Kvinne foran tavle. Illustrasjonsfoto.

Studiefinansiering

Studiefinansieringen bør endres ved å gi høyere stipendandel til de studentene som klarer å gjennomføre studiene på normert tid eller kortere. Studenter med særskilte behov for ekstra tid til å sluttføre en påbegynt utdanning, må ha muligheten til å kunne oppnå tilleggslån/tilleggsstipend når dette er dokumentert av utdanningsinstitusjonen/lege.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • fortsatt sikre 11 måneders studiestøtte
  • styrke finansieringen til universiteter og høyskoler
  • at alle som er kvalifisert, skal ha mulighet til å ta høyere utdanning uavhengig av økonomi
  • heve grensen for hvor mye man kan tjene og ha i formue før ytelser fra Statens Lånekasse avkortes
  • øke utbyggingstakten av studentboliger
  • innføre prøveordning med kombinerte omsorgs-/studentboliger
  • vurdere hvorvidt utlendinger som kommer til Norge for å studere, skal måtte betale skolepenger på lik linje med det norske studenter må betale i studentens hjemland

Alle studenter skal få en studiestøtte de kan leve av, og som samtidig gir mulighet til å fullføre studiet på normert tid og med gode resultater. Summen av lån og stipend bør gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til at de kan studere på heltid. Lån og stipend bør knyttes opp mot grunnbeløpet for å sikre at summen av lån og stipend følger den vanlige lønns- og prisveksten.

Studiefinansieringen bør endres ved å gi høyere stipendandel til de studentene som klarer å gjennomføre studiene på normert tid eller kortere. Studenter med særskilte behov for ekstra tid til å sluttføre en påbegynt utdanning, må ha muligheten til å kunne oppnå tilleggslån/tilleggsstipend når dette er dokumentert av utdanningsinstitusjonen/lege.

Statens lånekasse for utdanning bør suppleres med en statlig garantiordning som den enkelte student kan benytte. Slik vil hver enkelt student være garantert studielån på like vilkår som i dag, men vil kunne velge den banken man selv ønsker.

I en globalisert verden er det viktig å legge til rette for at norske studenter har gode muligheter til å ta utdanning i utlandet. Derfor vil vi at 70 % av skolepengestøtten blir gitt som stipend både for bachelor- og mastergradsstudenter. Dette innebærer lik studiestøtte til både hel- og delgradsstudier.

Norske studenter ved godkjente private utdanningsinstitusjoner i Norge bør få omgjort studielån som gjelder skolepenger eller studieavgift, til stipend etter samme modell som gjelder for norske studenter i utlandet.

Norge må benytte den økonomiske situasjonen landet er i til å dyrke frem flere talenter som kan bidra til innovasjon og omstilling i kunnskapsintensive næringer. FrP ønsker derfor å innføre et prøveprosjekt hvor vi vil fullfinansiere studieplasser ved flere av verdens fremste universiteter. Å gi våre fremste talenter innen realfag en slik mulighet vil være en nyttig investering.

Vi vil vurdere hvorvidt utlendinger som kommer til Norge for å studere, skal måtte betale skolepenger på lik linje med det norske studenter må betale i studentens hjemland.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Sørget for at det nå årlig gis tilsagn om tilskudd til over 2 000 studentboliger. Til sammenligning ble det gitt tilsagn om tilskudd til i gjennomsnitt under 1 000 studentboliger i årene fra 2006 til 2013.

  • Innført systematisk sjekk av studenters bostatus for å hindre at det er mulig å jukse seg til stipend i Lånekassen. Dette har gitt innsparinger på flere titalls millioner kroner, som kan brukes på å bedre ordningene for det store flertallet som ikke jukser.

  • I 2014 ble studiestøtten økt mer enn noen gang på 10 år, det er nå på plass en konkret plan for innføring av 11 måneders studiestøtte. Første trinn i støtteutvidelsen er allerede gjennomført.

  • Endret reglene for å kunne motta grunnstipend i videregående opplæring og økt stipendsatsene for å sikre at det kun er de med svak økonomi som mottar stipendet.

  • Gjort det mulig for studenter som blir syke, å kombinere sykepenger fra folketrygden med sykestipend fra Lånekassen.

  • Innført generell støtterett til førsteåret av bachelorutdanninger i USA (freshman-året) og ikke-vestlige land, og gjennomført valutajustering av hele skolepengestøtten for norske studenter i utlandet. I tillegg har utenlandsstudentene fått adgang til å ta opp inntil 100 000 kroner ekstra i lån til dekning av skolepenger.

  • Gjort det enklere å få støtte til forberedende språkkurs for studenter som ønsker å ta utdanning i ikke-engelskspråklige land. Ordningene med støtte til slike språkkurs har også blitt styrket.

  • Utvidet tidsrammen for støtte i Lånekassen for studenter som tar ph.d.- utdanning i utlandet og, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, sørget for at denne gruppen får en del av skolepengestøtten som stipend.

  • Etablert to europeiske forskningsinfrastrukturer i Norge (SIOS og CESSDA).

  • Har besluttet å bruke 134 mill. kroner årlig på en ordning med ettergivelse av studielån for å rekruttere flere lærere, der lærerstudenter belønnes for å gjennomføre femårig lærerutdanning eller lektorutdanning på normert tid.