Muslimsk mann som leser koranen. Illustrasjonsfoto.

Foto: FrP - Colourbox

Innvandringspolitikk

Det norske velferdssamfunnet er helt avhengig av en streng og ansvarlig innvandringspolitikk. Vi må sikre en god integrering av de som skal bosettes i Norge, samt en rask uttransportering av dem som ikke har grunnlag for opphold.  

Det norske velferdssamfunnet er helt avhengig av en streng og ansvarlig innvandringspolitikk. 

Fremskrittspartiet vil avvikle dagens asylinstitutt, og innføre et nytt og mer rettferdig system som gjør at flyktninger slipper å betale alt de eier til menneskesmuglere og risikere livet på ferden til Europa.

Vår løsning - FrP-modellen - er å opprette asylsentre i Afrika og Asia. Da vil flyktningene kunne søke asyl fra sitt eget nærområde mens de er under beskyttelse. Flere europeiske land tar nå til orde for en slik modell, som vil sikre et mer moderne, effektivt og humant asylinstitutt.

Flyktninger som blir reddet i Middelhavet bør transporteres tilbake til landene de reiste fra, noe som også vil virke preventivt og hindre at flyktninger legger ut på livsfarlige seilaser.


Partiprogram 2017 - 2021

Med innvandrere forstår vi personer som kommer til Norge for å søke langvarig opphold. Med flyktninger forstår vi personer som tilfredsstiller de krav som FNs flyktningkonvensjon stiller for å gi rett til opphold i Norge. Asylsøkere er mennesker som selv oppsøker Norge for å søke asyl. Asylsøkere som får avslag, er å betrakte som ulovlige innvandrere. Personer som får oppholdstillatelse som et ledd i familiegjenforening eller på humanitært grunnlag, er etter vår oppfatning ikke flyktninger, men innvandrere.

Migrasjonsstrømmen i 2015 avslørte med all mulig tydelighet at dagens asylsystem ikke er bærekraftig verken utfra et økonomisk, demografisk, sosialt, sikkerhetspolitisk eller humanitært perspektiv. Samtidig viser FNs befolkningsprognoser en betydelig vekst de neste tiårene. De økte migrasjonsutfordringene dette kan medføre danner derfor også grunnlag for å endre dagens asylsystem.  

Fremskrittspartiet vil:

  • Utrede et nytt asylsystem for å erstatte dagens asylinstitutt.
  • Tolke dagens asylregelverk på strengeste måte.
  • Øke ressursbruken til flyktninghjelp i nærområdene.
  • Ha en integreringspolitikk som bygger på norske regler, normer og verdier.
  • Innføre kommunal vetorett ved etablering av asylmottak.
  • Begrense familieinnvandringsordningen.
  • At dem som kommer gjennom familieinnvandring, ikke gis rett til ny eller videre familieinnvandring.
  • Innføre språk- og kunnskapstester som voksne familieinnvandrere må bestå i hjemlandet før de kan få opphold i Norge.
  • Ha respekt for kirkerommet, men ikke akseptere kirkeasyl.
  • At mottak og bosetting av flyktninger må avgjøres av den enkelte kommune.
  • Gå kritisk gjennom støtteordninger til organisasjoner hvor etnisk bakgrunn er kriterium for medlemskap.
  • Skjerpe regelverket og bøtelegge transportører som bringer asylsøkere uten identitetspapirer til Norge.
  • Ha obligatorisk helsekontroll for innvandrere og asylsøkere fra områder med stor sykdomsrisiko.
  • Sikre effektiv uttransportering av personer uten lovlig opphold i Norge.
  • Nekte oppholdstillatelse for personer som bevisst skjuler sin identitet.
  • At religiøse ledere ikke inkluderes i spesialistkvoten.
  • Bidra til integrering i arbeidslivet gjennom å sørge for rask, effektiv og rettferdig godkjenning av innvandreres utdanning og kompetanse.

Dagens asylsystem bidrar til menneskesmugling, er ineffektivt, urettferdig og etterlater millioner av mennesker i den ytterste nød. Det kan også bidra til fremmedfrykt, terror og økte konflikter i Norge og Europa. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å innføre et nytt og mer rettferdig og humant internasjonalt asyl- og flyktningesystem som sikrer en begrenset og kontrollert asylinnvandring hvor nasjonalstatene har kontroll over antall asylsøkere. En mulig modell er at alle søknader om asyl kun realitetsbehandles i trygge asylsentre i nærområdene. Et styrt og begrenset antall asylsøkere gis rett til asyl i Norge eller i et annet trygt tredjeland etter at søknaden er behandlet og identiteten er avklart. I det nye systemet vil retten til å søke asyl i Norge opphøre og erstattes av et kvotebasert system fra nye asylsentre i trygge områder i nærområdene. 

