Kvinne med åpen lærebok. Illustrasjonsfoto.

Skole og utdanning

Fremskrittspartiet vil føre en kunnskapsbasert skolepolitikk, slik at Norge får en skole i verdenstoppen der den enkelte elevs evner og muligheter ivaretas. Vi vil ha en fleksibel grunnskole hvor hver enkelt elevs kunnskapsnivå skal vektlegges mer. Det offentlige skal ha ansvar for at vi får et utdanningssystem i verdensklasse. Alle skal ha lik rett til grunnutdanning og lik mulighet til høyere utdanning uavhengig av foreldrenes ressurser.

En god skole er fundamentalt for fortsatt velstand og verdiskaping. Fremskrittspartiet er en garantist for satsing på kvalitet i skolen, læreryrket og mer valgfrihet og konkurranse.

Vi har gjennomført konkrete og effektive kvalitetstiltak i alle ledd i utdannings-Norge. I vår regjeringstid har vi blant annet tredoblet antallet lærere som har tatt videreutdanning, innført en ny femårig masterutdanning for grunnskolelærere, og skjerpet inntakskravet til lærerutdanningen ved å kreve karakteren 4 i matematikk. Samtidig har Frp fått til strengere mobbelov, mer tidlig innsats, og styrket innsatsen mot religiøst begrunnet kjønnsdeling av undervisningen.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • at utviklingen av læreplanene og øvrig innhold i skolen legges til kvalifiserte personer fra institusjonene med lærerutdanninger i Norge
  • redusere byråkrati og skjemavelde i skolen, slik at læreren kan bruke tid på undervisning og ikke innrapportering
  • være positive til å utvikle fagmiljøer på tvers av skoler
  • styrke forskningen innen læreryrket
  • legge til rette for at flere yrkesgrupper kan undervise i skolen

Fremskrittspartiet vil føre en kunnskapsbasert skolepolitikk, slik at Norge får en skole i verdenstoppen der den enkelte elevs evner og muligheter ivaretas. Vi vil ha en fleksibel grunnskole hvor hver enkelt elevs kunnskapsnivå skal vektlegges mer. Det offentlige skal ha ansvar for at vi får et utdanningssystem i verdensklasse. Alle skal ha lik rett til grunnutdanning og lik mulighet til høyere utdanning uavhengig av foreldrenes ressurser.

Det offentlige skal ha ansvar for at kvaliteten er god og for finansiering av utdanningen, men det må i større grad åpnes for private aktører innen utdanningssystemet. Det må være åpenhet om resultatene i skolen, og det må tilrettelegges for at skoler kan sammenligne resultater og utveksle erfaringer med sikte på å bli enda bedre.

Nasjonale prøver brukes i dag som et godt verktøy for å måle hver enkelt elevs utvikling, og er avgjørende for at læreren og skoleeier skal kunne måle fremgang og kvalitet. Dette er også et svært nyttig verktøy for å måle hvilke kompetansemål som er oppnådd, og for å sikre at riktige pedagogiske virkemidler blir satt inn.

Utdanningssystemet må ta utgangspunkt i at det er foreldrene som primært har ansvaret for at barna får et utdanningsløp. Vi ønsker ikke en utvikling der det forventes at det offentlige tar over en stadig større andel av barneoppdragelsen. Skolens oppgave er å utdanne, ikke oppdra.

Kunnskap og dannelse skal være målsettingen for utdanningssystemet vårt. Fremskrittspartiet er opptatt av at kvaliteten i skolen må bli bedre, og ønsker å prioritere innholdet i grunnopplæringen fremfor å pålegge skoleeier å øke timetallet.

Norge trenger en nasjonal kompetansepolitikk som er basert på livslang læring, og som anerkjenner arbeidsplassen som en viktig arena for opplæring. For å oppnå dette må det knyttes tettere bånd mellom skole og arbeidsliv, slik at utdanningsinstitusjonene i større grad tar hensyn til arbeidslivet og arbeidsmarkedets behov.

Fremskrittspartiet vil innføre forbud mot hijab i grunnskolen og forbud mot bruk av heldekkende plagg (burka og nikab) i alle undervisningsinstitusjoner. Heldekkende klesplagg skal ikke være tillatt i det offentlige rom, heller ikke for offentlig ansatte.

Kjønnsdeling i skolen står i veien for integrering og skaper et uheldig og kunstig skille mellom kjønnene. Derfor bør kjønnsdelt undervisning avvises. Det er til hinder for naturlig lek og samspill mellom barn, og signaliserer at man tar avstand til det norske samfunnet. Norge må være tydelige, og gå foran som et godt eksempel ved å sørge for at alle barn kan leke sammen, uavhengig av religion, sosial bakgrunn eller andre faktorer.

I tilfeller hvor barn over tid ikke deltar i pliktig undervisning må barnevernet kobles inn.

Det er behov for et sterkt offentlig engasjement innen høyere utdanning. Foreldrenes økonomi skal ikke være avgjørende for hvem som får mulighet til å realisere sine evner gjennom høyere utdanning. Det er likevel studenten selv som har ansvar for å ta en utdanning man kan nyttiggjøre seg senere, og det er viktig at det blir satt krav til gjennomføring ved fastsettelse av studiestøtte.

