Frustrert mann på benk med hodet i hendene. Illustrasjonsfoto.

Foto: FrP - Colourbox

Psykisk helse

FrP vil styrke tilbudet innen psykisk helse.

Det er viktig for Fremskrittspartiet å styrke tilbudet innen psykisk helse. Det har også vært en av de store satsingene for helsepolitikken med FrP i regjering.

Arbeidet er fulgt opp på en rekke områder. Blant annet er det bevilget økte midler til kommunenes psykiske helsearbeid, styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten og lagt til rette for flere psykologer i kommunene. Det er nødvendig for å kunne komme inn tidlig og bidra til å løfte enkeltmennesker slik at de får hjelp raskt.

For FrP er forebygging og tidlig innsats svært viktig. For å lykkes med arbeidet med psykisk helse er vi avhengige av at enkeltindivider blir sett og lyttet til. Derfor er økte bevilgninger innenfor dette feltet helt nødvendig, og vi vil fortsette dette arbeidet også de neste fire årene.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • likebehandle offentlige og private tjenestetilbydere
  • styrke forebyggingsarbeidet også gjennom skolehelsetjenesten
  • sikre nok kapasitet i behandlingsforløpet
  • sikre psykologtjenesten i kommunene
  • styrke tilbud om psykiatriambulanser
  • ha en gjennomgang av finansieringsordningen for barne- og ungdomspsykiatrien
Fremskrittspartiet er bekymret over at stadig flere, også mange unge, sliter med psykiske plager og sykdom. Vi prioriterer derfor en styrking av tilbudet innen psykisk helse. Fortsatt er det for mange som faller ut av utdanningsløp og arbeidsliv som følge av sine plager. Behandlingstilbudet må tilpasses den enkelte pasient.

Mange av de som i dag sliter med psykisk sykdom, bør behandles utenfor institusjon gjennom tett faglig oppfølging. Samtidig må det være tilstrekkelig kapasitet for de pasientene som har behov for institusjonsopphold. Personer med langvarige alvorlige psykiske sykdommer skal ha anledning til å ha åpen plass på psykiatrisk institusjon.

Et differensiert tilbud er avgjørende for å redusere bruk av tvang og tung medisinering i psykiatrien. I dag nedprioriteres tidlig oppfølging og behandling av kommunene, fordi de økonomiske rammene er for små. Derfor er det nødvendig med en endring av finansieringssystemet slik at pengene følger den enkelte pasient til behandlingsstedet og på denne måten sikre pasientens grunnleggende rettigheter.

Det må være en selvfølge at både private og offentlige tjenestetilbydere kan benyttes i behandlingsforløpet, både for å redusere ventetidene og for å få på plass mangfoldet og en sunn konkurranse basert på kvaliteten i tjenestene som pasientene skal motta.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Det arbeides med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

  • Regjeringens satsing på rus og psykisk helse gir resultater. Etter åtte år med nedgang i kommunens innsats, har vi de siste to årene sett en vekst på over 1500 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.

  • Styrket kompetansen i de kommunale tjenestene ved å innføre krav om psykologkompetanse fra 2020. For å få flere psykologer i kommunene er det innført et eget rekrutteringstilskudd. Det er nå 287 kommuner/bydeler som mottar tilskudd til 503 psykologstillinger.
  • Innført krav til tidlig varsling og styrket samhandling om pasienter som er innlagt i psykisk helsevern.

  • Innfører fritt behandlingsvalg innen blant annet psykisk helsevern.

  • Omgjort den rødgrønne regjeringens forslag om å avvikle tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen, og sikret med det videre satsing på å styrke læringsmiljø, tidlig innsats og kompetanse om psykisk helse i skolen.

  • Oppnevnt lovutvalg som skal se på tvangsregelverket i hele helse- og omsorgstjenesten, samt etablert kvalitetsindikatorer for bruk av tvang som gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

  • Utvidet den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp til døgnopphold til også å omfatte mennesker med psykiske helseproblemer, slik at ikke diagnosen din alene stenger deg ute fra et godt tjenestetilbud.

  • Fått vedtatt at psykologer skal ha samme adgang til å skrive henvisninger som fastleger.

  • Gitt alvorlig syke pasienter rett til egen kontaktlege.

  • Innført pakkeforløp for psykisk helse for å sikre forutsigbart behandlingsløp uten unødvendig venting.

  • Etablert et folkehelseprogram, og fordelt tilskuddsmidler i 2017 til fem fylker for å forebygge blant annet psykiske problemer.

  • Lagt frem Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014 - 2017. Det overordnede målet med behandlingsplanen er å redusere omfanget av selvmord og selvskading i befolkningen.

  • Gitt helseforetakene i oppdrag å etablere legemiddelfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern. Dette er nå på plass i alle regioner.

  • Styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over en milliard. Da denne regjeringen overtok, hadde det vært en nedgang på 9 årsverk i denne tjenesten fra 2012-2013. Utviklingen er snudd og samlet har det vært en økning på 974 årsverk fra 2013-2017.