Norge skal ha full nasjonal kontroll på antall asylsøkere som Stortinget kan fastsette i form av en kvote. De som ikke får innvilget asyl, tilbakeføres til hjemlandet eller til et trygt tredje land. Enslige mindreårige asylsøkere som ikke gis rett til asyl i Norge, bør returneres til omsorgssentre i hjemlandet eller et trygt tredjeland. Ved en slik ordning kan Norges overføringer til flyktninger i nærområdene økes fra dagens nivå. I tillegg bør en større del av bistandsbudsjettet gå til humanitært arbeid i nærområdene og migrasjonsforebyggende tiltak, og drift av asylsentre i bistandsland og nærområder.

I den grad et nytt system krever endringer i Norges tilknytning til det internasjonale asyl- og flyktningeavtaleverket, bør avtaleverket revideres, slik at juridiske forhold som er utarbeidet for en helt annen tid, ikke bidrar til å hindre gode politiske løsninger tilpasset dagens situasjon.

Dette innebærer at det kommuniseres klart til omverden at Norge har som intensjon å oppheve retten til å søke asyl i Norge, og at dagens asylregelverk skal tolkes på strengeste måte ved å ta hensyn til «første trygge asyllandprinsippet». Det betyr at Norge i henhold til utlendingslovens § 32 kan nekte å realitetsbehandle en asylsøknad dersom søkeren har reist til Norge via trygt tredjeland. Det betyr også at Norge bør åpne opp for returer til trygge tredjeland i asylsøkeres nærområder.

Så lenge det befinner seg innvandrere som ikke kvalifiserer til opphold eller som mangler oppholdstillatelse i Norge, er det viktig å uttransportere. Vi må derfor effektivisere rutinene for dette. Dette kan gjøres gjennom avtaler med andre land for selve transporten, konkurranseutsetting, og gjennom å sikre gode returavtaler med mottakerland. Dersom et land nekter å ta imot egne borgere, bør dette få konsekvenser for blant annet norsk bistand.

Innvandrings- og integreringsfeltet er et følelsesladd område. For å bidra til et mer solid og mangfoldig faktagrunnlag bør det vurderes å opprette et nasjonalt senter for studier av langsiktige konsekvenser av høy ikke-vestlig innvandring for demografi, økonomi, sosiale forhold, radikalisering, terror og nasjonal sikkerhet. I denne forbindelse bør det også gjennomføres en evaluering av Forskningsrådets arbeid på feltet.


Dette har vi gjort i regjering:

  • Bygget ut Trandum Utlendingsinternat for å sikre politiet kapasitet til å gjennomføre tvangsreturer.

  • Styrket innsatsen mot dem som lyver seg til opphold i Norge.

  • Stanset utbetaling av sosialhjelp til personer uten lovlig opphold i Norge.

  • Innført instruks om at oppholdstillatelsen revurderes og tilbakekalles dersom det blir fred og trygt i hjemlandet. Trenger man ikke beskyttelse i Norge skal man reise hjem.

  • Skjerpet ID-kontroll for å ha bedre oversikt over hvem som befinner seg i Norge.

  • Fjernet enkelte særfordeler for flyktninger i folketrygden.

  • Lagt til rette for at innvandrere med fluktbakgrunn raskt kan få arbeid. I samarbeid med partene i arbeidslivet er det utviklet et hurtigspor inn i arbeidslivet for dem som har med seg en etterspurt kompetanse.

  • Gjennomført en storsatsing på tvangsreturer av både kriminelle utlendinger og dem som har fått avslag på asylsøknaden. I 2016 ble det tvangsreturnert over 8 000 personer uten lovlig opphold.

  • Innført krav om fem års botid i Norge før man kan få kontantstøtte, for å motvirke at innvandrerkvinner i altfor stor grad står utenfor arbeidsmarkedet.

  • Fått gjennomslag for den strengeste asyl- og innvandringspolitikken noensinne. Det har bidratt til den laveste asylstrømmen på 20 år.

  • Innført en instruks som innebærer at dersom flyktninger reiser hjem til hjemlandet, får de inndratt oppholdstillatelsen.

  • Hevet strafferammen ved brudd på innreiseforbud til Norge.

  • Innført krav om å kunne forsørge seg selv, kunne norsk og samfunnskunnskap for å få permanent oppholdstillatelse.

  • Styrket integreringstilskuddet til cirka 90 prosent av gjennomsnittlige kostnader i kommunene knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Denne regjeringen har bosatt om lag 50 prosent flere enn de rødgrønne, og kutter ventetiden med cirka 30 prosent.