Solsenger og parasoll på strand. Illustrasjonsfoto.

Klima

Fremskrittspartiet vil stimulere til bredere forskning og åpen, kritisk debatt rundt årsaker til, og omfanget av, klimaendringer. God forståelse om utfordringen er viktig slik at man bedre kan prioritere samfunnets knappe ressurser til ulike formål, som å forebygge eller bedre å tilpasse oss uønskede endringer i naturen.

Partiprogram 2017 - 2021

Jordens klima skifter over tid, og vi vet for lite om hva som påvirker disse endringene. Derfor er det viktig å legge et føre-var-prinsipp til grunn for klimapolitikken i stedet for å kanalisere all innsats i en bestemt retning. Det betyr at det er fornuftig å prioritere tiltak som har en tilleggseffekt utover det å være et klimatiltak. Det forskes for lite på naturlige klimaprosesser.

Fremskrittspartiet vil stimulere til bredere forskning og åpen, kritisk debatt rundt årsaker til, og omfanget av, klimaendringer. God forståelse om utfordringen er viktig slik at man bedre kan prioritere samfunnets knappe ressurser til ulike formål, som å forebygge eller bedre å tilpasse oss uønskede endringer i naturen.

Det er nødvendig med en nyansert klimadebatt. Problemstillingen som politikere og forskere fra FNs klimapanel retter oppmerksomheten mot, kan være alvorlig. Advarslene gir grunnlag for varsomhet. Samtidig kan det være uheldig og uriktig å koble enhver flom, hete- eller kuldebølge, storm og andre værformer til påstanden om menneskeskapte klimaendringer. Innen slike samfunnsovergripende problemstillinger er det viktig å sikre gode, langsiktige beslutninger som har støtte i befolkningen og som forvalter skattebetalernes penger på en optimal måte.

Internasjonale klimautfordringer må løses gjennom internasjonale avtaler som innbefatter mekanismer for kostnadseffektiv gjennomføring. Fremskrittspartiet legger til grunn at Norge skal gjennomføre fornuftige tiltak for å kutte klimagassutslipp både nasjonalt og internasjonalt. FrP er skeptisk til ukritisk bruk av «føre-var-prinsippet». Vi forutsetter at tiltak er resultatorienterte og baseres på langsiktige kost/nytte-vurderinger.

Fremskrittspartiet er kritisk til å bruke klimapolitikken til å øke skatter, avgifter og utgifter for innbyggere og bedrifter. Man skal ha respekt for skattebetalernes penger og innbyggernes ønske om forutsigbarhet og fleksibilitet i hverdagen. Vi er derfor kritiske til å innføre stadig nye forbud, påbud, restriksjoner og andre offentlige inngrep som begrenser enkeltmenneskets frihet eller svekker norsk konkurransekraft. I stedet bør miljøvennlig adferd stimuleres gjennom positive virkemidler.

Norsk næringsliv er allerede langt fremme når det gjelder miljøvennlig produksjon med lavt ressurs- og energiforbruk. Staten skal stimulere til videre forskning, utvikling og implementering av ny energi- og miljøvennlig teknologi, med sikte på å styrke norske næringsklyngers konkurranseevne. Krav om bruk av strøm fra land til produksjon på sokkelen må opphøre.

Norge må unngå særnorske, strenge klimagasstiltak som fører til at næringsaktivitet og arbeidsplasser flyttes til andre land for å pynte på det norske klimagassregnskapet. En global klimaavtale må forhindre såkalt karbonlekkasje og ha mekanismer som utjevner konkurranseulemper mellom industri som må svare for klimagasskostnader, og industri i land hvor slike kostnader ikke finnes. Et nasjonalt tak for klimagassutslipp vanskeliggjør videreutvikling og nyetablering i norsk industri. Dagens klimagassmålsetting om et absolutt tak for nasjonale utslipp må erstattes med et mål om gradvis reduksjon i klimagassnivået innenfor ulike næringer.

Dette har vi gjort i regjering:

  • I 2013 var avstanden til klimamålet for 2020 på rundt 8 mill. tonn CO2. Nye tall viser at avstanden nå har krympet til rundt 3 mill. tonn CO2 - 2 mill. tonn om vi tar hensyn til mer bruk av biodrivstoff.

  • Styrket forskningsinnsatsen på klima- og energiområdet, blant annet med 71,5 mill. kr til lavutslippsforskning i 2017 og 40 mill. kr til å styrke FME-ordningen i 2016.

