Krever ny handlingsregel

Ap og Høyre diskuterer hvilket parti som i størst grad følger handlingsregelen for bruk av oljepenger. – Det er det Fremskrittspartiet som gjør, sier Christian Tybring-Gjedde (FrP).

Mens Arbeiderpartiet bare bruker en av ti kroner i tråd med handlingsregelen har Høyre i sitt alternative statsbudsjett satset på 1.50. Christian Tybring-Gjedde mener begge partier har bommet.

- FrP har i sitt alternative budsjett avsatt 30 milliarder kroner mer enn regjeringen til dette formålet, nærmere fire ganger mer enn de rødgrønne.  Dette betyr i praksis at vi i mye større grad enn både Høyre og Ap bruker penger på infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. I stortingsmelding 29 i 2001 var det universell enighet om at pengene handlingsregelen generer skulle brukes til nettopp vekstfremmende tiltak. Dette forsøker statsministeren nå å ro seg unna.

For ordens skyld – FrP vil i sitt alternative statsbudsjett også samlet bruke 13 milliarder oljekroner mer enn regjeringen.

I sin kronikk i Dagens Næringsliv i dag viser Tybring-Gjedde til at handlingsregelen i sin nåværende form ikke fungerer slik intensjonen nok har vært.

- Forventet avkastning på fondet beregnes ved årets inngang, og fire prosent av dette skal det altså være sunt å sprøyte inn i norsk innenlandsøkonomi, uansett. Svakheten ved denne beregningen er at den ikke tar hensyn verken til økonomiske konjunkturer eller tilgjengelig arbeidskraft.

Han mener resultatet av dette er at dersom oljefondet vokser kraftig, medfører beregningene i teorien også at norsk økonomi vil tåle mer. En tankegang stortingsrepresentanten finner ulogisk.

- At det plutselig blir mer forsvarlig for innenlandsøkonomien bare fordi fondet har vokst finner ikke støtte i noen økonomiske teorier. Dette er den virkelige voodoo-økonomien, sier han.

Den amerikanske økonomiprofessoren Michael Hudson har også den siste uken gitt FrP fullt medhold i at satsning på for eksempel infrastruktur og utdanning ikke er inflasjonsdrivende, noe regjeringen ynder å gi inntrykk av. Tybring-Gjedde ønsker derfor en ny og annerledes utformet handlingsregel.

- Den bør i første rekke kunne definere pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig skille mellom løpende utgifter og investeringer. Vi ønsker derfor en øvre grense for vekst i offentlig forbruk, samtidig som vi i mye større grad satser på samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.

- Samtidig må kunnskap, infrastruktur og oppmuntring til nyskapninger prioriteres. Dette er ikke pengebruk, det er investeringer for fremtiden, noe som gir større realavkastning enn noe annet, avslutter han.