Beitende kuer. Illustrasjonsfoto.

Landbruk og skogbruk

Formålet med land- og skogbrukspolitikken skal være kostnadseffektiv produksjon. Derfor vil vi gjeninnføre næringsfrihet for bonden og tilrettelegge for gode rammebetingelser i skogbruket.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • Gjeninnføre næringsfrihet for bonden og som en konsekvens redusere næringssubsidiene
  • Prioritere økt matproduksjon
  • At produksjon og priser skal styres av markedet
  • Liberalisere jordbruksavtalesystemet
  • Gjeninnføre fri eiendomsrett for landbrukseiendommer
  • Konsesjons-, bo- og driveplikten, samt odelsreguleringer
  • Fjerne systemet med markedsreguleringer og målpriser
  • fjerne produksjonsbegrensninger, slike som kvoteordninger og konsesjonsgrenser
  • Likestille valg av organisasjonsform i landbruket
  • Åpne for tilgang til internasjonale markeder gjennom frihandelsavtaler
  • Tillate gårdssalg av alkohol uavhengig av alkoholstyrke
  • Kjøpe tjenester av bonden for å opprettholde kulturlandskapet
  • Oppheve kjerneområdet for rovdyr
  • Samordne forvaltningen av rovdyr og landbruk
  • Opprettholde lokal forvaltning av vilt
  • La lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen
  • At grensekryssende rovdyr regnes med i den norske bestandsmålsettingen
  • At det skal pålegges staten å gi full erstatning til grunneiere, næringsdrivende eller andre som lider tap som følge av statens overordnede rovdyrforvaltning
  • At det innføres kvotejakt der hvor dette ikke truer den totale bestandens overlevelse

Landbruk

Fremskrittspartiet vil stimulere til effektiv produksjon av trygg, god norsk mat. Landbruket er en viktig næring i mange distrikter. Landbrukets konkurranseevne må styrkes, slik at næringen kan baseres på markedsøkonomiske prinsipper, slik som landets øvrige næringer. Vi mener at norske matprodusenter skal ha rammebetingelser for produksjon som er på linje med våre naboland, men at man tar hensyn til vårt høye kostnadsnivå og våre spesielle klimatiske og strukturelle forhold.

Det bør være et tydelig skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk. Formålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon.

Vi ønsker å modernisere landbrukets rammevilkår ved å legge til rette for at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Dette vil vi gjøre ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet. Bonden skal kunne bruke de mulighetene et friere matmarked og handel gir. Vi må bruke tiden frem til et nytt system for internasjonal handel med matvarer er på plass, til å styrke konkurranseevnen til norske matprodusenter. Bare slik kan landbruksnæringen forberedes til å møte den konkurransen som et nytt handelssystem for mat vil innebære.

Dagens politikk med massive reguleringer og overføringer har ikke fungert. Ved å avskaffe og forenkle lover som i dag begrenser bøndenes frihet, vil landbruket bli bedre rustet til å klare seg på lik linje med andre næringer.

Vi vil desentralisere makten i næringen fra politikere og organisasjoner til den enkelte bonde og forbruker. Jordbruksavtalesystemet bør gjennomgås, med sikte på en omlegging av avtalesystemet til beste for landbruksnæringen og samfunnet.

Det er et mål å gjennomføre full næringsfrihet for landbruksnæringen. Vi vil gradvis gjennomføre avreguleringer av jordbrukets rammebetingelser og vil i takt med dette gradvis gjennomføre reduksjoner i næringsoverføringene.

Vi vil vri næringsoverføringene mot heltidsbønder gjennom et lineært system for jordbruksoverføringene, noe som innebærer at overføringene øker etter hvert som produksjonsvolumet øker. Vi ønsker også å fjerne tilskuddstaket for de største bøndene slik at disse bøndene i større grad skal kunne beholde rasjonaliseringsgevinsten som oppnås ved økning av produksjonsvolumet.

Dagens struktur med mange og små gårdsbruk er en utfordring for de bøndene som ønsker å investere i jordbruket med sikte på å kunne leve av dette. De arealmessig små gårdsbrukene medfører at en for stor del av inntekten til disse bøndene går med til å leie jord, og foreløpig også produksjonskvoter fra dem som har valgt å trekke seg ut fra jordbruket. Vi ønsker derfor å stimulere til at det skal være enkelt for dem som vil satse på jordbruket å kjøpe jord fra dem som avvikler driften, samtidig som det skal være gunstig å selge jorda for dem som vil avvikle.

