Lange køer og uverdige tjenester
Mange pasienter står i lange køer for behandling, samtidig som det finnes ledig kapasitet hos private aktører. Eldre og pleietrengende venter altfor lenge på sykehjemsplass, nødvendig hjelp og riktig oppfølging. Dette handler ikke bare om organisering eller politisk ideologi. Det handler om mennesker som trenger hjelp – nå.
Når en pasient må vente måneder på behandling, mens en privat klinikk har ledig kapasitet, må vi spørre om systemet er laget for pasientene eller for systemets egen skyld.
Det samme gjelder eldreomsorgen. Vi hører dessverre for ofte om eldre som ikke får omsorgen og behandlingen de har krav på. Mennesker blir liggende alene uten tilstrekkelig tilsyn eller hjelp. Det fratar dem både verdighet og trygghet.
Ingen eldre eller pleietrengende skal måtte ligge flere timer i egen avføring fordi systemet ikke fungerer. Dette kan vi ikke akseptere.
Det blir ofte fremstilt som om private aktører automatisk er en trussel mot velferdsstaten. Det er en for enkel og gammeldags måte å se saken på. Det offentlige skal fortsatt ha ansvaret for finansiering, regelverk, kvalitet og kontroll. Men tjenestene kan leveres av kommunen, ideelle organisasjoner eller private virksomheter, avhengig av hvem som kan gi det beste tilbudet.
Pasienten bør ikke måtte vente lenger bare fordi behandlingen tilbys av en privat aktør. Når det finnes ledige ressurser, kompetanse og behandlingsplasser, må de tas i bruk.
Konkurranse handler ikke om å sette profitt foran mennesker. Det handler om å bruke fellesskapets ressurser bedre og sørge for at innbyggerne får hjelp når de trenger den. Dersom en privat eller ideell aktør kan tilby behandling raskere, med god kvalitet og innenfor forsvarlige rammer, bør vi benytte oss av det.
Det viktigste er ikke hvem som leverer tjenesten, men at pasienten får behandling, at den eldre får hjelp, og at kvaliteten er god.
Selvfølgelig skal det stilles strenge krav til bemanning, kompetanse, arbeidsvilkår og kvalitet. Ingen aktør offentlig, privat eller ideell – skal kunne drive helse- og omsorgstjenester uforsvarlig. Avtalene må følges opp, og brudd må få konsekvenser. De samme tydelige kravene må stilles til alle.
Vi må også tørre å erkjenne at det offentlige ikke alltid leverer best eller raskest. Dette er ikke en kritikk av alle ansatte, som hver dag gjør en viktig innsats under krevende forhold. Problemet er at systemet ofte mangler kapasitet, fleksibilitet og tydelig ansvar. Da må vi tenke nytt i stedet for å forsvare en ordning som svikter dem som trenger hjelpen mest.
Å la ledig privat kapasitet stå ubrukt mens pasienter venter, er dårlig ressursbruk. Å la eldre vente uforsvarlig lenge på plass og oppfølging, er uverdig. Å akseptere at pleietrengende ikke får hjelp til grunnleggende behov, er et svik mot mennesker som har bygget landet vårt.
Debatten bør ikke handle om private eller offentlige aktører som et mål i seg selv. Den bør handle om hvordan vi sikrer raskere behandling, bedre omsorg og større verdighet.
Vi trenger en velferdsstat som setter pasienten først – ikke systemet. Når offentlige, ideelle og private aktører kan bidra sammen, bør vi bruke alle gode krefter. Vi har ikke råd til å la ideologiske skylapper stå i veien for nødvendig hjelp.
Ingen skal måtte vente unødvendig på behandling. Ingen eldre skal måtte vente unødvendig på omsorg.
Morten og Lars