Sving. Illustrasjonsfoto.

Foto: FrP

Veier

Vi vil bygge mer vei, raskere og billigere, i tillegg til å ta vare på dem vi allerede har.

Veibyggingen i Norge har tidligere vært preget av en stykkevis og delt utbedring av veinettet. Vedlikeholdsetterslepet har økt år for år, uten at tidligere regjeringer har vist vilje til å prioritere vedlikehold.

Graf om midler til vedlikehold 2010-2017

Vedlikehold er viktig: 

Endelig reduseres vedlikeholdsetterslepet på norske veier etter mange år med økende forfall.

I 1962 lanserte Arbeiderpartiet en visjonær plan om å bygge landet med et sammenhengende firefelts motorveinett på hele 785 kilometer i løpet av 18 år. Planen ble dessverre lagt i en skuff og aldri realisert.

FrP har børstet støv av motorveiplanen. Det nyetablerte veiselskapet Nye Veier AS er en viktig del av vår ambisiøse plan for en rask utbygging av hovedvegnettet, med ansvar for å bygge over 500 kilometer motorvei i løpet av 20 år. Selskapets virksomhet skal være effektiv og helhetlig planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av trafikksikre riksveier med fokus på E39, E18 og E6.

Informasjon om Nye Veier AS sine første prosjekter finner du her: http://www.nyeveier.no/

Graf om midler til veiformål 2010-2017

Rekordstore investeringer: 

Aldri før har det blitt bevilget så mye penger til veiformål i Norge. FrP bygger landet i rekordtempo.

Antall drepte i trafikken er redusert betydelig de senere år, i takt med at veiene utbedres og bilparken fornyes med trafikksikre biler. Med den ambisiøse satsingen som er lagt frem i Nasjonal transportplan, skal ulykkestallene reduseres ytterligere i årene fremover.


Partiprogram 2017 - 2021

Veinettet

Norge er et langstrakt land med lav befolkningstetthet. Når både befolkning og næringsliv er spredt over store avstander, kreves det at veinettet er konstruert slik at befolkning og varer kan transporteres effektivt, sikkert og miljøvennlig.

Vi vil øke kapasiteten på dagens veinett for å oppnå bedre fremkommelighet og sikkerhet. Alle veier i Norge skal utbygges og drives i henhold til fastsatte standarder. Dette skal inkludere et høyhastighetsveinett som binder byer og landsdeler sammen på en effektiv, sikker og miljømessig god måte. En slik utbygging må inneholde løsninger som leder trafikken utenfor byene, noe som reduserer behovet for sterke restriksjoner på veitrafikken i byområder.

Fremskrittspartiet ønsker å klassifisere veier som stamveier, øvrige riksveier og kommuneveier. Dette betyr at forvaltningsreformen reverseres slik at veiene fylkene overtok fra staten i 2010 tilbakeføres, og at de resterende fylkesveiene fordeles mellom staten og kommunene.

Fremskrittspartiet vil:

  • Nedbetale gjelden til bompengeselskapene og dermed fjerne dagens bomstasjoner på offentlige veier.
  • Innføre prosjektfinansiering av lengre transportkorridorer for en mer effektiv utbygging.
  • Gi kommuner rentefrie lån som øremerket opprustning, vedlikehold og nybygging.
  • Endre kontantprinsippet innenfor veibygging slik at en kan belåne utbygginger basert på levetid og samfunnsnytte.
  • At staten har beslutningsmyndighet for valg av veitrasé for hovedfartsårer av nasjonal interesse.
  • Øke bevilgningene til rassikring og viltsikring av veinettet.
  • Prioritere bygging av gang- og sykkelveier, spesielt langs skoleveier.
  • Etablere et tilstrekkelig antall raste- og hvileplasser tilpasset yrkessjåførenes behov.
  • At bruk av MC som miljøvennlig og arealeffektiv transport utnyttes bedre og innarbeides i planer.
  • At stamveinettet bygges ut slik at modulvogntog skal kunne brukes på samtlige strekninger.
  • Ha et høyhastighetsveinett som binder byer og regioner sammen på en effektiv, sikker og miljømessig måte.
  • Ha større samsvar mellom fartsgrenser og veistandard, samt øke fartsgrensen på moderne motorveier til 130 km/t.
  • At viktige «næringsveier» tilbakeføres til staten fra fylkeskommunene.
  • Vurdere å øke kapasiteten på eksisterende veier gjennom å bygge vei i to plan ved byer, større knutepunkter og flaskehalser.
  • At politiets ATK-senter skal avvikles og overføres til andre prioriterte politioppgaver.
  • Tilpasse kjøre- og hviletidsbestemmelsen til norske forhold.
  • Etablere et Transportpoliti.
  • Innføre obligatorisk forhåndsbetaling på bombrikker i tunge kjøretøy.
  • Etablere flere døgnhvileplasser og raste- og hvileplasser som oppfyller yrkessjåførenes behov.
  • Avhende statens eierskap i Bring.

