Forsker arbeider i laboratorium. Illustrasjonsfoto.

Forskning

Anvendt forskning skaper potensial for økt produktivitet, innovasjon og nyskapning i næringslivet så vel som i offentlig sektor. Det er sammenheng mellom satsing på forskning, utvikling og innovasjon, og vekst i økonomien. Vi vil stimulere til et tettere samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøene for å oppnå enda mer innovasjon og nyskapning.

Både grunnforskning og anvendt forskning er viktig for utviklingen. Det er sammenheng mellom satsing på forskning, utvikling og innovasjon, og vekst i økonomien. Frp vil ha god finansiering av forskningen, og stimulere til et tettere samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøene for å oppnå enda mer innovasjon og nyskapning. Mangfold, uavhengighet og frie forskningsmiljøer skal sikres gjennom gode rammevilkår.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • øke bevilgninger til FoU
  • innføre skattefradrag for gaver til universiteter og forskningsinstitusjoner
  • at grunnforskning skal finansieres av det offentlige
  • utvide SkatteFUNN, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Nærings PhD
  • forenkle byråkratiet rundt søknad om forskningsmidler
  • føre en aktiv og målrettet forskningspolitikk slik at Norge kan vokse inn i fremtiden
  • at den næringsrettede forskningen rettes mot områder der Norge har spesiell kompetanse eller sterke næringsklynger
  • arbeide for gode rammebetingelser for næringsrettet forskning, da det er næringslivet som skal produsere det vi skal leve av i fremtiden
  • at tildeling av forskningsmidler også skal baseres på resultatmåling og prosjektevaluering
  • tilby konkurransedyktige vilkår for rekruttering til forskning

Norge, som et moderne kunnskapssamfunn, må legge forholdene til rette for at forskningen får best mulige vekstvilkår og blir til fordel for samfunnet som helhet. I en tid der verden blir stadig mindre og der grensene viskes ut, vil norsk forskning i større grad enn tidligere være internasjonalt rettet.

Å opprettholde Norges posisjon som en kunnskapsbasert økonomi med et konkurransedyktig, dynamisk og produktivt næringsliv, krever et løft i forskningsinnsatsen.

Konkurranse fremmer kvalitet, derfor er det positivt at konkurranse blir en integrert del av rammevilkårene for norske forskere, samtidig som forskerne også må gis bedre og mer langsiktige vilkår. Derfor bør norsk forskningspolitikk prioritere områder der vi har kompetansefortrinn, næringsstrukturelle fortrinn, naturgitte fortrinn eller en kombinasjon av disse.

Grunnforskningen er et fellesgode av stor betydning for samfunnet og skal derfor sikres tilstrekkelige ressurser og være fri og uavhengig. De offentlige bevilgningene må være langsiktige og forutsigbare for å skape forskning som har høy kvalitet og er konkurransedyktig.

Anvendt forskning skaper potensial for økt produktivitet, innovasjon og nyskapning i næringslivet så vel som i offentlig sektor. Det er sammenheng mellom satsing på forskning, utvikling og innovasjon, og vekst i økonomien. Vi vil stimulere til et tettere samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøene for å oppnå enda mer innovasjon og nyskapning.

Det er viktig å styrke forskningens positive påvirkning for bedre ressursbruk i offentlig sektor, og for innovasjon og produktivitetsutvikling i næringslivet. Særlig viktig er det å arbeide for å redusere tiden det tar fra kunnskap foreligger til den implementeres i næringsliv og offentlig sektor.

Det er positivt at privatpersoner og bedrifter donerer penger til allmennyttige formål. SkatteFUNN er et godt tiltak som stimulerer til økt forskningsinnsats i næringslivet ved at det gis skattefradrag på privat kapital som benyttes til forskning. Ordningen bør utvides for å bidra til enda mer forskning.

Et ledd i en slik stimulans vil være å fjerne skatteplikt på eiendom og på overskudd fra forskningsinstitusjoner og stiftelser som ikke tar utbytte fra sin virksomhet. Et slikt unntak bør også gjelde for overskudd fra eventuelle knoppskytinger, så lenge utbyttet går inn som egenkapital eller driftsmidler i stiftelsen.

Dette har vi gjort i regjering:

  • La høsten 2014 frem Norges første langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Målene i langtidsplanen er styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, å løse de store samfunnsutfordringene og å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.

  • Langtidsplanen inneholder tre forpliktende opptrappingsplaner for perioden 2015-2018, seks langsiktige prioriterte områder for økt forskningsinnsats for årene 2015-2024, og to prioriterte bygg i universitets- og høyskolesektoren.

  • Har fulgt opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med 2,2 mrd. kroner (inkludert skattefunn) i økte bevilgninger i perioden 2015-2017.

  • Økt bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 225 millioner kroner, og økt stimuleringsmidler for deltakelse i Horisont 2020 med 321,3 millioner kroner.

  • Har nådd målet om 500 rekrutteringsstillinger ved at det nå er finansiert 542 stillinger.

  • Økt midlene til såkornfondene.

  • Bevilget 100 millioner kroner til utvikling av verdensledende fagmiljøer innenfor høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet for 2015.

  • Økt den frie prosjektstøtten for å fremme banebrytende forskning (Fripro) med 170 mill. kroner i perioden 2015-2017

  • Styrket programmer for kommersialisering av forskning (FORNY). Samlet er det i 2017 bevilget 258 mill. kroner til FORNY 2020. Dette er en økning på drøye 121 mill. kroner fra 2013.

  • Styrket stimuleringsmidler for god norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med om lag 320 mill. kroner i perioden 2015-2017.

  • Lansert et nytt helhetlig klyngeprogram, som retter seg mot klynger med ulik grad av modenhet. Siden det nye nivået i klyngeprogrammene GCE ble vedtatt i 2014 har det blitt etablert 3 klynger: Blue Maritime (Møre), Subsea (Bergen) og Node (Sørlandet).