  • Har lagt om kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å stimulere til en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Engangsavgiften er gjort mer klima- og miljøvennlig, slik at biler med lavere utslipp av CO2 og NOX er blitt billigere.

  • Regjeringen har etablert en pilotordning for biogassanlegg, støtten for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg er doblet og andre relevante satsinger er styrket. i 2017 er det bevilget 534,5 mill. kr mot 260,3 mill. kr i 2013.

  • Yrkestransportloven er endret slik at løyvemyndigheten har adgang til å stille miljøkrav til drosjer.

  • Har lagt frem en opptrappingsplan for biodrivstoff frem mot 2020. Planen vil bidra til lavere klimagassutslipp, siden planen også inkluderer krav om å bruke avansert biodrivstoff, og til å skape et marked for mer klimavennlig biodrivstoff.

  • Elbilpolitikken er videreført slik at det er enkelt å velge en utslippsfri bil. Enova støtter infrastruktur for elbillading.

  • Merverdiavgiftsfritaket for elbiler er forlenget til 2020.

  • Klima- og energifondet i Enova ble økt til 62,75 mrd. kr i 2016. Dette er 12,75 mrd. kr mer enn ambisjonen i klimaforliket, og en kraftig satsing på nye grønne løsninger.

  • I 2017 tilføres Enova over 2,6 mrd. kr, om lag 400 mill. kr mer enn forutsatt i opptrappingsplanen som lå til grunn i klimaforliket.

  • Har innført skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet. Enovas støtteordning for ENØK-tiltak i private husholdninger ble i 2015 utvidet med 150 mill. kr (til om lag 250 mill. kr) og gjort rettighetsbasert.

  • Bevilgningene til jernbane er økt med 57% siden 2013, og for første gang på lenge er vedlikeholdsetterslepet redusert. I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det satt av betydelige midler til miljøvennlig transport.

  • Har forsterket klimaforliket og fører en offensiv klimapolitikk som gjør at vi nærmer oss målet.

  • Miljøteknologiordningen er styrket kraftig, i 2017 er det bevilget 534,5 mill. kr mot 260,3 mill. kr i 2013.

  • Videreført driften ved Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad etter at gjeldende avtaleperiode utløper i august 2017.

  • Bevilgningene til fornybar energi gjennom Norfund er videreført på et høyt nivå de siste årene. I 2017 var bevilgningen til Norfund 1,5 mrd. kr, hvorav minst halvparten skal investeres i fornybar energi.

  • Regjeringen innfører et forbud mot bruk av mineralolje (fyringsolje) til oppvarming av privatboliger, offentlige bygg og næringsbygg fra 2020. Dette er beregnet til å redusere utslippene med 340 000 tonn CO2 i året.

  • Har vært aktiv og toneangivende i internasjonale forhandlinger om skipsfartens miljøutfordringer, slik som klimagassutslipp, luftforurensning, oljeutslipp, spredning av fremmede arter med ballastvann osv.

  • Bevilget i 2016 65 mill. kr til en ”kickstart” for innføring av lav- og nullutslippsteknologi i innenriks skipsfart.

  • Vi stiller ambisiøse krav til lav- og nullutslippsteknologi i anbudene til riksvegferjene. Dette har ført til at to nye batteriferjer skal trafikkere strekningen E39 Anda-Lote fra 2018.

  • Statens vegvesen har etablert et utviklingsprosjekt for en delvis hydrogendrevet ferje med planlagt driftsoppstart i løpet av 2021.

  • Regjeringen har støttet landanlegg for null- og lavutslippsferger i Hordaland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal med mer enn 400 mill. kr.

  • Elavgiften for skip i næringsvirksomhet er redusert til 0,48 øre per kilowattime (ordinær sats 16,32 øre per kWh). Avgiftsreduksjonen stimulerer til å erstatte mineralolje med elektrisk kraft for skip som ligger ved kai (landstrøm), og til framdrift med batterier.

  • Har innført en vrakpantordning som skal bidra til at eldre norskregistrerte skip i nærskipsfarten skrapes og erstattes med nye og mer miljøvennlige fartøy.

  • Regjeringen har besluttet å opprette et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer. Selskapet skal i hovedsak investere i ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering, og prioritere lav- og nullutslippsløsninger. Selskapet skal etableres i Stavanger-regionen.