Foto. Helge Andre Njåstad

Foto: FrP

En bedrift er en arbeidsplass, ikke et skatteobjekt

Fremskrittspartiet foreslår å fjerne statens andel av formuesskatten.

– Jeg tror fordelingen mellom kommune og stat har gjort det vanskeligere å fjerne skatten i sin helhet. Men nå kan kommunene få til de nødvendige kuttene i skatten om staten fjerner sin andel, sier kommunalpolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad.

Grepet koster staten rundt 3 milliarder.

– La det ikke være noe tvil om at FrP vil fjerne skatten i sin helhet, men når viljen er vrang selv hos Høyre, da må vi tenke nytt og være kreativ for å få til en løsning.

Njåstad erkjenner at statens inntekter blir redusert, men mener grepet samtidig vil gi kommunene mulighet til å øke sine inntekter gjennom egne kutt. Formuesskatt til staten utgjorde 2,7 milliarder kroner i 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå. I tillegg kommer 12,9 milliarder kroner til kommunene. Skatten er i dag på 0,85 prosent, etter at et bunnfradrag er trukket fra. 0,15 prosent går til staten, mens 0,70 prosent går til kommunen.

– Den sistnevnte delen kan reduseres av den enkelte kommune. Som tidligere ordfører har jeg tiltro til at mange ordførere ser mulighetene som ligger i å fjerne skatten helt, dersom kommunene får den muligheten. Men da må vi på Stortinget gi kommunene litt drahjelp, sier Njåstad.

Som kjent har Bø i Vesterålen senket formuesskatten for sine innbyggere for å tiltrekke seg rike nordmenn og økt næringsaktivitet. I Tvedestrand i Agder har det samme vært diskutert. Frp-forslaget blir fremmet når Stortinget behandler distriktsmeldingen til høsten. Men kravet kan bli en hard nøtt å knekke i forhandlingene om neste års statsbudsjett.

Formuesskatten har vært redusert flere ganger siden Høyre og Frp kom til makten i 2013, både gjennom økt bunnfradrag og redusert sats. I årets reviderte budsjett ble formuesskatten på arbeidende kapital kuttet med 1,3 milliarder.

–Grepene som er gjort så langt har ikke fungert godt nok. Det er rimelig åpenbart at det å tappe penger ut av bedriftene gjør dem mindre robuste og reduserer veksten. Utenlandske eiere favoriseres, og det blir en ulempe å være norsk eier, avslutter Njåstad.