Beitende kuer. Illustrasjonsfoto.

Landbruk og skogbruk

Norsk jordbruk er inne i en god utvikling med denne regjeringen. Det har aldri vært større produksjon i landbruket i Norge, i tillegg er omsetningen på lokalmat økt med 8,8 prosent det siste året.

Under denne regjeringen har bøndenes inntektsvekst vært vesentlig høyere enn for andre grupper. For perioden 2014 til 2017 prognoserer jordbruksavtalen med en vekst på over 18 prosent. Prognosen for andre grupper er under det halve.

Norsk jordbruk er inne i en god utvikling med denne regjeringen. Det har aldri blitt produsert mer mat i Norge enn i dag, og mangfoldet av norsk mat har aldri vært større. Det blir investert mye og inntektsøkningen er rekordstor.

Vi er nå blitt selvforsynt på lammekjøtt og vi har sett en økning i antall sauebruk fra 2014 for første gang siden 1990. Samtidig har det aldri før blitt satset så sterkt på infrastruktur i skogbruket. Disse resultatene er viktig for optimismen og investeringslysten i landbruket.

For perioden 2014 til 2017 ligger det an til en inntektsvekst på 18,1 prosent for landbruket, mot 7,1 prosent for øvrige lønnsmottakere.En gjenganger i debatten er at "det bare er de store som får økte inntekter". Det er feil. Bruk i alle størrelser har hatt inntektsvekst, men større bruk har hatt større inntektsvekst pr. årsverk enn mindre bruk, blant annet fordi de er mer effektive og produserer mer pr. årsverk.

Antall konkurser i jordbruket, er det rekordlavt. Tap på utlån til jordbruket fra Landkreditt og Innovasjon Norge er på 0,7 promille (!) Det er hevdet at "gjeldsbyrden for norske bønder øker". Det er galt, gjeldsandelen (i forhold til eigenkapital) har over tid ligget stabilt godt under 50 prosent. De siste årene har reduksjonen i antall gårdsbruk flatet ut. Færre gårder går ut av drift nå under denne regjeringen enn i de fire siste åra under forrige regjering. Selv om noen gårdsbruk fortsatt legges ned, så drives arealene i hovedsak videre av andre. Totalt jordbruksareal er nå mindre enn to prosent lavere enn i 1959.

Det er viktig for Fremskrittspartiet å bidra til at folk skal ha mulighet til å utnytte det totale ressursgrunnlaget på egen eiendom uten å møte for mange hinder. Vi har derfor gjort regelendringer og forenklinger som legger til rette for landbruksgründere. Vi har blant annet åpnet opp for at bøndene skal kunne selge alkoholholdige drikker, som eksempelvis fruktsider, direkte fra gården. Dette gir mulighet for økt inntekt og nye arbeidsplasser. Etter denne endringen har mange fruktbønder meldt om markant økning i salget, også i salget av lokalmat generelt.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • gjeninnføre næringsfrihet for bonden og som en konsekvens redusere næringssubsidiene
  • prioritere økt matproduksjon
  • at produksjon og priser skal styres av markedet
  • liberalisere jordbruksavtalesystemet
  • gjeninnføre fri eiendomsrett for landbrukseiendommer
  • konsesjons-, bo- og driveplikten, samt odelsreguleringer
  • fjerne systemet med markedsreguleringer og målpriser
  • fjerne produksjonsbegrensninger, slike som kvoteordninger og konsesjonsgrenser
  • likestille valg av organisasjonsform i landbruket
  • åpne for tilgang til internasjonale markeder gjennom frihandelsavtaler
  • tillate gårdssalg av alkohol uavhengig av alkoholstyrke
  • kjøpe tjenester av bonden for å opprettholde kulturlandskapet
  • oppheve kjerneområdet for rovdyr
  • samordne forvaltningen av rovdyr og landbruk
  • opprettholde lokal forvaltning av vilt
  • la lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen
  • at grensekryssende rovdyr regnes med i den norske bestandsmålsettingen
  • at det skal pålegges staten å gi full erstatning til grunneiere, næringsdrivende eller andre som lider tap som følge av statens overordnede rovdyrforvaltning
  • at det innføres kvotejakt der hvor dette ikke truer den totale bestandens overlevelse

Landbruk

Fremskrittspartiet vil stimulere til effektiv produksjon av trygg, god norsk mat. Landbruket er en viktig næring i mange distrikter. Landbrukets konkurranseevne må styrkes, slik at næringen kan baseres på markedsøkonomiske prinsipper, slik som landets øvrige næringer. Vi mener at norske matprodusenter skal ha rammebetingelser for produksjon som er på linje med våre naboland, men at man tar hensyn til vårt høye kostnadsnivå og våre spesielle klimatiske og strukturelle forhold.

Det bør være et tydelig skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk. Formålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon.

