Barn i klasserom. Illustrasjonsfoto.

Grunnutdanningen

Vi vil i sterkere grad vektlegge basisfag som er avgjørende for elevens videre utvikling, slik at de i voksen alder skal kunne fungere i det norske og internasjonale samfunnet. Gode kunnskaper i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og IKT, samt forståelse av det norske samfunnet og norske verdier, vil bli stadig viktigere i en internasjonal verden. Elevene skal ha kjennskap til norsk og vestlig kultur, språk og historie. Den kristne og humanistiske arven skal stå i en særstilling.

Grunnlaget for all utvikling, forskning og verdiskaping legges på barneskolen. Hvis man ikke klarer å få barna til å like å lære, og å mestre lesing, skriving og regning får vi verken vekst eller velstand. Frp skal jobbe hardt for at tidlig innsats, fra første klasse av, blir iverksatt best mulig, og i alle kommuner. Barn elsker å lære, den lysten må utnyttes, både i barnehagen og i første klasse og de andre klassetrinnene.

Fremskrittspartiet mener at nasjonale prøver og andre former for kartlegging er viktige verktøy, som gjør at den enkelte rektor, lærere og skoleeier til enhver tid er kjent med situasjonen på den enkelte skole. Slik kan man sette inn nødvendige tiltak slik at alle elever lærer det de har krav på. Det må være full åpenhet, slik at også foreldrene får tilgang til kunnskap om skolenes kvalitet. Informasjon om resultater på nasjonale prøver i lesing og regning, grunnskolepoeng, læringsmiljø – og andelen elever som oppgir at de blir mobbet eller holdt utenfor må være allment tilgjengelig.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • innføre fleksibel skolestartalder med skolestart senest ved syv år
  • at karakterer skal settes basert på objektive faglige prestasjoner
  • gi skoleeier mulighet til å innføre karakterer i matematikk, engelsk og norsk, fra og med femte klassetrinn
  • stimulere til økt fysisk aktivitet i skolen
  • gi alle elever et undervisningstilbud som sikrer faglig utvikling og mestring
  • forsterke rådgivningstjenesten i grunnutdanningen
  • at sidemålsundervisning og eksamen i sidemål skal være valgfritt i ungdomsskolen
  • gi elevene frihet til å velge bort 2. fremmedspråk og språklig fordypning på ungdomsskolen
  • i større grad legge til rette for flere internasjonale skoler
  • la den enkelte skoleeier avgjøre timetallet i skolen
  • at tilrettelagt innsats skal settes inn umiddelbart når eleven sliter i fag, uansett klassetrinn

Grunnutdanningen

Det er foreldrene som har ansvaret for oppdragelsen av barna. Skolene skal gjøre det som følger av læreplanverket, men utover dette er det foreldrene som har ansvaret for barnas utvikling.

Fremskrittspartiet ønsker ingen enhetsskole, men at alle elever skal få tilpasset undervisning basert på den enkeltes ferdigheter. Vi mener at faglig sterke elever må motiveres gjennom muligheten til å ta fag på høyere utdanningsnivå, mens faglig svake elever må motiveres gjennom tilpasset opplæring for å gi mestringsfølelse og sikre en faglig utvikling. I dette arbeidet må skolen ha tett dialog med foreldre for å sikre en riktig opplæringsplan for hver enkelt elev.

Det er viktig å skille mellom skole og fritid. Norge er et land med tradisjon for et rikt tilbud av fritidsaktiviteter utenfor skoletid, slik som idrettslag, korps, speider og så videre. Vi mener det er viktig å holde fast ved dette skillet og er mot en skolemodell der fritidsaktiviteter blir lagt inn i skoledagen, slik tilhengerne av heldagsskolen ønsker. Det er imidlertid ingen motsetning mellom dette, og det å ha slike fritidsaktiviteter innarbeidet i skolefritidsordninger der dette er ønskelig fra skolefritidsordningene selv og foresatte.

FrP vil gi foreldre mer makt ved å gi dem fritt skolevalg. Alle barn skal ha rett til å gå på nærmeste grunnskole, men foreldre skal også ha mulighet til å søke sine barn inn på en annen skole om de ønsker det.

En god skole blir ikke skapt av politikere og byråkrater, men av dem som utgjør skolen; elever, ansatte, foreldre og skoleledere. Offentlige myndigheter skal ikke legge hindringer i veien for en god utvikling av skolen, men skape gode og forutsigbare rammer for skoleutvikling.

Skolen er i dag altfor detaljstyrt av sentrale myndigheter. Stadig nye og detaljerte regler, rundskriv, planer og stadig nye krav til rapportering skaper mye frustrasjon og fremmer ikke læring. Skoleeier og ansatte bruker i dag mye tid på rapportering og dokumentasjon, uten at dette gir bedre undervisning. Prøver og målinger må i større grad bidra til bedre læring. Det må vises større respekt for skoleledere og læreres profesjonelle skjønn. Skolen må i større grad målstyres, og i mindre grad detaljstyres.

Mål med grunnutdanningen

Dagens læreplanverk er for omfattende. Fremtidige endringer og forenklinger skal skje uten innblanding fra politikere og byråkrater.

Vi vil i sterkere grad vektlegge basisfag som er avgjørende for elevens videre utvikling, slik at de i voksen alder skal kunne fungere i det norske og internasjonale samfunnet. Gode kunnskaper i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og IKT, samt forståelse av det norske samfunnet og norske verdier, vil bli stadig viktigere i en internasjonal verden. Elevene skal ha kjennskap til norsk og vestlig kultur, språk og historie. Den kristne og humanistiske arven skal stå i en særstilling.

Opplæringsloven bør mykes opp for å gi skoleeier større frihet til å velge hvordan skolehverdagen skal organiseres. Blant annet bør paragrafen i opplæringsloven som hindrer nivåbasert opplæring, fjernes.

Det er behov for en mer fleksibel fag- og timefordeling. Skoleeier selv må finne sin modell for organisering av skoledagen. Sentrale myndigheter skal sette visse minimumskrav til hva elevene skal lære, men skoleeier må ha større frihet til å avgjøre hvordan det skal løses.

Fremskrittspartiet ønsker ikke sentrale forskrifter om leksehjelpsordning, men mener at spørsmål om lekser og leksehjelp må være opp til den enkelte skole.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Lansert en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving, Språkløyper 2016-2019, og bevilget penger til språkkommuner.

  • Fått vedtatt et omfattende forslag til ny mobbelov, og endret opplæringsloven for å presisere at det er mobberen, ikke mobbeofferet, som må flytte i mobbesaker hvor skolebytte er eneste løsning.

  • Satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå spesialundervisningen i skolen og gjeninnført ordningen med gratis PC til elever med lese- og skrivevansker.

  • Har bevilget midler som har gitt gir rom for over 1 000 flere lærerstillinger på 1. til 4. trinn gjennom perioden, og en ytterligere økning i 2017.

  • Innført kompetansekrav i grunnskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, slik at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i basisfagene de underviser i.

  • Satt i gang forsøk med fysisk aktivitet for å studere virkningen av mer fysisk aktivitet og kroppsøving på elevenes fysiske og psykiske helse, læring og læringsutbytte.

  • Økt åpenheten om resultater fra nasjonale prøver gjennom skoleporten.no.