Dagens produksjonskvoter og konsesjonsbegrensninger virker konkurransehemmende og hindrer et marked med forbrukermakt, derfor må disse reguleringene avvikles. Den enkelte produsent må stå fritt til å levere sine varer til den som tilbyr de gunstigste betingelsene. Samvirkenes særordninger og markedskontroll må avvikles. Produsentene må selv kunne velge om produktene skal selges direkte til forbruker, kjede eller til videreforedling. Dette må også gjelde for egenproduserte alkoholholdige varer.

Fremskrittspartiet mener det ikke skal være subsidier til pelsdyrnæringen. Vi vil også gjennomgå regelverk knyttet til dyrevelferd for pelsdyrnæringen spesielt og dyrehold generelt, for å sikre at dyr ivaretas på en god måte.

Vi ønsker et rikt plante- og dyreliv i Norge. Det bør søkes opprettholdt en bestand av ørn, jerv, bjørn og gaupe. Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetning for å vurdere situasjonen, og derfor må prioriterte rovdyrsoner avvikles.

Nødvergeretten som nå gjelder for angrep på hund, bør i tillegg gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort. Det bør legges samme tolkning til grunn for benyttelse av nødvergeretten overfor bjørn som det er for andre rovdyr.

Norske elver er yngleplass for halvparten av all atlantisk villaks. Villaksen er viktig som indikator-art i naturmiljøet, men også for friluftslivet og som inntektskilde og kulturbærer langs norske vassdrag. Det bør være en prioritert miljøpolitisk oppgave å bevare og styrke de norske villaksstammene.

Villaksen har stor verdi som næringsvei i mange lokalsamfunn og for utøvelse av friluftsliv for mange mennesker. Samtidig er det grunn til å understreke at kraftproduksjon og villaks lar seg kombinere langt bedre med dagens teknologi enn for 20 år siden.

Skogbruk

Fremskrittspartiet vil:

  • Endre konsesjonsloven og prisreguleringer for å skape et fritt marked for kjøp og salg av skogeiendom
  • Forbedre infrastrukturen for tømmertransport
  • Satse videre på næringsrettet biobasert forskning og innovasjon
  • Støtte investeringer i skogkultur og skogplanteforedling som bidrar til et langsiktig og klimavennlig skogbruk
  • Sikre en forvalting av skogen som gir aktiv bruk og økt avvirkning
  • Ha en klimapolitikk som hindrer karbonlekkasje og fremmer innovasjon
  • Redusere miljøbyråkratiet rundt skogbruket
Over en tredjedel av fastlandet i Norge er dekket av skog, og har i alle tider vært en viktig ressurs for landet vårt. Gjennom tidene har vi lært oss å utnytte skogen på mange måter, og både sagbruk og trelasthandel har gitt nasjonen stor økonomisk gevinst.

Skog- og trenæringen er en del av et åpent, globalt marked. Tømmer fra norske skoger konkurrerer med utenlandske aktører både på det nasjonale og internasjonale markedet. Vi har ikke har klart å realisere verdiskapingspotensialet i skogsnæringen som har store muligheter for vekst og utvikling.

Vi vil legge til rette for gode generelle rammebetingelser gjennom et forutsigbart skattesystem med lavere skatter og avgifter. Samtidig vil vi satse på en bedre infrastruktur gjennom et bedre og mer sammenhengende veinett, jernbane, tømmerkaier og skogsbilveier, samt tilgang på kapital.  

Hogsten kan i årene som kommer økes med over 50 prosent fra dagens 12 mill. m3, og næringen har selv satt seg et mål om å firedoble omsettingen. Økt bruk av tre i byggsektoren, moderne biodrivstoff, og en rekke nye biobaserte produkter vil kunne gi økonomisk vekst og nye arbeidsplasser, samtidig som disse produktene kan erstatte fossile produkter og redusere klimagassutslippene.

Privat eiendomsrett er helt vesentlig. Vi er derfor kritisk til tvunget vern av skog, og alt fremtidig vern av skog må skje på frivillig basis.

Fremskrittspartiet vil ha et aktivt skogbruk med økt hogst, og vil bruke skogen som et positivt bidrag i klimaregnskapet gjennom hogst, planting, gjødsling av skog, plantetetthet og planting på nye arealer. Tiltak i stående (eksisterende) skog må medregnes i det nasjonale klimaregnskapet.


Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet har gjennomført i regjering:
https://www.frp.no/frp-i-regjering/naring-og-fiskeri