Eiendomsskatt

Fremskrittspartiet vil frata kommunene mulighet til å innføre eiendomsskatt og de kommunene som allerede har innført denne skatten skal få en nedtrapningsplan på maks fire år der de trapper ned med 2 promille av gangen.

Mytene om eiendomsskatten er mange, men det mest feilslåtte er at kommunene er avhengig av denne skatten for å levere gode tjenester. Alle kommuner får overført penger fra staten for å drifte primærtjenestene og dersom en kommune ikke leverer gode tjenester til innbyggerne sine er det fordi de ikke har gjort en god nok jobb.

Det få vet er at eiendomsskatten kun utgjør 2,5 prosent av inntektene til en gjennomsnittskommunene, mens nye prognoser viser at alle kommuner har et årlig effektiviseringspotensialet på 12 prosent. Det er altså mye større inntekter å hente på effektivisering enn på eiendomsskatt.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kommunene i 2016 fikk det beste økonomiske resultatet siden forrige årtusen[Lenke]. 2015-tallene var også veldig gode med det beste resultatet på nesten 10 år. Dette taler også for å redusere og fjerne eiendomsskatten i flere kommuner. 

Argumentasjonen om at denne skatten er nødvendig for å sikre gode tjenester til innbyggerne faller i grus når vi ser at kommune-Norge går med rekordoverskudd. Det må være irriterende for innbyggerne å betale tusenvis av kroner årlig i eiendomsskatt samtidig som de ser at kommunen går med dundrende overskudd hvert år.

Eiendomsskatten er en skatt som rammer usosialt og uavhengig av eiernes betalingsevne. Om man er arbeidsledig eller i en periode har lave inntekter, påløper eiendomsskatten som før.

Eiendomsskatten kan settes inntil 0,7% av boligens verdi, slik at en bolig som er verdt 3 millioner kroner kan beskattes med inntil 21.000 kroner i året.

Eiendomsskatten tar heller ikke hensyn til om boligen er nedbetalt, eller om vi har måttet ta opp store lån for å skaffe oss en bolig. Den tar følgelig heller ikke hensyn til lånekostnadene.

Eiendomsskatten er også en dobbeltbeskatning. Når man kjøper bolig så gjøres det med allerede beskattede midler. I tillegg inngår boligen som en del av grunnlaget for formueskatt. 

Eiendomsskatten rammer både privatpersoner og næringsliv. Også næringseiendommer beskattes. Til og med arbeidsmaskiner på arbeidsplassen er med i kommunens grunnlag for eiendomsskatt. Det er åpenbart at mange kommuner har små forutsetninger for å gjøre verdivurdering av ulike arbeidsmaskiner. Det blir skjønnsmessig og gi lite forutsigbarhet for bedriftene. Regjeringen har hatt på høring et forslag om at arbeidsmaskiner ikke lenger skal pålegges eiendomsskatt. 

Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne usosiale skatten. Vi vil oppheve loven som gir kommunene hjemmel og mulighet til å innkreve eiendomsskatt. 


Prinsipprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • arbeide for å fjerne lov om eiendomsskatt.

Eiendommer skal ikke være skatteobjekter. Dette er en usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne. Vi vil arbeide for å fjerne lov om eiendomsskatt.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Nye retningslinjer for fordeling av fylkesmannens skjønnsramme fra 2015 sørger for at kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt, ikke lenger straffes økonomisk av staten for dette.

  • Har hatt forslag om å frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg på høring.