Selvangivelse. Illustrasjonstegning.

Personskatt

I regjering har FrP senket skatter og avgifter for folk flest med over 22 milliarder kroner. Og skattene skal videre ned. 

Vanlige lønnsmottakere bør betale mindre i skatt, og det er dem med vanlige inntekter som vil ha glede av våre skattelettelser. FrP vil jobbe for lavere skatt for folk flest. Med FrP i regjering har en vanlig familie fått 8 000 kroner mer i lommeboka hvert år enn med de rødgrønnes skatteregime. Og skattene skal videre ned.

Skatter og avgifter rammer helt vanlige folk med helt vanlige inntekter. Med Ap i regjering vil over 200 000 pensjonister få økt skatt. Dette er mennesker som har jobbet hardt gjennom et langt liv, mennesker som har bygget landet. Da skulle det bare mangle at de også får beholde litt mer av inntekten på sine eldre dager. Derfor har FrP løftet pensjonistenes økonomi, ved å redusere avkortning for gifte og samboende pensjonister med 8 000 kroner, løfte pensjonen for enslige minstepensjonister med 4 000 kroner to år på rad, og redusert skattene for pensjonister med over 3 000 kroner. Det skal vi fortsette med.


Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • redusere skatte- og avgiftsnivået
  • ha et flatere og mer oversiktlig skattesystem med solide bunnfradrag
  • Avvikle formuesskatten

Gjennom valg av utdanning, arbeidstid og yrke har den enkelte mulighet til å påvirke sitt lønnsnivå. Inntektsfordelingen i samfunnet skal først og fremst være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid.

Et flatere skattesystem vil si at alle betaler den samme prosentsatsen uavhengig av hva de tjener. Dette kombinert med et bunnfradrag vil gjøre det mer attraktivt å arbeide, og fjerne incentiver for skatteplanlegging og skatteunndragelser. Et slikt system er enklere, mindre byråkratisk og mer rettferdig, i tillegg til at effektivitetstapet dagens system innebærer vil forsvinne. Ved tilpasning til et flatere skattesystem med solide bunnfradrag må det vurderes hvilke særfradrag og kontantytelser det er hensiktsmessig å integrere i denne ordningen.

Dette systemet vil bidra til at høyinntektsgrupper ikke trenger store lønnspålegg for å kompensere for progresjonen i skattesystemets struktur. Dessuten vil man unngå at næringer med høyt lønnsnivå overfører skattebyrden til forbrukerne ved å skru opp prisene.

Fremskrittspartiet ønsker å avvikle formuesskatten. En stor andel av formuesskatten betales av pensjonister og vanlige lønnsmottakere. Midlene er som oftest beskattet flere ganger, og formuesskatten diskriminerer norsk eierskap ettersom få andre land i verden har en slik skatt. Det betyr for eksempel at utenlandske eiere slipper formuesskatt, mens nordmenn må betale formuesskatt av aksjer i samme bedrift. Den særnorske formuesskatten må betales selv om et selskap går med underskudd. Det kan også få den uheldige konsekvens at en gründer og eier av et selskap i vekst og som fortsatt ikke har tjent penger, må ta ut utbytte, ta opp privat lån eller selge aksjer for å betale formuesskatten.

Den særnorske formuesskatten har dessuten medført utflytting fra Norge og tap av norske arbeidsplasser.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Redusert skatter og avgifter for folk flest med over 22 milliarder kroner.
  • Fjernet enkelte avgifter helt, som for eksempel arveavgiften, båtmotoravgiften og årsavgift på campingvogn.

  • Økt grensen for tollfri import fra 200 kroner til 350 kroner inkludert frakt.

  • Økt grensen for forenklet fortolling fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.

  • Økt sparebeløpet i BSU-ordningen til 25 000 kroner per år og maksimalt sparebeløp er doblet til 300 000 kroner.

  • Økt minstefradraget i lønnsinntekt fra 81 300 kroner i 2013 til 94 750 kroner i 2017.

  • Innført ny ordning for individuell sparing til pensjon, med lik skattesats ved innskudd og uttak. Årlig sparebeløp 40 000 kroner.