Klimaforlik for fall
Det er nå fire år siden stortingsflertallet skrev under det såkalte klimaforliket. Nå snakker flere av ”klimakameratene”– også personer langt inn i regjeringen - om å skrinlegge hele avtalen.
I 2008 ble samtlige partier på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, enige om et såkalt klimaforlik. Det politiske kompromisset om norsk miljø- og klimapolitikk satte som mål at Norge skulle bli karbonnøytralt innen 2030. Samarbeidspartnerne var også enige om en rekke andre punkter. Blant annet var det enighet om at to tredeler av klimakuttene skulle tas innenlands, at autodieselavgiften skulle økes og at bilparken skal være klimanøytral innen 2020.
Aftenposten skriver i dag at sterke krefter på toppen av Finansdepartementet jobber for å endre hele forliket. Departementet mener, ifølge avisen, at det blir for dyrt dersom regjeringen skal følge opp avtalen om at to tredeler av klimakuttene skal tas innenlands. Tidligere har enkelte både i Høyre, Sp og Ap, antydet at deler av forliket må endres.
- Det er dette vi har hevdet lenge. Norge har allerede i dag verdens strengeste miljø- og utslippskrav. Jeg frykter at strengere krav innenlands kun vil bidra til at industrien flyttes ut og etablerer seg i land som ikke har de samme klimakravene som Norge. Da bidrar vi kun til at utslippene økes globalt, sier Fremskrittspartiets klimapolitiske talsmann, stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen.
Han mener det er et paradoks at Norge har vært med å gi sin støtte til å bygge verdens fjerde største kullkraftverk i Sør-Afrika, samtidig som man ikke vil bygge gasskraftverk i Norge.
- I tillegg importerer vi svært forurenset kullkraft fra andre europeiske land, men sier nei til mindre forurensende gasskraftverk i Norge fordi renseteknologien ikke er på plass.
Da ideen om et bredt klimaforlik ble lansert, valgte medlemmene av energi- og miljøkomiteen, med Høyre Børge Brende i spissen å nekte FrP å delta i forhandlingene.
Klimaforliket bygger på en videreutvikling av et internasjonalt avtaleverk slik Kyoto-avtalen la opp til. Men etter uenighetene i Durban i fjor står man nå uten en avtale. Den finansielle uroen i verden har også ført til at klimautfordringene ikke har topprioritet hos flere gjeldstyngende land.
- Jeg mener klimaforliket ikke er noe forlik om å redusere utslippene globalt. Det er heller en avtale om å gjøre det vanskeligere og dyrere for industrien i Norge. Derfor er jeg ikke overrasket over at ansvarlige krefter i Arbeiderpartiet nå innser de mange svakhetene med forliket. Men de må gjerne komme til oss for å få vedtatt en klimapolitikk som gagner den globale verden langt bedre, sier Amundsen.
