EU-logo. Illustrasjon.

EU og EØS

Fremskrittspartiet vil at Norges handel med EU skal styres gjennom EØS-avtalen, men deler av EØS-avtalen bør reforhandles.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • arbeide for et fortsatt nei til norsk medlemskap i EU
  • fjerne særnorske regler som blant annet forbyr innførsel av produkter som er lovlige i EU
  • at norsk eksport av olje, gass og fisk dreier seg om viktige nasjonale ressurser som skal være underlagt norsk lovgivning og jurisdiksjon
  • heve terskelen for å få del i norske velferdsgoder i forbindelse med arbeidsinnvandring fra EU, disse ytelsene bør lønns- og prisjusteres
  • vurdere fortløpende om Norge er tjent med fortsatt medlemskap i Schengen dersom man ikke får kontroll på yttergrensene
  • at Norges handel med EU skal styres gjennom EØS-avtalen, men deler av EØS-avtalen bør reforhandles

Fremskrittspartiet har enkeltmenneskets frihet og selvråderett som en vesentlig målsetting. Virkemidler i arbeidet for å nå dette målet er reduksjon eller avskaffelse av hindringer for menneskets utfoldelse, virketrang og realisering av egne mål. Slike hindringer kan være en følge av at statens makt er for omfattende. Det kan også skyldes nasjonale grenser, av proteksjonistisk karakter, som utelukker mennesker og bedrifter fra å samarbeide over landegrensene.

Åpenhet, frivillighet og fri bevegelse av kapital, virksomhet og mennesker på global basis er viktige verdier. Vi ser positive utviklingstrekk innenfor regionale områder.

Den Europeiske Union (EU) ble i sin tid opprettet med formål om å fremme fred, frihet og samhandel i Europa. I den senere tid har imidlertid EU utviklet seg i overnasjonal retning. Her kan Lisboa-traktaten nevnes som eksempel. Man har beveget seg vekk fra de opprinnelige tankene, og beveget seg mot et overnasjonalt byråkrati i Brussel som legger hindringer i veien for folk flest. Derfor er FrP imot norsk medlemskap i EU.

EØS-avtalen sikrer norsk adgang til EUs indre marked, og er av vital betydning for norsk næringsliv. Det er viktig med forutsigbarhet og klare regler for handel i EØS-området. FrP vil arbeide for å forbedre EØS-avtalen med sikte på å sikre norske interesser. Avtalen må på enkelte områder tolkes strengere og om nødvendig reforhandles for å bedre ivareta norsk suverenitet og nasjonale interesser.

Det er helt nødvendig å redusere eksporten av og tilgangen til norske velferdsytelser, samt benytte muligheten til permanent grensekontroll. Vi må i større grad utnytte handlingsrommet ved bruk av tilpasningstekster og vetoretten.

Ytre Schengen-grense er under sterkt press, og flere Schengenland har liten evne til å kontrollere egen yttergrense, med de følger at personer ukontrollert strømmer illegalt inn i Schengenområdet. Denne problemstillingen må gripes tak i og løses, dersom avtalen skal videreføres i sin nåværende form.

I Europa som område vil vi arbeide for en liberalisering av økonomien for å fremme vekst og velferdsutvikling. Det er viktig med et godt samarbeid med Europa for å søke gode løsninger når det gjelder spørsmål om sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk og politiske områder som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Samarbeidet med EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området er et viktig element i Norges samlede utenrikspolitikk, og den sikkerhetspolitiske utviklingen i og rundt Europa gjør at dette samarbeidet blir stadig viktigere.

  • Norge vil delta i EUs forsøksprogram for forsvarsrelatert forsking og utvikling.

  • Videreutvikler samarbeidet med EUs institusjoner og sentrale medlemsland på områder av felles interesse, som stabiliseringsinnsats i Europas sørlige nabolag, forholdet til Russland, samarbeidet i Arktis og utviklingen på Vest-Balkan.

  • Norge har siden 2015 deltatt i Operasjon Triton og Operasjon Poseidon i regi av EUs grensekontrollregime Frontex. Bidraget til Operasjon Triton gjennomføres med et sivilt innleid fartøy (Siem Pilot) og norsk politi og militært personell.

  • Har ført en aktiv europapolitikk på det digitale området og har blant annet meldt Norge inn i EU-programmene CEF Digital og ISA, som etablerer grensekryssende elektroniske tjenester i Europa til nytte for innbyggere, næringsliv og myndigheter.

  • Jobber også for at Norge skal være del av EUs digitale indre marked, følger de pågående prosessene i EU tett og bidrar med innspill og synspunkter i tråd med norske interesser.

  • Har gitt konsesjon til to utenlandsforbindelser for kraft til Tyskland og Storbritannia. Økt tilknytning til andre markeder er viktig for verdien av de norske fornybare energiressursene.

  • Opprettet regjeringens europautvalg, som sikrer politisk samordning av viktige EU-saker på tvers av flere departement, også med sikte på å involvere Stortinget tidligere i viktige EØS-prosesser.

  • Sikret norsk deltakelse i EUs finanstilsyn, hvor regjeringen oppnådde politisk enighet med Kommisjonen.

  • Regjeringen har utdypet bilaterale relasjoner med sentrale europeiske land. I Veivalgsmeldingen nevnes tettere samarbeid med utvalgte allierte som Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nederland.