  • oppheve taket for antall bytter av fastlege

Primærhelsetjenesten er viktig i forebygging og behandling av sykdommer. Helse- og omsorgstilbudet som det offentlige har finansieringsansvar for, skal være faglig forsvarlig og av god kvalitet.

Legetjenestene skal organiseres slik at pasientene selv skal kunne velge hvilken lege de mottar tjenester fra. I et slikt system vil legen få betalt for det arbeidet som utføres, og ikke ut fra hvor mange personer legen har på sin liste. Systemet vil også ivareta studenter eller andre som får behov for å konsultere lege under midlertidig opphold på andre steder enn der de under dagens ordning har sin fastlege.

Det er viktig at primærlegene i større grad enn i dag også driver med oppsøkende virksomhet mot de yngste og eldste. Primærlegene må også foreta en grundig vurdering av pasienter før de eventuelt henviser videre til spesialisthelsetjenestene.

Kommunene må sikre gode legevakttjenester som kan behandle akutte tilstander som skjer utenom legekontorenes vanlige åpningstid. Det er behov for å se på takstsystemet og hva som er til hinder for at legen reiser hjem til enkelte pasienter, fremfor at dårlige pasienter må hentes med ambulanse og fraktes til legevaktsentralen.

For å sikre større valgfrihet for pasienter med behov for fysioterapitjenester vil vi avvikle dagens ordning med fysioterapihjemler. Likestilling av offentlig godkjente fysioterapeuter vil gi større mangfold og bredde i tilbudet, samtidig som det bidrar til kortere ventetid for brukerne.

Det er viktig å få etablert helhetlige behandlingskjeder. En viktig forutsetning for å lykkes med dette er at finansieringen kommer fra staten gjennom hele behandlingsforløpet uansett om tilbudet gis av det offentlige eller private, og om det skjer i primærhelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten.

Kommunene mangler et helhetlig tilbud når det gjelder habilitering og rehabilitering. Vi vil styrke det tverrfaglige samarbeidet og samarbeidet mellom forvaltningsnivåene, slik at oppmerksomheten rettes mot pasienten som et helt menneske.

Det er behov for å få på plass IKT-systemer for utveksling av nødvendige journaldata. I de tilfellene hvor helse- og omsorgsinstitusjoner benytter ulike journalsystem, må man til pasientenes beste, sørge for at det benyttes systemer som «snakker sammen».

Samtidig er det behov for bedre sikkerhet mot journalsnoking.


Dette har vi gjort i regjering:

  • Vedtatt Kompetanseløft 2020, regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Planen består av om lag 50 tiltak med en samlet bevilgning på rundt 1,2 milliarder kroner.

  • Arbeider med en forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i den kommunale fysioterapitjenesten. Formålet er å gi kommunen tydeligere hjemmel for styring av den kommunale fysioterapitjenesten.

  • Lagt frem Norges første ungdomshelsestrategi (#Ungdomshelse).

  • Gjennomfører en pilot med primærhelseteam. Ved å arbeide i team kan kommunene tilby et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene.

  • Vedtatt endringer i fastlege- og abortforskriften. Det betyr at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort, men gjøre nødvendige undersøkelser og sende de medisinske opplysningene sammen med kvinnens begjæring om abort til sykehuset.

  • Lagt frem stortingsmelding om primærhelsetjenesten og Kompetanseløft 2020, med tiltak for å styrke tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten.

  • Innført rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

  • Innført HPV-vaksine for jenter opp til 26 år fra 2016. HPV-vaksine for gutter er varslet innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet fra skoleåret 2018/2019.

  • Vedtatt ny og forenklet forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i hele helse- og omsorgstjenesten.