Skilt til sykehus. Illustrasjonsfoto.

Foto: FrP

Sykehus og legevakt

Det skal være et helhetlig helsetilbud i hele landet basert på faglige kriterier. Helsekøene skal videre ned.

Fremskrittspartiet gikk til valg på å redusere helsekøene. Vi ønsket å ta i bruk all kapasitet i hele helsenorge, både private og offentlige institusjoner. Pasienten skal kunne velge hvilken institusjon de vil bli behandlet ved, og offentlig finansiering følger pasienten enten valget blir behandling ved offentlig eller privat sykehus.

Den ledige kapasiteten hos landets behandlingssteder varierer fra sted til sted, og et fritt brukervalg gir mulighet for å velge behandling der ventetiden er kortest.

Når vi nå har styrt landet i snart fire år, så er det 70.000 færre som står i helsekø, og ventetiden er redusert. Dette er resultater Fremskrittspartiet er stolte over, og vi vil fortsette arbeidet for å redusere helsekøene ytterligere.

Program 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • nedlegge de regionale helseforetakene
  • likebehandle offentlige og private sykehus
  • styrke brukermedvirkningen og valgfriheten i spesialisthelsetjenesten
  • øke midlene til medisinsk forskning
  • øke andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) til minimum 60 %
  • desentralisere det vi kan, og sentralisere det vi må
  • styrke Oslo Cancer Cluster

Fremskrittspartiet vil endre organiseringen av sykehustjenestene ved å avskaffe de regionale helseforetakene, og fordele oppgavene mellom en nasjonal styringsenhet og de enkelte helseforetakene. Det skal være et helhetlig helsetilbud i hele landet basert på faglige kriterier.

De lokale helseforetakene skal være selvstendige driftsenheter som legger opp sin virksomhet i tråd med etterspørselen og styringssignalene fra staten. Vi mener at sykehusene må få betalt en statlig stykkpris som gir økonomiske incentiver for pasientbehandling, slik at den enkelte pasient settes i sentrum, og de uverdige helsekøene kan fjernes.

De regionale helseforetakene er et unødvendig mellomledd som fører til ansvarsfraskrivelse og unødvendig byråkrati, og må derfor avskaffes. Oppgavene skal fordeles mellom staten og de lokale helseforetakene (sykehus). Dette for å sikre alle pasienter gode og likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted.

Effektive behandlingskjeder og helhetlige pasientforløp forutsetter helhetlige pasientfinansieringsforløp uavhengig av hvem som utfører tjenesten. Samtidig er det nødvendig å sørge for at finansiering av akuttfunksjoner, utdanning for helsepersonell og forskning gjøres gjennom øremerkede tilskudd.

Norges geografi med store avstander og manglende infrastruktur tilsier en desentralisert spesialisthelsetjeneste. Vi kan derfor ikke støtte en omfattende nedbygging av lokalsykehusene. Det er et mål å gi likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted enten det er akutt eller kronisk sykdom.

Utvikling av nye distriktsmedisinske sentra med døgnkontinuerlig legevakt og spesialistpoliklinikk på dagtid kan gi bedre behandling til flere, men må ikke hindre pasienter som trenger sykehusbehandling i å få dette innen rimelig reiseavstand. For å gi pasienten et best mulig tilbud, og for å stabilisere og starte behandlingen av alvorlig skadde som trenger behandling ved større sykehus, bør lokalsykehus ha et minimum av behandling som sikrer døgnkontinuerlig akuttberedskap. Det må legges til rette for kompetanseheving for den nye legespesialiteten i akuttmottak.

Vi ønsker at offentlige og private helsetjenester skal likebehandles juridisk og økonomisk for å kunne konkurrere på like vilkår. Pasientene skal etter å ha fått innvilget en bestemt helsetjeneste av det offentlige, selv ha rett til å velge hvilken tjenesteleverandør de ønsker å benytte. Pasientene skal også kunne velge godkjente helsetilbud i utlandet.

Helsepersonell skal i størst mulig grad brukes til pasientbehandling, og støttefunksjoner skal i størst mulig grad ivaretas av andre faggrupper.

Vi ønsker å investere mer i sykehusutstyr og sørge for at vi utnytter de mulighetene som teknologien gir oss til å arbeide mer effektivt. For eksempel kan telemedisin utnyttes i større grad for å få til samarbeid mellom sykehusene og i utførelsen av fjernoperasjoner.

Det er et nasjonalt ansvar å sørge for at sykehusene har helhetlige og felles IKT-systemer som sikrer god, trygg og effektiv informasjonsflyt på tvers av helseforetakene og for hele helse og omsorgssektoren.

Norge har en unik mulighet til å satse på kunnskap og utvikling, og vi vil derfor styrke innsatsen når det gjelder medisinsk forskning vesentlig. Det er spesielt viktig å prioritere stamcelleforskning.

Legespesialister i privat praksis som har avtale med helseforetak representerer en viktig og effektiv del av spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker å utvide omfanget av avtalespesialister og de diagnosene de kan behandle.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Historisk lave ventetider på sykehusene. Ned 40% innen rusbehandling.

  • Styrket sykehusenes økonomi med 9 milliarder kroner.

  • Sørget for at helseregionene tar i bruk ledig kapasitet hos private.

  • Økt innsatsbasert finansiering i helsesektoren fra 40 prosent til 50 prosent. Dette betyr sterkere satsning på sykehusene og kortere helsekøer.

  • Lagt frem årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet.

  • Innført egen spesialitetsutdanning i akutt- og mottaksmedisin.

  • Redusert helsekøene med 70 000 personer.

  • Sikret gjennomføring av flere store nye sykehusbyggprosjekter som bidrar til å styrke kvaliteten i tjenesten.

  • Kreftomsorg- og behandling forbedres ved at det etableres diagnosesentre i alle helseregioner.

  • Innført fritt behandlingsvalg slik at langt flere får et bedre helsetilbud, kortere ventetid og valgfrihet.

  • Gitt alvorlig syke pasienter rett til egen kontaktlege.

  • Innført pakkeforløp for kreft, hjerneslag, psykisk helse og rus for å sikre forutsigbar behandlingsløp uten unødvendig venting.