Bønn i Moské. Illustrasjonsfoto.

Foto: FrP - Colourbox

Integrering

En streng innvandringspolitikk og en vellykket integrering er viktige bidrag for å begrense økte ulikheter i samfunnet.

Det norske velferdssamfunnet er helt avhengig av en streng og ansvarlig innvandringspolitikk.

En streng innvandringspolitikk og en vellykket integrering er viktige bidrag for å begrense økte ulikheter i samfunnet. At foreldre er i arbeid er den viktigste faktoren for å unngå at barn vokser opp i fattigdom. Å gi flyktninger gode arbeidsinsentiver som oppmuntrer til å stå på egne ben, styrker integreringen i det norske samfunnet, og motvirker fattigdom.

Norge skal ikke ha mer attraktive ytelser for innvandrere enn andre land. Vi skal sende et tydelig signal om at i Norge så forventes det at du lærer språket, kommer deg i arbeid og står på egne ben.

Det er også viktig at innvandringen ikke er større enn vi kan håndtere på en god måte. Derfor skal personer uten lovlig opphold i Norge returneres. En kontrollert innvandring er nøkkelen til å lykkes med integrering. Alternativet til en streng innvandrings- og integreringspolitikk kan bli at vi får svenske tilstander også i Norge.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • Ha en integreringspolitikk som bygger på norske regler, normer og verdier.
  • Innføre kommunal vetorett ved etablering av asylmottak.
  • Begrense familieinnvandringsordningen.
  • Innføre språk- og kunnskapstester som voksne familieinnvandrere må bestå i hjemlandet før de kan få opphold i Norge.
  • Bidra til integrering i arbeidslivet gjennom å sørge for rask, effektiv og rettferdig godkjenning av innvandreres utdanning og kompetanse.

Integrering

Fremskrittspartiet grunnholdning er lik behandling av nordmenn og innvandrere. Alle skal ha samme plikter og rettigheter i sine forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. En restriktiv innvandringspolitikk med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold vil forebygge motsetninger og konflikter. Den enkelte innvandrer har også et selvstendig ansvar for aktivt å integrere seg i det norske samfunnet.

Det å stille krav til innvandrere er å vise dem respekt. Gjennom å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnskunnskapsundervisning og arbeidstrening som vilkår for å få offentlige ytelser, vil kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere, og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, sikres ved at norsk blir et felles språk for alle. Kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått møter et arbeids- og samfunnsliv som tar vel imot dem.

Gode kunnskaper i norsk er et viktig grunnlag for innvandrere for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere.

For å bli norsk statsborger og for å få stemmerett bør det i hovedsak stilles krav om selvforsørgelsesevne, samfunnsforståelse og tilstrekkelige norskkunnskaper. Det må også stilles krav om minimum ti års botid, regnet fra tidspunktet for innvilgelse av søknad om oppholdstillatelse. Statsborgerskap skal kunne fratas ved tilknytning til terror eller annen grov kriminalitet. Hvis søker er gift med en norsk statsborger, er kravet om botid minimum fem år. For å bli norsk statsborger må man delta på obligatorisk statsborgerskapsseremoni, der man må sverge troskap til Norge. 

For å stimulere til integrering må det innføres aktivitetsplikt ved flere kommunale ytelser og støtteordninger, som for eksempel ved redusert foreldrebetaling, bistand til boligkjøp og barnehage.

Fremskrittspartiet vil innføre forbud mot hijab i grunnskolen. Videre vil vi forby bruk av heldekkende plagg (burka og nikab) i alle undervisningsinstitusjoner, i tillegg til forbud mot kjønnsdelt undervisning. I tilfeller hvor barn over tid ikke deltar i pliktig undervisning må barnevernet kobles inn. Heldekkende klesplagg skal ikke være tillatt i det offentlige rom. Dette gjelder også for offentlig ansatte.

For å ha kontroll på om vi lykkes med integreringen bør det innføres et integreringsbarometer med konkrete måleindikatorer som kan følge utviklingen fra år til år. Eksempler på måleindikatorer kan være andelen barn med innvandrerbakgrunn som ikke følger ordinær undervisning, andelen innvandrere i kriminalsaker, andelen sosialhjelpsmottakere og andelen innvandrere i jobb.

Dette har vi gjort i regjering:

Innført et 11. skoleår for innvandrerungdom som mangler språk og andre ferdigheter for å gjennomføre videregående skole på ordinær måte.

Innført krav om fem års botid i Norge før man kan få kontantstøtte, for å motvirke at innvandrerkvinner i altfor stor grad står utenfor arbeidsmarkedet.

Satt krav om at alle som går på introduksjonsprogram skal vurderes og ta del i arbeidspraksis for å lære seg norsk arbeidsliv å kjenne.

Innført prioriteringer av kvoteflyktninger basert på størst sjanse for vellykket integrering.

Opprettet integreringsmottak for flyktninger med sterk motivasjon og høy sannsynlighet for å få opphold, for å sette raskt i gang med integreringen.

Foreslått forbud mot niqab og burka i skole, barnehage og andre utdanningsinstitusjoner.

Innført gratis kjernetid i barnehage for 3, 4 og 5-åringer ut fra inntektsnivå. Fra og med barnehageåret 2016/2017 kan kommunene tilby gratis kjernetid også for barn som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak.

Satset videre på å få flere hjemmeværende kvinner inn i arbeid gjennom blant annet Jobbsjansen.

Innført krav til aktivitet også gjennom fødselspermisjon for å forhindre at kvinner faller utenfor arbeidsliv, utdanning og integreringsløpet.

Satt i gang prosjekter for enkelte yrkesgrupper ved å gi dem kompletterende utdanning som gjør dem kvalifisert for arbeidslivet uten at de trenger å starte helt på nytt.

Foreslått at asylsøkere kan ta del i ulønnet frivillig arbeid for humanitære organisasjoner, idrettslag etc. for å sette i gang med integreringen raskest mulig.

Satt i gang arbeidet med hurtigspor for å sikre at personer med etterspurt kompetanse får benyttet denne i norsk arbeidsliv.

Sørget for at alle asylsøkere skal gjennom 50 timer norsk kultur og samfunnskunnskap.

Fjernet enkelte særfordeler for flyktninger i folketrygden.