Riksveinettet skal ha som formål å være transportkorridorer mellom byer og landsdeler, og korteste og mest samfunnsnyttige trasévalg skal i hovedsak legges til grunn. Disse veistrekninger prioriteres som de viktigste i landet, og videre utbygging av havner, flyplasser, jernbanestrekninger og knutepunkter mellom transportformene bør samordnes med disse. Prosjektering av riksveinettet skal prioritere fergefrie forbindelser, og det må i større grad satses på firefelts motorveier med fysisk skille mellom kjøreretningene. Fysisk skille mellom kjøreretninger bør også etableres på andre høyt trafikkerte veier.

Det er viktig at staten i langt større grad har beslutningsmyndighet ved valg av fremtidig trasé for hovedfartsårer. Den enkelte kommune bør, så langt det er mulig, bli tatt med på råd når det gjelder plassering, samt bli gitt mulighet til å gi høringsuttalelse.

Ved igangsetting av bygging av nye veitraseer skal det sikres videre utbyggingsmuligheter.

Kommunale veier skal utbygges og prioriteres både ut fra sikkerhetsmessige hensyn og fremkommelighetshensyn. Særlig må sikkerheten langs skoleveier og rundt andre samlingssteder som idrettshaller og lignende være svært høyt prioriterte oppgaver.

Trafikksikkerhet er viktig. Ved å bygge nye motorveier øker man kapasiteten på de aktuelle strekningene og trafikksikkerheten økes betraktelig. Riksveier som ikke har behov for motorveikapasitet, bør i hovedsak bygges med midtrekkverk.

Sikkerheten på veiene er tett knyttet opp mot veiens standard og vedlikehold. Med gradvis bedre veistandard og mer møtefri vei er sikkerheten på veiene blitt bedre. Det er viktig at innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet rettes inn mot de grepene som erfaringsmessig gir best effekt. Tradisjonelt har dette arbeidet dreid seg om stadig mer regulering og kontroll samt moralisme mot bilister spesielt.

Gang- og sykkelveier gir god trafikksikkerhetsgevinst og prioriteres utbygget. Utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier må prioriteres.

Det er viktig, særlig langs riksveinettet, at det etableres et tilstrekkelig antall raste- og hvileplasser med en standard tilpasset yrkessjåførenes behov. Yrkessjåfører må på en forsvarlig måte kunne overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

Bygging, drift og finansiering

Fremskrittspartiet vil øremerke en del av den årlige avkastningen fra oljefondet til varig og forutsigbar investering i infrastruktur som veier, jernbane, kollektiv transport og IKT. Vi vil også etablere statlige lån til selskaper som gjennomfører utbygging av offentlig infrastruktur. For ytterligere å forsere nødvendig infrastruktur, bør private selskaper inviteres å delta i utbygging, drift og finansiering av prosjekter gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) eller tilsvarende. Dette vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Når det gjelder drift av eksisterende infrastruktur, bør dette legges ut på anbud.

Staten skal ha ansvaret for en forsvarlig veiutbygging i landet, og bruk av bompenger, veiprising eller annen direkte trafikantbetaling er en ytterligere beskatning av trafikantene. Bompenger, veiprising eller andre former for direkte brukerbetaling kan derfor ikke innkreves for bruk av det offentlige veinettet. Dette gjelder uavhengig av om dette bygges og drives i offentlig eller privat regi. Det kan gjøres unntak begrenset til følgende forhold:

- For fergeavløsningsprosjekter legges det til grunn i prosjektfinansieringen at innsparte kostnader for staten til drift av ferge godskrives over en periode på 50 år.

- På private veier som bygges og drives i privat regi og som er åpne for allmennheten, kan det kreves bompenger. Det legges til grunn at om det uavhengig av det offentlige veinettet ønskes bygget en veiforbindelse privat, skal det i seg selv ikke være forbudt å finansiere dette ved betaling fra dem som måtte ønske å bruke en slik vei.

- Lokal fremskynding av veiforbindelse som er lokalt forankret gjennom folkeavstemning, bør kunne forskutteres når staten godkjenner dette. Private bør inviteres til å bygge og drive nye veier (OPS). Dette vil gi stor samfunnsøkonomisk gevinst. Når prosjekter er nedbetalt, etter på forhånd fastsatte betingelser, kan staten overta veien og vedlikeholdsansvaret. Når det gjelder drift av eksisterende riks-, fylkes- og kommunale veier, skal disse legges ut på anbud.

