Leilighetskompleks. Illustrasjonsfoto.

Boligpolitikk

Vi vil oppheve lov om eiendomsskatt slik at kommunene fratas muligheten til å kreve inn skatt på eiendom. Eiendomsskatt anses for å være en uverdig dobbeltbeskatning av kommunens innbyggere og næringsliv og tar verken hensyn til den enkeltes inntekt eller gjeldsgrad. Vi vil også fjerne dagens dokumentavgift. Dokumentavgiften er blitt en statlig inntektskilde som fordyrer boligkjøp uten at innbetalt avgift står i forhold til de faktiske omregistreringskostnadene.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • legge til rette for økt regulering av tomter i kommunene og redusere antallet innsigelser
  • reversere fordyrende detaljkrav til universell utforming, byggemåte og energikrav knyttet til nybygg
  • heve grensen for sparing gjennom BSU-ordningen
  • fjerne det statlige egenkapitalkravet for boliglån
  • la private bygge studentboliger på lik linje med studentsamskipnadene
  • at offentlige reguleringer og avgifter ved kjøp og salg av bolig settes til selvkost
  • oppheve loven om eiendomsskatt
  • innføre prøveordning med kombinerte omsorgs-/studentboliger
  • øke utbyggingstakten av studentboliger
  • etablere finansieringsordning for bygging av elevhybler etter samme modell som studentboliger
  • stimulere til at privatpersoner kan finansiere kjøp av egen omsorgsbolig

Boligen er den største økonomiske investeringen mange av oss foretar. Det offentlige har et ansvar for at det blir lagt til rette for tilgjengelige tomteområder, og at det ikke innføres unødvendige særkrav og hindringer som legger unødvendig press på boligpriser og gjør det uforholdsmessig vanskelig å slippe inn på boligmarkedet. Press på boligprisene rammer først og fremst unge mennesker i etableringsfasen. Fremskrittspartiet ønsker å liberalisere kravene til universell utforming og byggemåte. Vi ønsker også å liberalisere kravene som stilles til utleieenheter/sekundærboliger i eksisterende boliger; da unngår man at mange av disse må tas av leiemarkedet som følge av nye tekniske krav.

En spredt og mer fleksibel boligbyggingspolitikk er avgjørende for at boligmarkedet skal fungere og at boligprisene ligger på et riktig nivå. Dette krever politisk vilje til å satse på åpning av områder som i dag har sterke restriksjoner, fortetning i tettbebygde strøk, endring av markagrensene inkludert fjerning av Markaloven, liberal holdning til høyere bygging og reelle bevilgninger til investeringer i både vei- og kollektivnettverk i og rundt byene. Gjennom slike virkemidler vil vi legge til rette for økt boligbygging og redusere det høye presset på boligmarkedet. Vi ønsker å fjerne fylkesmannsembetet samt redusere statlige innsigelser fra departementer og direktorater. Disse instansene har i stor grad stanset og forsinket planlagte byggeprosjekter.

Det er et viktig prinsipp at bankene står fritt til å foreta de nødvendige vurderinger av den enkeltes og familiens evne til å betjene lån. Vi ønsker derfor å fjerne egenkapitalkravet for boliglån og la bankene selv avgjøre den enkelte og familiens låneevne. Dette vil også bidra til å redusere behovet for antall personer som søker om startlån fra det offentlige. Den sterke veksten i antall lån gjennom kommunene de siste årene har vært en utvikling som har skapt en uheldig todeling av boliglånsmarkedet.

Hvert år står flere tusen studenter uten et sted å bo. Vi vil legge til rette for at flere private aktører kan bygge studentboliger på samme vilkår som studentsamskipnadene. Dersom dagens monopolordninger avskaffes, er det mulig å bygge flere boliger til en lavere pris og raskere. Vi vil ta i bruk gode løsninger som er benyttet i andre land for raskt å kunne sette opp flere studentboliger, slik som for eksempel brakke- eller containerstudentbyer av høy kvalitet. Vi vil i tillegg heve grensen for hva unge mennesker årlig og totalt sett kan spare gjennom BSU-ordningen (Boligsparing for Ungdom).

Fremskrittspartiet er positiv til forsøk med kombinerte omsorgs-/studentboliger. Dette kan være en måte for flere studenter til å skaffe seg et rimelig sted å bo, samtidig som det kan bidra til økt trivsel og mindre ensomhet for de eldre beboerne.

Vi vil oppheve lov om eiendomsskatt slik at kommunene fratas muligheten til å kreve inn skatt på eiendom. Eiendomsskatt anses for å være en uverdig dobbeltbeskatning av kommunens innbyggere og næringsliv og tar verken hensyn til den enkeltes inntekt eller gjeldsgrad. Vi vil også fjerne dagens dokumentavgift. Dokumentavgiften er blitt en statlig inntektskilde som fordyrer boligkjøp uten at innbetalt avgift står i forhold til de faktiske omregistreringskostnadene.

Fremskrittspartiet er motstandere av dagens strenge strandsonepolitikk og boplikten.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Boligsparing for ungdom (BSU) er styrket. Grensen for samlet sparebeløp i BSU er doblet fra 150.000 kroner til 300.000 kroner og grensen for årlig sparebeløp er økt fra 20.000 kroner til 25.000 kroner.

  • Ny, forenklet byggteknisk forskrift trer i kraft 1. juli 2017. Kostnadsbesparelsen er beregnet til opptil 130 000 kroner for mindre leiligheter.

  • Endringen gjør at mer areal i boliger kan godkjennes som boligareal, noe som også gjør det mulig å leie ut uten søknad.

  • Har forenklet regelverk og strammet inn tidsfrister for å gjøre det raskere, rimeligere og enklere å bygge.

  • I januar 2016 ble det innført nye energikrav i byggteknisk forskrift som gir større mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming. Fra 1. januar 2016 ble det også innført nye regler som gjør det enklere å gjennomføre endringer i eksisterende bygg.

  • Halvparten av de minste leilighetene er blitt fritatt fra tilgjengelighetskrav i TEK 10 fra 1.1.2015. I følge Obos betyr det at de minste leilighetene blir flere hundre tusen kroner billigere å bygge.

  • Fra 1. juli 2015 ble det mulig å bygge garasje og uthus på inntil 50 kvm uten å måtte søke kommunen, gitt at utbyggingen er i tråd med lovverket og reguleringsplaner.

  • Økt ramme for tilskudd til utleieboliger. Husbanken ga i 2016 tilsagn om tilskudd til om lag 2 000 utleieboliger, som er dobbelt så mange som i 2013.

  • Regjeringen har styrket bostøtten for barnefamilier og andre store husstander. Boutgiftstaket er økt med 900 kroner for alle. I tillegg er det økt med ytterligere 2.000 kroner for hvert husstandsmedlem fra og med det andre til og med det femte. Endringene har ført til at 73.000 husstander fikk utbetalt mer bostøtte.

  • Barns inntekt skal ikke ha noen betydning for om familien kan få bostøtte. Barn kan dermed beholde egen inntekt og slippe å forsørge sin familie. Det anslås at endringen innebærer at om lag 1500 barnefamilier får mer bostøtte i 2017.

  • Har innført en ny modell for prisjustering. Fra 2017 skal satsene i regelverket årlig justeres i takt med prisstigningen.

  • Fastsatte i 2016 en ny boliglånsforskrift. Forskriften gjelder frem til sommeren 2018, og skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligpriser og gjeld.