Inngang Drammen tinghus. Illustrasjonsfoto.

Domstoler

Fremskrittspartiet legger vekt på å sikre enkeltmennesket rettssikkerhet. Domstolene skal sikre rask og rettferdig behandling. Dette er også viktig for å unngå at personer sitter i varetekt over lang tid. Vi ser på prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist som grunnleggende for rettssikkerheten.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • effektivisere domstolene og domstolsbehandlingen
  • utvikle ordningen med hurtigdomstoler
  • gjennomgå straffelovgivningen for å heve straffenivået
  • øke minimumsstraffer for alvorlige lovbrudd
  • at alle som blir dømt for overgrep mot barn automatisk skal bli idømt en forvaringsdom
  • sikre uavhengighet for domstolene
  • fjerne dagens kvantumsrabatt ved dom for flere lovbrudd
  • at all ilagt fengselsstraff som hovedregel skal sones i sin helhet
  • at den straffedømte går direkte fra rettskraftig dom til soning
  • gjennomgå ankesystemet
  • ha en klarere definisjon i straffeloven av hva som er voldtekt
  • oppheve sexkjøpsloven

Fremskrittspartiet legger vekt på å sikre enkeltmennesket rettssikkerhet. Domstolene skal sikre rask og rettferdig behandling. Dette er også viktig for å unngå at personer sitter i varetekt over lang tid. Vi ser på prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist som grunnleggende for rettssikkerheten. Vi mener domstolene og domstolsbehandlingen må moderniseres, og at saksbehandlingen må effektiviseres. Domstolene bør også ha frihet til å kunne benytte forenklet domstolsbehandling i større grad.

For ytterligere å styrke uavhengigheten bør domstolsadministrasjonen (DA) gjøres mer uavhengig av Justis- og beredskapsdepartementet og Regjeringen ved at budsjettbehandlingen for domstolene gjøres lik ordningen for Riksrevisjonen. Stortingets ombudsmann for forvaltningen og EOS-utvalget må legges direkte under Stortinget. DA-styrets sammensetning bør også vurderes.

Kø i domstolsapparatet gjør at det går altfor lang tid fra en sak er etterforsket til den blir avgjort i domstolene. Dette påfører både offer og gjerningsmann unødige lidelser. Vi vil innføre begrensninger for forsvarere som er betalt av det offentlige, slik at de ikke får påta seg flere saker enn de har tid til å føre når retten har satt dem opp til behandling.

Vi ønsker å utvikle ordningen med hurtigdomstoler for enkelte typer saker for å få opp effektiviteten og få pådømt mer av hverdagskriminaliteten. Hurtigdomstolen skal ha utvidede åpningstider, og ta imot saker hvor politiet har tatt gjerningsmenn og har sikre bevis. Utenlandske statsborgere som begår kriminalitet, kan også tas gjennom hurtigdomstolen og holdes i forvaring inntil saken er avgjort, og de eventuelt kan sendes ut av landet.

Det er behov for å gjennomgå systemet for ankemuligheter fordi intensjonen i dagens system misbrukes. Det offentlige bruker uforholdsmessig mye ressurser på ankesaker, og det er behov for å se på innstramming av reglene.

Straffereaksjonene som iverksettes overfor forbrytere, skal avskrekke vedkommende fra å begå nye straffbare handlinger (individualpreventive hensyn), og avskrekke andre fra å begå straffbare handlinger (allmennpreventive hensyn). Dagens straffenivå i Norge er for mange typer forbrytelser så lavt at det ikke harmonerer med befolkningens rettsoppfatning. Vi ønsker derfor høyere strafferammer generelt sett og en gjennomgang av straffelovgivningen. I tillegg ønsker vi å innføre minimumsstraff for en del alvorlige lovbrudd for å sikre at domstolene utmåler straffer som er mer i tråd med folks rettsoppfatning enn det som ofte er tilfellet i dag, samt å fjerne dagens kvantumsrabatt som medfører at kriminelle som i en rettssak dømmes for flere forhold, ikke blir straffet for hver og en av forbrytelsene vedkommende har gjort seg skyldig i.

Dagens domstolstruktur er ikke tilpasset et moderne rettssamfunn og de krav som stilles til spesialisert kompetanse. Med færre tingretter kan man oppnå større kompetansemiljøer og større mulighet til spesialisering for den enkelte dommer. På den måten vil rettssikkerheten til hver enkelt som er i kontakt med domstolene styrkes.

Ved i større grad å ta i bruk teknologi kan domstolene effektiviseres. Lyd- og bildeoverføring bør innføres i alle tingretter, slik at man i større grad kan avholde fjernmøter i tilståelsessaker, varetektsaker og andre sakstyper der det ikke fremstår som viktig at en siktet eller tiltalt møter personlig.

Vi vil stramme inn foreldelsesreglene i straffeloven slik at man i færre tilfeller opplever at gjerningsmannen kan unndra seg straff. Vi ønsker å endre systemet slik at allerede idømt straff ikke kan foreldes. I tilfeller der gjerningsmannen ikke er dømt, skal foreldelse skje etter 10 år for forhold med strafferamme inntil 6 år. Dersom strafferammen er over 6 år, skal foreldelsesfristen være 30 år. De mest alvorlige forbrytelsene som i dag har 21 års strafferamme, men som Fremskrittspartiet vil straffe med inntil 30 år, skal ikke kunne foreldes.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Regjeringen har sendt på høring et forslag om at foreldre som begår alvorlig vold eller overgrep mot egne barn/stebarn mister foreldreretten for barna. Forslaget fremmes høsten 2017.
  • Estattet juryordningen med en meddomsrett bestående av to fagdommere og fem lekdommere for å bedre rettssikkerheten.
  • Ny straffelov ble implementert i 2015.
  • Foreldelsesfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn er fjernet.
  • Høsten 2016 ble det igangsatt et 2-årig prøveprosjekt i Oslo med raskere behandling av ubetingede straffesaker med et klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare. Dette trådte i kraft 1. januar 2017. Regjeringen har også nedsatt Særdomstolsutvalget som leverte NOU i mars 2017. Dette forslaget sendes på høring.
  • I 2015 kom «Prosjekt November» på plass. Det er et samarbeidsprosjekt i Oslo Politidistrikt der politi og øvrig tjenesteapparat samlokaliseres for å gi et bedre, mer helhetlig og samordnet tilbud til kvinner og menn utsatt for vold i nære relasjoner.
  • I mai 2017 foreslo regjeringen å øke maksstraffen fra 21 år til 26 år hvor gjerningsmannen har begått flere grove integritetskrenkelser som drap, voldtekt, overgrep mot barn og grov vold. I samme lovforslag har regjeringen også foreslått å åpne for separate oppreisningskrav mot den enkelte ansvarlige for skade eller krenkelse begått av flere i fellesskap. Kun endringene angående oppreisningskrav fikk flertall i Stortinget.