Foto av Jon Helgheim og Sylvi Listhaug.

Foto: FrP

Vil reformere integreringspolitikken

Første del av FrPs nye innvandrings- og integreringsrapport ble presentert denne uken. Rapporten inneholder 94 tiltak som skal gjøre norsk integreringspolitikk bærekraftig for fremtiden.

På en pressekonferanse torsdag ettermiddag presenterte Sylvi Listhaug og Jon Helgheim første del av FrPs innvandrings- og integreringsrapport. Rapporten er produsert av innvandrings- og integreringsutvalget, hvor Listhaug og Helgheim er henholdsvis leder og nestleder.

– Denne rapporten peker på noen klare sykdomstegn i Norge i dag. Høy innvandring over mange tiår har fått store konsekvenser for samfunnsutviklingen, og vi ser nå et fattigdomsproblem og at de sosiale forskjellene øker. Medisinen er en lavere innvandringstakt og en integreringspolitikk som setter tydelige krav for at flere skal bli selvforsørget og etterleve norske lover, regler og verdier, sier Listhaug.

Vil stille strengere krav

Den første delen av rapporten inneholder 94 konkrete forslag til tiltak og innstramminger i innvandrings- og integreringspolitikken. Listhaug trekker frem tre punkter som sentrale for god integrering.

– For det første er selvforsørgelse et viktig prinsipp. Det er helt essensielt at innvandrere som kommer til Norge blir skattebetalere, og ikke passive mottakere av offentlige stønader. Videre mener vi at det er en selvfølge at de som kommer hit etterlever norske lover og regler, og at de respekterer verdiene det norske samfunnet er tuftet på. Og sist, men ikke minst, må alle innvandrere til Norge ha et ansvar for å delta aktivt i sitt lokalsamfunn, sier Listhaug.

Fokus på innvandringens konsekvenser

Med FrP i regjeringskontorene er asylinnvandringen til Norge lavere enn den har vært på over 20 år. Vi må tilbake til 1997 for å finne like lave ankomsttall som i dag.

Samtidig viser framskrivninger for tiårene fremover at den ikke-vestlige innvandringsbefolkningens andel av den norske befolkningen vil vokse over tid.

– Vi må få mer kunnskap på bordet om hva som blir effekten og kostnaden av høy innvandring over tid. I Danmark har de tidligere hatt en debatt om nettopp dette, og utfallet der ble at de justerte kurs og strammet til innvandringspolitikken kraftig. Nå er det på høy tid at også Norge tar innover seg hvordan befolkningsendringene vil påvirke samfunnet på lengre sikt, sier Helgheim.

Nei til flere kvoteflyktninger

Ett av forslagene fra utvalget er å stoppe mottak av kvoteflyktninger til integreringen er under kontroll. Samtidig vil de at noen av midlene som i dag brukes til å integrere noen få i Norge, heller brukes til å hjelpe de mange flyktningene i nærområder til land i krig og konflikt.

– Reisen til Øst-Afrika i 2018 er noe av det som gjorde størst inntrykk på meg som innvandringsminister. Flyktningleiren jeg besøkte i Kakuma, nord i Kenya, huser 180 000 flyktninger. Denne leiren ble driftet med et budsjett på 200 millioner kroner. Til sammenligning koster det Norge 1 milliard å ta imot 1000 kvoteflyktninger, sier Listhaug, og legger til:

– Det er helt uforståelig for meg at noen kan argumentere for å hente noen få flyktninger til Norge, når vi vet at det da blir sittende igjen flere hundretusen i en flyktningleir uten det mest nødvendige. Vi vil bruke pengene best mulig, for å hjelpe flest mulig, sier Listhaug.

Helgheim var selv på komitéreise i Jordan i februar. Han mener at lokale myndigheter i landet i stor grad støtter FrPs linje i dette spørsmålet.

– Både FNs høykommissær for flyktninger og jordanske myndigheter etterlyser stabil finansiering for sine flyktningleirer. Dessverre velger de fleste i land i Europa å bruke opp sine midler på å integrere et lite mindretall her hjemme. Det er dårlig ressursbruk, og medfører at vi hjelper noen ytterst få, fremfor å hjelpe de som trenger det mest, sier Helgheim.

Ghettotilstander i Oslo

Utvalgets rapport problematiserer også trenden i bosetting i mange norske kommuner. Fra nye SSB-tall som er hentet inn kommer det blant annet frem at fire delbydeler i Oslo har over 60 prosent innvandrerandel. De ville derfor blitt definert som ghettoer etter den danske definisjonen av begrepet.

– Det er på tide at vi tar denne utviklingen på alvor. Det er nesten umulig å få til god integrering når innvandrere bosettes så tett som de gjør mange steder i dag. Derfor foreslår vi en bosettingsstopp for flyktninger i alle kommuner hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 prosent av befolkningen, i tillegg til at vi vil skjerpe inn kravene om at man skal være selvforsørget dersom man ønsker å flytte, sier Helgheim.

Vil ha nytt integreringsbarometer

Utvalget påpeker at mange kommuner har dårlige resultater å vise til i integreringspolitikken. Dette er noe utvalget ønsker å belyse og forbedre, blant annet gjennom å etablere et integreringsbarometer som måler kommunenes resultater på en rekke områder innenfor integreringspolitikken.

– Det er mye føleri og synsing i integreringsdebatten i dag. Vi mener at integrering kan måles. Et nytt barometer kan stimulere til forbedring og læring, og det gir oss også en pekepinn på hvilke kommuner som egner seg for bosetting. Kommuner med dårlige integreringsresultater og lite muligheter på arbeidsmarkedet skal ikke kunne bosette flyktninger, sier Helgheim.

Dobbel straff for å knuse gjengene

Rapporten advarer mot at dårlig integrering over lang tid har ført Norge på vei mot svenske tilstander. Gjengkriminaliteten i Oslo er i vekst, og politiet har flere ganger etterlyst flere tiltak som kan utvide deres verktøykasse i kampen mot gjengene. Utvalget har derfor fremmet flere konkrete forslag rettet mot gjengkriminalitet, basert på lærdom fra Danmark.

– Vi foreslår å innføre skjerpet straffesone med dobbel straff etter dansk modell i særlig utsatte boligområder. Prinsippet med skjerpet straff er godt innarbeidet i straffeloven allerede, og praktiseres blant annet for narkotikalovbrudd i dag. Vi mener at dette også burde anvendes for å ta gjengene. Det sentrale prinsippet er at det skal være trygt for beboere i hele landet å gå ut på gaten, uten frykt for å bli ranet eller utsatt for vold, sier Helgheim.

Innvandrings- og integreringsutvalget består av følgende medlemmer:

Sylvi Listhaug, leder
Jon Helgheim, nestleder
Kari Kjønaas Kjos
Per-Willy Amundsen
Christian Tybring-Gjedde
Himanshu Gulati
Aina Stenersen
Silje Diserud
Andreas Brännström

Hele første del av rapporten kan du lese her.