Foto. Jon Engen-Helgheim

Foto: FrP

Stiller strengere krav til integrering

Regjeringen foreslår nå å stramme inn på kravene til den enkelte flyktning og til kommunene som har ansvaret for integreringen. I tillegg skal språkkravet for statsborgerskap heves.

En ny integreringslov og endringer i statsborgerloven sendes nå på høring. Endringene som foreslås er de mest omfattende siden introduksjonsprogrammet for flyktninger ble innført i 2003, og er en del av regjeringens integreringsløft. Målet er å få flere flyktninger inn i utdanning og jobb.

– Vi ser at det er for få innvandrere som kommer i arbeid og utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram og norskopplæring. Vi vil derfor lovfeste en rekke tiltak som skal sørge for at innvandrere og flyktninger får bedre tilpasset opplæring og kommer raskere i jobb, sier innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim.

For mange innvandrere på sosialhjelp

I 2018 gikk 55 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet rett over i arbeid eller utdanning. Til tross for at dette er en økning på syv prosent fra 2017, ser Helgheim store behov for forbedring.

– Halvparten av all sosialhjelp utbetales til personer med innvandrerbakgrunn. Det går bedre i integreringspolitikken enn på lenge, men vi må kunne forvente at mer enn knappe halvparten av nyintegrerte innvandrere kommer over i arbeid eller utdanning. Derfor er jeg glad for at vi strammer til kravene og iverksetter nye integreringstiltak, sier Helgheim.

Mer målrettet integrering

Den nye loven legger opp til å tilpasse introduksjonsprogrammet til den enkelte flyktning. Det mener Helgheim at er positivt.

– I dag tilbys ofte det samme tilbudet til alle flyktninger, uavhengig av utdanningsnivå og opprinnelsesland. Innvandrere som ønsker å integrere seg er godt tjent med å få et tilbud som er mest mulig tilpasset og målrettet, slik at de kan komme ut i jobb og utdanning så raskt som mulig, sier Helgheim, og legger til:

– I tillegg til å gi et bedre tilbud, vil vi også at norske kommuner stiller rimelige forventninger om for eksempel deltagelse i frivillig arbeid dersom man mottar særskilte tjenester fra kommunen. Vi må slutte å bare gi tjenester uten å stille krav, sier Helgheim.

Strengere språkkrav

Helgheim er glad for regjeringen nå foreslår å erstatte kravet om et visst antall timer norskopplæring med et krav om at den enkelte skal ha oppnådd et visst nivå i norsk.

– Gode norskferdigheter er nøkkelen til integrering. Det som teller er at man er i stand til å snakke og skrive norsk, ikke hvor mange timer den enkelte flyktning har tilbrakt på skolebenken.

I tillegg til å endre integreringsloven, vil regjeringen stramme til språkkravene i statsborgerloven. Kravet til ferdigheter i norsk muntlig for å få innvilget norsk statsborgerskap foreslås økt fra nivå A2 til nivå B1.

– Dette er en klar seier for FrP, som lenge har ment at det er nødvendig å heve kravet til norskkunnskaper for å få statsborgerskap. Det skal henge høyt å bli norsk statsborger. Med dette nye kravet må innvandrere som vil ha statsborgerskap mestre å føre en samtale om de fleste emner, og inneha mulighet til å håndtere uforutsette situasjoner uten å få språkproblemer. Det skulle bare mangle, sier Helgheim.

Her er noen av tiltakene som regjeringen nå foreslår:

  • Innføre rett og plikt til kompetansekartlegging og karriereveiledning for nyankomne flyktninger før oppstart av introduksjonsprogram.
  • Styrke norskopplæringen ved å endre fra å ha et krav om antall gjennomførte timer til krav om et visst minimumsnivå i norsk.
  • Lovfeste fylkeskommunenes ansvar og tydeliggjøre kommunenes ansvar på integreringsfeltet
  • Innføre krav om at tilbudet kommunene gir til nyankomne flyktninger er forsvarlig og gis innen de frister som følger av loven.
  • Videreføre at asylsøkere i mottak har plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier.
  • Innføre en integreringskontrakt med et sluttmål for deltakelsen i introduksjonsprogrammet.
  • Bedre individuell tilpasning og ulik lengde på introduksjonsprogrammet avhengig av tidligere utdanning og kompetanse (fra minst 3 mnd. opptil 4 år).
  • Minstekrav til innhold i introduksjonsprogrammet: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, livsmestring, obligatorisk foreldreveiledning (for deltakere med barn) og arbeids- og utdanningsrettede tiltak.
  • Innføre kompetansekrav for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven.
  • Videreføre forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet for deltakere i opplæring i mottak, introduksjonsprogram og norsk og samfunnskunnskap.