Kvinnelig lærer foran tavle. Illustrasjonsfoto.

Læreryrket

Et av de viktigste virkemidlene for å få flere gode lærere er å styrke læreryrkets status. Da må vi sørge for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Dette gjør vi blant annet ved å øke mulighetene for etter- og videreutdanning.

En god skole er avhengig av gode lærere. Vi vil gi alle de dyktige lærerne i norsk skole bedre utviklingsmuligheter og økt status. Kravene for å komme inn på lærerstudiet er blitt strengere, utdanningene er blitt bedre, og tidenes etterutdanningsreform er gjennomført. Det gir gode lærere som kan ta en sterkere faglig ledelse, og være pådrivere for faglig utviklingsarbeid i skolen, samtidig som de har undervisning som hovedoppgave.

Fremskrittspartiet vil også arbeide for flere karriereveier i skolen, for å gi lærerne flere valgmuligheter og utfordringer. Fremskrittspartiet vil også forbedre situasjonen for nyutdannede lærere ved å arbeide for en bedre veiledningsordning for nyutdannede lærere, slik at de får en god start på yrkeskarrieren sin.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • at lærerne skal ha rett og plikt til etter- og videreutdanning
  • gi alle ansatte i skoleverket rett til et «kompetansebyggingssemester» hvert sjuende år
  • at lønn til lærere skal fastsettes lokalt
  • styrke statusen til læreryrket
  • at yrkestittelen «lærer» blir en beskyttet tittel for de som har godkjent faglig og pedagogisk utdanning
  • at ufaglærte ansatte får en egen yrkestittel, for eksempel lærerassistent/underviser
  • at lærernes dokumentasjonskrav fastlagt gjennom statlige retningslinjer gjennomgås i sin helhet med sikte på å forenkle lærernes arbeidshverdag
  • ordningen med krav om karakteren 4 i matematikk evalueres etter 3 år
  • redusere byråkratiet i skolen

Norge har mange dyktige lærere, men har samtidig også et sterkt behov for enda flere flinke lærere i tiden som kommer. Et av de viktigste virkemidlene for å få flere gode lærere er å styrke læreryrkets status. Da må vi sørge for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Dette gjør vi blant annet ved å øke mulighetene for etter- og videreutdanning.

Fremskrittspartiet vil satse videre på økt kompetanse, og vil innføre et frivillig rettighetsbasert kompetansesemester hvert sjuende år, der de ansatte får mulighet til å ta etter- og videreutdanning, forske i fagfeltet sitt, hospitere i næringslivet eller ha andre opplegg for kompetanseutvikling. Innholdet i dette kompetansesemesteret må avgjøres av den enkelte lærer i samarbeid med skoleeier, basert på hva slags kompetanse skolen og læreren har behov for.

Norge er et privilegert land med mange dyktige lærere som legger sin sjel i å formidle kunnskap til landets barn og unge. Læreryrket kan best øke sin status gjennom gode lærerutdanninger som gir lærerne kunnskap av god kvalitet og lærer dem å bli gode og tydelige kunnskapsformidlere og gode klasseledere med autoritet. Det bør åpnes for at lærerutdanningene gis anledning til å foreta intervju av søkerne i forbindelse med opptak.

For å styrke de faglærte lærernes status bør yrkestittelen «lærer» bli beskyttet for de lærerne som har godkjent faglig og pedagogisk utdanning. Skolen er avhengig av at også andre profesjoner enn lærere tilknyttes skolen. Disse får egne titler. Andre ansatte må dermed få en egen tittel som ikke gjenspeiler tittelen «lærer».

Målet skal ikke være at en lærer kan litt om alt, men at læreren skal være dyktig med faglig tyngde innenfor sine felt. Med et slikt system vil vi få lærere med høy kompetanse som underviser i nettopp sitt fagfelt.

Det er viktig at skolen får fullt ut nyttet den kompetansen som er i lærerstaben. Planlegging og gjennomføring av undervisning, evaluering og tilbakemeldinger av elevarbeid må være lærerens hovedgjøremål. Skolen må derfor ha et annet apparat til å behandle rapportering, spesialoppfølging og merkantile oppgaver. Lærerens hovedoppgave er å være lærer, ikke byråkrat.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Jobbet for å øke læreryrkets status ved å innføre en ny femårig masterutdanning for grunnskolelærere fra høsten 2017, og ved å skjerpe inntakskravet til lærerutdanningen ved å kreve karakteren 4 i matematikk.

  • Tredoblet antallet lærere som får mulighet til å ta videreutdanning, slik at over 5000 lærere årlig nå får tilbudet. Innen matematikk gjennomfører vi et særskilt krafttak ved at 10 000 lærere i grunnskolen skal tilbys videreutdanning i løpet av fem år.

  • Etablert nye karriereveier i skolen ved å prøve ut en lærerspesialistording med om lag 200 lærerspesialister. Fra høsten 2017 øker antallet lærerspesialister til 300.

  • Innført kompetansekrav i grunnskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, slik at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i basisfagene de underviser i.

  • Har besluttet å bruke 134 mill. kroner årlig på en ordning med ettergivelse av studielån for å rekruttere flere lærere, der lærerstudenter belønnes for å gjennomføre femårig lærerutdanning eller lektorutdanning på normert tid.

  • Opprettet en stipendordning for lærere som er ansatt i skolen, men som mangler pedagogisk utdannelse, slik at de enklere skal kunne ta den utdanningen de trenger. Det er også opprettet et rekrutteringsstipend for fagarbeidere og andre med relevant utdanning som ønsker en yrkesfaglærerutdanning. Til nå har rundt 1700 personer benyttet seg av ordningen, 700 nye vil få tilbud om stipend høsten 2017.