Bilferge. Foto.

Foto: FrP

Sjøfart

Offentlige og private havner må likestilles. Konkurranse er viktig for å sikre riktig prising av havnetjenestene. Sjøtransport er et godt alternativ for godstransport.

Dessverre er ennå deler av farleden mangelfullt merket uten lys eller annen hjelp. I nasjonal transportplan er det satt av 5 milliarder kroner til utbedring og nye skipsleder.

Graf om midler til vedlikehold av kysten 2010-2017

Farleder sikres for fremtiden: 

Regjeringen satser på vedlikehold av farleder og infrastruktur langs norskekysten.

Stad skipstunnel blir verdens største skipstunnel. Tunnelen vil redusere risikoen for skipsulykker på et av de farligste og mest værutsatte havområdene langs norskekysten og legge til rette for mer sjøtransport av gods. Det vil også ligge til rette for etablering av en ny hurtigbåtrute.

Det er forventet en betydelig maritim aktivitetsvekst i nord. Vi vil derfor bygge ut landbaserte AIS-basestasjoner på Svalbard for å styrke den maritime trafikkovervåkingen og gi Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø et kontinuerlig oppdatert maritimt situasjonsbilde. Dette vil gi bedre oversikt over både kommersiell skipsfart og fritidsfartøy i området, og bedre muligheter til å følge opp ulykker med effektive redningsaksjoner.


Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • At staten skal fastsette standarder for fergetilbud som skal følges i alle konkurranseutsettinger.
  • Innføre fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk.
  • At arbeidet med elektroniske sjøkart og merking av fartsleder forseres.
  • Sette sjøtransport av passasjerer ut på anbud med krav til sikkerhet, kvalitet og regularitet.
  • Samordne og forbedre kystberedskapen.
  • At Norske myndigheter bør stimulere til grønnere teknologi for avgassreduksjon innen all sjøtransport i norsk farvann.

Det må legges til rette for at en større del av godstransporten over lengre avstander kan fraktes sjøveien. Det må da satses betydelig på ny infrastruktur når det gjelder havner. Vi mener at offentlige og private havner skal likebehandles og at havnene gis gode rammebetingelser. Havneavgifter skal kun kreves inn etter selvkostprinsippet.

Ny teknologi innenfor sjøkart, farledsmerking og navigasjonshjelpemidler vil øke presisjonen og sikkerheten ved navigering betraktelig. Det må satses ytterligere på installasjon av slike viktige hjelpemidler for å øke sikkerheten ved ferdsel til sjøs.

Det er en selvfølge at man i sjøfartsnasjonen Norge må ha tilstrekkelig merking av farleden for optimal sikkerhet til sjøs. Dessverre er ennå deler av farleden mangelfullt merket uten lys eller annen hjelp.

Ferger knytter det offentlige veinettet sammen på en naturlig måte. Fergene på riksveinettet er dermed et offentlig ansvar, mens private fergeselskaper bør stå for selve driften. Det er derfor naturlig at bruk av ferge skal være kostnadsfritt der hvor fergen er en del av riksveinettet. I investeringssammenheng bør kaianlegg for fergeforbindelser i større grad ses i sammenheng med veinettet for øvrig.

Drift av fergestrekninger bør konkurranseutsettes, slik at kostnadene blir lavest mulig uten at det går utover sikkerheten. Kvaliteten på utstyret skal være en del av sammenligningsgrunnlaget. Staten bør fastsette standarder for fergetilbud som skal følge alle konkurranseutsettinger. Norske myndigheter bør stimulere til grønnere teknologi for avgassreduksjon innen all sjøtransport i norsk farvann, men uten bruk av fiskale avgifter.

Redningsselskapet er en viktig og nødvendig del av redningstjenesten langs kysten vår. Staten bør bidra til at den frivillige redningstjenesten kan opprettholde sin aktivitet. Flere ulykker som har skjedd langs kysten, kunne vært forhindret ved tidligere varsling.

Dagens internasjonale system med bergingslønn kan være et hinder for tidlig varsling fra skip i nød. Vi vil derfor vurdere å etablere et eget regelverk innenfor nasjonalt farvann, 12 mils sone, som innebærer en begrensning av bergingslønn.

Sjøtransport er særdeles viktig for norsk industri. Skiping av gods sjøveien har lav pris og kan bli enda mer effektiv dersom man både nasjonalt og lokalt planlegger en infrastruktur som muliggjør en god utnyttelse av vår unike kyststripe. Det er viktig at havnene får gode rammevilkår, og at avgifter kun kreves inn etter selvkostprinsippet.

Grunnet det høye kostnadsnivået i Norge må man ta vare på alle muligheter for billig og effektiv varetransport.

Potensialet for å overføre gods fra land til sjø er betydelig. En nasjonal havnestrategi er nødvendig for å løfte sjøtransporten. Norge mangler en helhetlig, strategisk og planmessig tilnærming til utviklingen av viktige havner og godsknutepunkt. Det er behov for at man definerer noen havner som nasjonale knutepunkter, hvor sjø-, vei- og banetransport møtes, og at man prioriterer oppgradering og utvikling av disse.

Offentlige og private havner må likestilles. Konkurranse er viktig for å sikre riktig prising av havnetjenestene. Ansvaret for havner bør flyttes fra Fiskeridepartementet til et transportdepartement for å integrere havner i infrastrukturplanleggingen på en bedre måte enn i dag.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Igangsatt arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven.

  • Bevilget penger for å stimulere til bedre samarbeid mellom havnene.

  • Etablert tilskuddsordning for overføring av godstransport fra vei til sjø.

  • Gjennomført effektiviseringstiltak i Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.

  • Styrket sikkerheten og beredskapen mot utslipp og ulykker til sjøs, blant annet gjennom økte bevilgninger til Redningsselskapet. Det er også etablert et nytt oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen som skal fremme kunnskap og miljøvennlige teknologier, samt å jobbe mot maritim forsøpling.

  • Realisert viktige farledsprosjekter, som utbedring av innseilingen til Oslo havn, utbedring av nordlig innseiling til Ålesund, innseiling til Florø og utbedring av Finnsnesrenna.

  • Redusert avgiftene for nærskipsfarten.

  • Effektivisert lostjenesten og konkurranseutsatt tilbringertjenesten.

  • Gitt skipsfarten økte muligheter til å seile uten los.

  • Har innført en vrakpantordning som skal bidra til at eldre norskregistrerte skip i nærskipsfarten skrapes og erstattes med nye og mer miljøvennlige fartøy.

  • Bevilget i 2016 65 mill. kr til en ”kickstart” for innføring av lav- og nullutslippsteknologi i innenriks skipsfart.

  • Vi stiller ambisiøse krav til lav- og nullutslippsteknologi i anbudene til riksvegferjene. Dette har ført til at to nye batteriferjer skal trafikkere strekningen E39 Anda-Lote fra 2018.

  • Statens vegvesen har etablert et utviklingsprosjekt for en delvis hydrogendrevet ferje med planlagt driftsoppstart i løpet av 2021.

  • Regjeringen har støttet landanlegg for null- og lavutslippsferger i Hordaland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal med mer enn 400 mill. kr.

  • Elavgiften for skip i næringsvirksomhet er redusert til 0,48 øre per kilowattime (ordinær sats 16,32 øre per kWh). Avgiftsreduksjonen stimulerer til å erstatte mineralolje med elektrisk kraft for skip som ligger ved kai (landstrøm), og til framdrift med batterier.