Isbjørnmor med to isbjørnunger. Illustrasjonsfoto.

Nordområdene

Ved økt aktivitet i nordområdene vil også Norges ansvar for beredskap vokse. Seiling via Nordøstpassasjen og over Polhavet gjør Norge til innfallsport for hele det europeiske markedet og all transport fra Europa gjennom disse ledene vil passere oss. Dette gjør at vi må være i stand til å håndtere større katastrofer i norsk ansvarsområde, både når det gjelder berging av mennesker, skip, installasjoner og verdier.

Partiprogram 2017 - 2021

Fremskrittspartiet vil:

  • fremme vårt eierskap i nordområdene
  • øke militær tilstedeværelse og beredskap i Nordområdene blant annet for å hevde suverenitet
  • åpne nye områder for utvinning av naturressurser
  • øke innovasjon og forskning rettet mot nordområdenes utfordringer, herunder sameksistens av næringer
  • øke satsning på infrastruktur som fremmer nye næringer i nordområdene
  • vurdere økt aktivitet på og rundt Svalbard
  • sikre kraftforsyningen på Svalbard

Nordområdene er i de senere år blitt mer og mer interessante for Norge så vel som for verden. Den økte interessen skyldes de store mengder naturressurser man har funnet, og de man forventer å finne i fremtiden. I tillegg endrer isen i polhavet seg slik at nye seilingsleder åpnes opp, noe som betyr kortere avstand mellom de østlige og vestlige markedene.

Sett i lys av denne utviklingen må Norge hevde sin suverenitet i våre deler av nordområdene gjennom utvikling, beredskap og forsvar. Nordområdene og ressursene der må utvikles, forvaltes og høstes på en bærekraftig måte.

Ved økt aktivitet i nordområdene vil også Norges ansvar for beredskap vokse. Seiling via Nordøstpassasjen og over Polhavet gjør Norge til innfallsport for hele det europeiske markedet og all transport fra Europa gjennom disse ledene vil passere oss. Dette gjør at vi må være i stand til å håndtere større katastrofer i norsk ansvarsområde, både når det gjelder berging av mennesker, skip, installasjoner og verdier. Samtidig vil det kreve en oljevernberedskap av høyeste standard for å sikre oss mot store negative miljømessige konsekvenser.

Dette vil også åpne for en utvikling av havnefasiliteter og tilhørende infrastruktur i nord, også på Svalbard som ligger plassert midt i området. Det vil i denne forbindelsen bli nødvendig å vurdere om man kan opprettholde de strenge restriksjonene rundt Svalbard, eller om den teknologiske utviklingen gjør at disse kan mykes opp.

Norges andel av nordområdene inneholder en enorm mengde naturressurser i form av fisk og skalldyr, olje, gass og mineraler. Ren og uberørt natur, tilgang til fornybare energikilder og en unik flora og fauna utgjør også store potensialer for vekst og utvikling. Vi vil legge til rette for at alle disse mulighetene kan benyttes, og vil samtidig legge vekt på innovasjon og forskning som fremmer sameksistens av næringene.

Norges ansvar som en stabil petroleumsleverandør er meget viktig. Vi vil derfor åpne nye områder i nord for utvinnings- og leteaktivitet innenfor de stramme sikkerhetsreglene vi allerede har.

Et sterkt og operativt forsvar i nordområdene er en nødvendighet for å hevde Norges suverenitet og eierskap til den rikdommen som finnes der. Vi vil derfor styrke alle forsvarsgrener i nord, samt stimulere til økt alliert trening og aktivitet. I tillegg må grensekontrollen mot øst håndheves strengt, men effektivt med hensyn til handel og samarbeid.

Dette har vi gjort i regjering:

  • Regjeringen har lagt frem to strategier for arbeidet med nordområdene. Særlige satsingsområder er internasjonalt samarbeid, næringsliv, kunnskap, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap.

  • Redningskapasiteten på Svalbard er styrket med to store redningshelikoptre og Sysselmannens tjenestefartøy «Polarsyssel». Polarsyssel er en sentral ressurs for rednings- og beredskapsoppgaver, knyttet til bl.a. skipsforlis, grunnstøting, oljeutslipp og personskader.

  • I Langtidsplanen for Forsvaret legges det vekt på økt aktivitet i nord. Den allerede betydelige allierte trening- og øvingsvirksomheten i regionen vil bli styrket. Sjøforsvaret har økt sin seiling i nord de siste årene, og Hæren øver og trener dobbelt så mye i nord som i 2014.

  • Forsvaret har ferdigstilt byggingen av to nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger. Forsvaret begynner i 2017 forberedelsene til etablering av en kompanistridsgruppe ved Garnisonen i Sør-Varanger

  • Regjeringen åpnet i 2015 en ny ambulansehelikopterbase på Evenes.

  • Har sikret økt overvåkning med Orion og økt aktivitet med ubåt i nord både i 2016 og 2017.

  • Universitetet i Tromsø har blitt styrket med et nybygg.

  • Produksjon på oljefeltet Goliat ble satt i gang i mars 2016.

  • Det er tildelt attraktivt nytt areal i 23. konsesjonsrunde og de første boringene i Barentshavet sørøst kommer i innværende år. Regjeringen har også startet prosessen med 24. konsesjonsrunde.

  • Selskapet Nussir ASA fikk i 2014 godkjent reguleringsplan for utvinning av kobber i Kvalsund kommune. I 2016 fikk bedriften tillatelse etter forurensningsloven til gruvedrift og deponering av avgangsmasser.

  • I 2017 er det bevilget 972,1 mill. kroner til bygging av nytt isgående forskningsfartøy «Kronprins Haakon»

  • I 2017 ble det bevilget 20,5 mill. kroner til et nytt, felles forskningsbygg i Ny-Ålesund

  • DEMO 2000 har i perioden fått 90 millioner kroner øremerket teknologi og næringsutvikling for petroleumsvirksomhet i nordområdene.

  • Regjeringen har støttet SARiNOR-prosjektet, et initiativ fra skipsfartsnæringen for å styrke redningskapasiteten i samarbeid med kunnskapsmiljøer og redningsetatene.

  • Nord-Norge har fått en større andel av en betydelig større infrastruktursatsing. Bevilgningen til riksveiinvesteringer i Nord-Norge har økt fra i gjennomsnitt 1 350 mill. kr. i perioden 2010-2013 til i gjennomsnitt 3 050 mill. kr. i perioden 2014-2017

  • De statlige bevilgningene til fylkesveiene har økt med 232 prosent i Nordland, 204 prosent i Troms og 170 prosent i Finnmark, siden regjeringsskiftet. Det bevilges i 2017 2,3 milliarder kroner totalt til fylkesveier i 2017, mer enn en tredobling siden 2013. En stor andel av disse midlene går til vedlikehold og opprustning.

  • Grunnsteinen til et nybygg på Framsenteret ble lagt i januar 2016, og nybygget skal stå ferdig i februar 2018. Framsenteret vil da bestå av 20 institusjoner som driver med tverrfaglig forskning, rådgivning, forvaltning og formidling innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi.