Selvangivelse. Illustrasjonstegning.

Personskatt

I regjering har FrP senket skatter og avgifter for folk flest med om lag 25 milliarder kroner. Og skattene skal videre ned. 

Skatter og avgifter rammer helt vanlige folk med helt vanlige inntekter. Mennesker som har jobbet hardt gjennom et langt liv fortjener å beholde mer av inntekten sin. Vanlige lønnsmottakere bør betale mindre i skatt, og det er de med vanlige inntekter som vil ha glede av våre skattelettelser. Med FrP i regjering har en vanlig familie fått om lag 10 000 kroner mer i lommeboka hvert år enn med de rødgrønnes skatteregime. Vi vil redusere skattene for folk flest ytterligere.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • Redusere skatte- og avgiftsnivået
  • Ha et flatere og mer oversiktlig skattesystem med solide bunnfradrag
  • Avvikle formuesskatten
Gjennom valg av utdanning, arbeidstid og yrke har den enkelte mulighet til å påvirke sitt lønnsnivå. Inntektsfordelingen i samfunnet skal først og fremst være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid.

Et flatere skattesystem vil si at alle betaler den samme prosentsatsen uavhengig av hva de tjener. Dette kombinert med et bunnfradrag vil gjøre det mer attraktivt å arbeide, og fjerne incentiver for skatteplanlegging og skatteunndragelser. Et slikt system er enklere, mindre byråkratisk og mer rettferdig, i tillegg til at effektivitetstapet dagens system innebærer vil forsvinne. Ved tilpasning til et flatere skattesystem med solide bunnfradrag må det vurderes hvilke særfradrag og kontantytelser det er hensiktsmessig å integrere i denne ordningen. Dette systemet vil bidra til at høyinntektsgrupper ikke trenger store lønnspålegg for å kompensere for progresjonen i skattesystemets struktur. Dessuten vil man unngå at næringer med høyt lønnsnivå overfører skattebyrden til forbrukerne ved å skru opp prisene.

Fremskrittspartiet ønsker å avvikle formuesskatten. En stor andel av formuesskatten betales av pensjonister og vanlige lønnsmottakere. Midlene er som oftest beskattet flere ganger, og formuesskatten diskriminerer norsk eierskap ettersom få andre land i verden har en slik skatt. Det betyr for eksempel at utenlandske eiere slipper formuesskatt, mens nordmenn må betale formuesskatt av aksjer i samme bedrift. Den særnorske formuesskatten må betales selv om et selskap går med underskudd. Det kan også få den uheldige konsekvens at en gründer og eier av et selskap i vekst og som fortsatt ikke har tjent penger, må ta ut utbytte, ta opp privat lån eller selge aksjer for å betale formuesskatten.

Den særnorske formuesskatten har dessuten medført utflytting fra Norge og tap av norske arbeidsplasser.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet har gjennomført i regjering:
https://www.frp.no/frp-i-regjering/skatt-og-avgift