- Lokal fremskynding av veiforbindelse er ufravikelig betinget av at et flertall av innbyggerne i berørte kommuner har sagt ja i en lokal folkeavstemning, og av at det finnes relevant og realistisk omkjøringsmulighet uten direkte brukerbetaling. Det legges til grunn at om befolkningen lokalt vil kjøpe ny vei, skal de ikke nektes dette.

Bompenger innkrevd på offentlig vei under disse unntakene, skal bare kunne brukes til å finansiere ett bestemt veiprosjekt og fjernes straks prosjektet er nedbetalt. Veiprising, rushtidsavgifter, køprising eller andre betegnelser på skatter og avgifter som har til hensikt å fordyre transport, aksepteres ikke.

Fremskrittspartiet vil arbeide for å fjerne eksisterende bompengeprosjekter. Inntil dette skjer, bør eksisterende bompengeprosjekter få rentefrie lån/rentekompensasjon fra staten.

Veitransport

Det meste av godset som transporteres i Norge, transporteres på veiene våre. Med de naturgitte forutsetningene som Norge har, vil den veibaserte transporten også fremover stå for den desidert største andelen av transporten av varer og tjenester i Norge. Det er derfor viktig å sikre at vi også i fremtiden har en robust og god norsk transportbransje. Vi vil derfor fortsette å forenkle lover og regelverk, samtidig som vi sikrer gode rammebetingelser og likebehandling. I tillegg vil vi ytterligere forsterke arbeidet med å slå ned på og fjerne useriøse aktører fra veiene.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Opprettet et infrastrukturfond med 100 milliarder kroner i kapital, som blant annet sikrer stabile og forutsigbare bevilgninger til vedlikehold av landets infrastruktur.

  • Etablert egen tilskuddsordning for gang- og sykkelveier fra og med 2015.

  • Gjort modulvogntogordningen til en permanent ordning, noe som reduserer transportkostnadene betraktelig. Det jobbes videre kontinuerlig med å sikre at stadig flere veier åpnes for modulvogntog.

  • Lagt frem et rammeverk for bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS), og planlagt tre store veiprosjekter for bygging gjennom OPS.

  • Lagt vekt på konkurranse på like vilkår mellom norske og utenlandske tilbydere ved store infrastrukturprosjekter.

  • Sikret lavere bompengenivå enn forrige regjering hadde planlagt. Reformert bompengesystemet for å spare bilistene penger, ved å fjerne bomstasjoner, slå sammen bomselskap og redusere finansieringskostnadene.

  • Styrket satsingen på fylkesveinettet, og videreført ordningen med rentekompensasjon.

  • Økt bruk av statlig plan på store veiprosjekt og forenklet planregelverket slik at nye veiprosjekter kan bygges raskere.

  • Økt fartsgrensene på de beste veiene til 110 km/t.

  • Sørget for kraftig vekst i planmidler til nye prosjekt, i tillegg til å sikre raskere beslutninger og/eller forenklede planprosesser. Skåret gjennom og fremskyndet arbeid med blant annet E18 i Vestfold.

  • Jobbet for ryddigere transportbransje og økt trafikksikkerhet ved mer enn firedobling i kontroller av vogntog, og innføring av nye krav til vinterdekk for tunge kjøretøy, obligatorisk bompengebrikke for tunge kjøretøy og tillatt bruk av hjullås for å stoppe verstingene.

  • Gjort flere grep for å sikre mer enhetlig standard på veinettet, deriblant felles standard for broer og at man skal unngå rundkjøringer på nye hovedveier.

  • Fulgt opp arbeidet med analyser knyttet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet i transportprosjekter for å sikre at realistiske trafikkprognoser legges til grunn og at infrastrukturen dimensjoneres i tråd med faktisk behov.

  • Utvidet maksimal utbetalingsperiode for fergeavløsningsordningene fra 30 til 40 år.

  • Reduserer forfallet på infrastrukturen. En tilnærmet dobling i vedlikehold gjør at etterslepet reduseres på vei, kyst og jernbane på første gang på flere tiår.
  • Forenklet regelverk for utrykningskjøretøy over 3,5 tonn, slik at de kan holde fartsgrense på motorveien i stedet for 80 km/t maksfart.

  • Skapt en bedre hverdag for bilentusiaster, gjennom å forenkle regelverk for kjøretøytekniske krav og import av entusiastbiler.

  • Utredet et faglig grunnlag for et mulig motorvei- og høyhastighetsveinett. Forslaget ble presentert i NTP 2018 - 2029.

  • Tittatt kommunale "trygghetsalarmkjøretøy" å bruke kollektivfelt.

  • Sørget for tryggere veier gjennom kraftig vekst i veiinvesteringer, og opprettet nytt veiselskap som skal bygge mer helhetlig og effektivt på hovedvegnettet.