Det offentlige må ta større ansvar for forskning. Forskning innen områder der Norge har fortrinn, er spesielt viktig for å hevde oss i den globale konkurransen. Det er derfor viktig at basisbevilgningene til forskningsinstitusjonene økes, og at det i tillegg etableres gode offentlige incentivordninger for bedriftsrettet forskning.

Fremskrittspartiet vil legge ned Utdanningsdirektoratet og gå tilbake til et eksamenssekretariat. De oppgavene Utdanningsdirektoratet i dag har, og som er knyttet til forskning og internasjonale undersøkelser, kan legges til Kunnskapsdepartementet.

Utvikling av skolens faglige innhold

Innholdet i den norske skolen baserer seg i altfor stor grad på hva politikere og byråkrater til enhver tid mener er faglig og pedagogisk riktig innhold i skolen. Dette er uheldig, da det er lærere og utdanningsvitere fra høyere utdanning som best besitter denne kompetansen. Derfor bør lærerprofesjonen, ledet av institusjonene med lærerutdanning, få hovedansvaret for utvikling av læreplanene.

Stortingsflertallet kan gjennom Kunnskapsdepartementet i prinsippet detaljstyre hver enkelt lærer i klasserommet med sine overbevisninger om hva som er en god skole. Dette setter skolen i en sårbar situasjon som ender i en ideologisk-politisk dragkamp mellom partiene om hvem som har den beste skolepolitikken. I realiteten fører dette til at skolen aldri får prøvd ut en helthetlig langsiktig skolemodell. Bare siden 1987 har Norge hatt tre svært ulike læreplaner.

Det er en oppgave for de sentrale myndighetene å sørge for at sentrale utdanningsmål oppnås. Læreplanarbeidet må gjennomføres i et samspill mellom sentrale myndigheter, næringslivet og utdanningsinstitusjonene basert på hva som er relevant for de ulike utdanningstrinnene. Det er sentralt at skoleeier og utdanningsinstitusjonene selv får gjennomføre de aktuelle styringsmålene slik at de best oppnår målene. Derfor er det institusjonene med lærerutdanningene og fagmiljøene som skal utarbeide læreplaner basert på de politiske styringsmålene. Målene skal utarbeides i nært samarbeid med et nasjonalt fagråd som settes sammen av skolefaglig personell, skoleeiere og næringslivet.

De stadige skolepolitiske endringene fra politisk hold fører også til at lærerne framstår som ute av stand til å ta gode faglige og pedagogiske avgjørelser. Dette medfører en umyndiggjøring av lærerne i klasserommet, i samfunnet og da også i debatten om utviklingen av skolen. Svaret på løsningen for norsk skole fra samfunnet og politikere blir dermed altfor ofte at vi trenger «bedre lærere», når de politiske endringene ikke gir de ønskede resultatene for skolen. Dette uten at utdanningsmiljøet selv kan forsvare eller «bli stilt til rette» for de politiske avgjørelsene som fattes. Politikere skal sette rammene for skolen, men ikke selve innholdet.

Fremskrittspartiet ønsker derfor en skolemodell som sikrer mer langsiktighet for faglige og pedagogiske vurderinger i skolen. Dette skal gjøres med kunnskapen til lærere, pedagoger og utdanningsvitere i sentrum, fremfor ideologisk-politisk skolepolitikk. Innholdet i skolen skal bestemmes av de som har kompetanse innenfor utdanningsvitenskapen, og ikke gjennom politisk synsing.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Lansert en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving, Språkløyper 2016-2019, og bevilget penger til språkkommuner.

  • Fått vedtatt et omfattende forslag til ny mobbelov, og endret opplæringsloven for å presisere at det er mobberen, ikke mobbeofferet, som må flytte i mobbesaker hvor skolebytte er eneste løsning.

  • Satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå spesialundervisningen i skolen og gjeninnført ordningen med gratis PC til elever med lese- og skrivevansker.

  • Har bevilget midler som har gitt gir rom for over 1 000 flere lærerstillinger på 1. til 4. trinn gjennom perioden, og en ytterligere økning i 2017.

  • Innført kompetansekrav i grunnskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, slik at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i basisfagene de underviser i.

  • Satt i gang forsøk med fysisk aktivitet for å studere virkningen av mer fysisk aktivitet og kroppsøving på elevenes fysiske og psykiske helse, læring og læringsutbytte.

  • Økt åpenheten om resultater fra nasjonale prøver gjennom skoleporten.no.

  • Økt NOKUTs driftsbevilgning betydelig fra 2014 og til i dag.

  • Jobbet for økt gjennomføring av videregående opplæring. Gjennomføringsgraden har økt til 73 prosent de siste årene. Dette er den høyeste gjennomføringsgraden siden vi startet å måle.

  • Gitt elever i videregående opplæring et friere skolevalg på tvers av fylkesgrenser, og vil foreslå at elevene skal få delta i vurderingen av undervisningen.