Vi ønsker å modernisere landbrukets rammevilkår ved å legge til rette for at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Dette vil vi gjøre ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet. Bonden skal kunne bruke de mulighetene et friere matmarked og handel gir. Vi må bruke tiden frem til et nytt system for internasjonal handel med matvarer er på plass, til å styrke konkurranseevnen til norske matprodusenter. Bare slik kan landbruksnæringen forberedes til å møte den konkurransen som et nytt handelssystem for mat vil innebære.

Dagens politikk med massive reguleringer og overføringer har ikke fungert. Ved å avskaffe og forenkle lover som i dag begrenser bøndenes frihet, vil landbruket bli bedre rustet til å klare seg på lik linje med andre næringer.

Vi vil desentralisere makten i næringen fra politikere og organisasjoner til den enkelte bonde og forbruker. Jordbruksavtalesystemet bør gjennomgås, med sikte på en omlegging av avtalesystemet til beste for landbruksnæringen og samfunnet.

Det er et mål å gjennomføre full næringsfrihet for landbruksnæringen. Vi vil gradvis gjennomføre avreguleringer av jordbrukets rammebetingelser og vil i takt med dette gradvis gjennomføre reduksjoner i næringsoverføringene.

Vi vil vri næringsoverføringene mot heltidsbønder gjennom et lineært system for jordbruksoverføringene, noe som innebærer at overføringene øker etter hvert som produksjonsvolumet øker. Vi ønsker også å fjerne tilskuddstaket for de største bøndene slik at disse bøndene i større grad skal kunne beholde rasjonaliseringsgevinsten som oppnås ved økning av produksjonsvolumet.

Dagens struktur med mange og små gårdsbruk er en utfordring for de bøndene som ønsker å investere i jordbruket med sikte på å kunne leve av dette. De arealmessig små gårdsbrukene medfører at en for stor del av inntekten til disse bøndene går med til å leie jord, og foreløpig også produksjonskvoter fra dem som har valgt å trekke seg ut fra jordbruket. Vi ønsker derfor å stimulere til at det skal være enkelt for dem som vil satse på jordbruket å kjøpe jord fra dem som avvikler driften, samtidig som det skal være gunstig å selge jorda for dem som vil avvikle.

Dagens produksjonskvoter og konsesjonsbegrensninger virker konkurransehemmende og hindrer et marked med forbrukermakt, derfor må disse reguleringene avvikles. Den enkelte produsent må stå fritt til å levere sine varer til den som tilbyr de gunstigste betingelsene. Samvirkenes særordninger og markedskontroll må avvikles. Produsentene må selv kunne velge om produktene skal selges direkte til forbruker, kjede eller til videreforedling. Dette må også gjelde for egenproduserte alkoholholdige varer.

Fremskrittspartiet mener det ikke skal være subsidier til pelsdyrnæringen. Vi vil også gjennomgå regelverk knyttet til dyrevelferd for pelsdyrnæringen spesielt og dyrehold generelt, for å sikre at dyr ivaretas på en god måte.

Vi ønsker et rikt plante- og dyreliv i Norge. Det bør søkes opprettholdt en bestand av ørn, jerv, bjørn og gaupe. Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetning for å vurdere situasjonen, og derfor må prioriterte rovdyrsoner avvikles.

Nødvergeretten som nå gjelder for angrep på hund, bør i tillegg gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort. Det bør legges samme tolkning til grunn for benyttelse av nødvergeretten overfor bjørn som det er for andre rovdyr.

Norske elver er yngleplass for halvparten av all atlantisk villaks. Villaksen er viktig som indikator-art i naturmiljøet, men også for friluftslivet og som inntektskilde og kulturbærer langs norske vassdrag. Det bør være en prioritert miljøpolitisk oppgave å bevare og styrke de norske villaksstammene.

Villaksen har stor verdi som næringsvei i mange lokalsamfunn og for utøvelse av friluftsliv for mange mennesker. Samtidig er det grunn til å understreke at kraftproduksjon og villaks lar seg kombinere langt bedre med dagens teknologi enn for 20 år siden.

Skogbruk

Tømmer. Foto.

FrP satser på skogbruk: Bevilgningene til tømmerkaier har økt med 235% og bevilgningene til skogsveier har økt med 95% med FrP i regjering.


Fremskrittspartiet vil:

  • endre konsesjonsloven og prisreguleringer for å skape et fritt marked for kjøp og salg av skogeiendom
  • forbedre infrastrukturen for tømmertransport
  • satse videre på næringsrettet biobasert forskning og innovasjon
  • støtte investeringer i skogkultur og skogplanteforedling som bidrar til et langsiktig og klimavennlig skogbruk
  • sikre en forvalting av skogen som gir aktiv bruk og økt avvirkning
  • ha en klimapolitikk som hindrer karbonlekkasje og fremmer innovasjon
  • redusere miljøbyråkratiet rundt skogbruket

Over en tredjedel av fastlandet i Norge er dekket av skog, og har i alle tider vært en viktig ressurs for landet vårt. Gjennom tidene har vi lært oss å utnytte skogen på mange måter, og både sagbruk og trelasthandel har gitt nasjonen stor økonomisk gevinst.

Skog- og trenæringen er en del av et åpent, globalt marked. Tømmer fra norske skoger konkurrerer med utenlandske aktører både på det nasjonale og internasjonale markedet. Vi har ikke har klart å realisere verdiskapingspotensialet i skogsnæringen som har store muligheter for vekst og utvikling.

Vi vil legge til rette for gode generelle rammebetingelser gjennom et forutsigbart skattesystem med lavere skatter og avgifter. Samtidig vil vi satse på en bedre infrastruktur gjennom et bedre og mer sammenhengende veinett, jernbane, tømmerkaier og skogsbilveier, samt tilgang på kapital.  

Hogsten kan i årene som kommer økes med over 50 prosent fra dagens 12 mill. m3, og næringen har selv satt seg et mål om å firedoble omsettingen. Økt bruk av tre i byggsektoren, moderne biodrivstoff, og en rekke nye biobaserte produkter vil kunne gi økonomisk vekst og nye arbeidsplasser, samtidig som disse produktene kan erstatte fossile produkter og redusere klimagassutslippene.

Privat eiendomsrett er helt vesentlig. Vi er derfor kritisk til tvunget vern av skog, og alt fremtidig vern av skog må skje på frivillig basis.

Fremskrittspartiet vil ha et aktivt skogbruk med økt hogst, og vil bruke skogen som et positivt bidrag i klimaregnskapet gjennom hogst, planting, gjødsling av skog, plantetetthet og planting på nye arealer. Tiltak i stående (eksisterende) skog må medregnes i det nasjonale klimaregnskapet.  

Reindrift

Fremskrittspartiet vil:

  • redusere byråkratiet overfor reindriftsnæringen
  • likebehandle reindriftsnæringen og andre næringer
  • arbeide for en fornuftig og forutsigbar ressursforvaltning av offentlige beitemarker
  • gradvis redusere subsidier til reindrift
  • at årstidsbeiter for rein innlemmes i det enkelte sommerbeitedistrikt

Reindrift er en viktig næring i flere områder. Fremskrittspartiet vil stimulere til effektiv produksjon av norsk reinkjøtt og styrke reindriftens konkurranseevne, slik at næringen blir basert på markedsøkonomiske prinsipper, som landets øvrige næringer. Vi vil liberalisere regelverket for mobile slakterier for å sikre en bærekraftig forvaltning av reinstammen.

Reindrift må behandles som annen næringsvirksomhet, også når deg gjelder regler for investerings- og driftsmidler. Næringen bør utøves så fritt som mulig, og det offentlige ansvar bør begrenses til en fornuftig ressursforvaltning av offentlige beitemarker. Sametinget skal ikke overta forvaltningen av reindriftsavtalen.

Tap av reinsdyr på beite ved rovdyrangrep har etter hvert blitt et stort problem for reindriftsnæringen. Forvaltning av rovviltbestanden må sikres på lokal basis.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Har innført prøveprosjektet med dyrepoliti i Sør-Trøndelag, som nå utvides til også å gjelde Rogaland. I revidert nasjonalbudsjett for 2017 er det foreslått utvidelse av prøveprosjektet til også å omfatte Østfold.

  • Gjennom jordbruksavtalen har det årlig blitt avsatt midler til kompetansehevende tiltak i landbruket, og fra 2018 har regjeringen foreslått at det etableres en nasjonal modell for agronomiopplæring for voksne (voksenagronomen)

  • Slått sammen Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning til Landbruksdirektoratet

  • Det er åpnet for begrenset alkoholsalg tilvirket i egen virksomhet.

  • Tømmerhogsten til industrielle formål har steget med om lag 2 millioner kubikkmeter siden regjeringen tiltrådte i 2013, og forventes å nå 11 millioner kubikkmeter i 2017. Deler av økningen kan sees i sammenheng med den rekordstore satsingen denne regjeringen har hatt på skogsveier, kaier og annen infrastruktur i skogbruket.

  • Regjeringen har lagt fram en nasjonal jordvernstrategi, og tall fra KOSTRA viser at årlig omdisponering av dyrka mark er redusert.

  • Foreslått å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll. Forslag om endring av reglene om konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, og driveplikt er behandlet i Stortinget som bl.a. vedtok å heve arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord, å oppheve priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer og forenkle reglene om driveplikt. Det har i perioden ikke vært flertall på Stortinget for å oppheve Odelsloven, priskontroll, konsesjonsplikt, eller boplikt, men de vedtatte endringene vil gi bonden en større råderett over egen eiendom.