Alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom, basert på opptjente rettigheter. Pensjonsreformen ble innført i 2011, mot FrPs stemmer. Reformen førte til at alderspensjonen ble underregulert og landets pensjonister har gjennom flere år tapt kjøpekraft. I februar i år fikk FrP endelig gjennomslag. Underreguleringen på 0,75 prosent ble fjernet og pensjonistene sikres nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisvekst.

På tross av dette gjenstår flere kamper for landets pensjonister. Gifte og samboende pensjonister får sin pensjon avkortet med ti prosent hvert eneste år. Tidligere var denne avkortningen på 15 prosent, før FrP i regjering fikk den redusert.

FrP mener det er grunnleggende urettferdig at pensjonister på grunn av sivil status får lavere pensjon enn de har opparbeidet gjennom et langt yrkesliv. Derfor foreslår FrP å fjerne avkortningen for gifte og samboende over to år, første skritt tas i 2022 med virkning fra 1. mai 2022.

FrP er opptatt av at de som har de laveste pensjonene skal få økt sin pensjon. Det er svært viktig for deres hverdagsøkonomi. Vi foreslår derfor å øke minstepensjonen med 5000 kroner med virkning fra 1. mai 2022.

Stortinget vedtok etter forslag fra FrP feriepenger på dagpenger for 2020 og 2021. For sistnevnte år skal utbetalingen komme i 2022. Når Solberg-regjeringen la frem statsbudsjettet var denne ordningen kuttet dramatisk, som betyr at tusenvis av familier vil oppleve at de forventede feriepengene neste år uteblir. Dette kuttet har Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen fulgt opp, noe som er et stort løftebrudd og et svik mot arbeidsledige. Det vil ikke FrP akseptere.

Vanlige folk trenger forutsigbarhet for egen og familiens økonomi. Vi vil derfor gjennomføre ferietillegget slik det ble vedtatt av Stortinget.

Covid-19 har vært svært krevende for store deler av norsk næringsliv. Stortinget har derfor vedtatt en rekke krisetiltak for å avdempe de økonomiske konsekvensene koronapandemien har hatt og fortsatt har for norske bedrifter. Nå er smitten igjen stigende og flere av krisetiltakene har blitt forlenget, noe FrP støtter.

Regjeringen foreslår å forlenge retten til sykepenger ved fravær fra arbeidet av koronarelaterte årsaker. Regningen for dette sender regjeringen til arbeidsgiver. Det mener FrP er feil når vi vet at deler av næringslivet fortsatt strever etter nedstengning og har begrenset mulighet til å drive sin næringsvirksomhet. Vi foreslår derfor å redusere arbeidsgiverperioden til tre dager frem til sommeren.

Uføre kan i dag tjene 0,4 G, tilsvarende 42 500 kroner, uten å få redusert sin trygd. Begrunnelsen er at også uføre skal kunne ta på seg småjobber, verv og lignende, og dermed brukes noe av sin restarbeidsevne til nytte for samfunnet og seg selv.

Solberg-regjeringen foreslo å fjerne fribeløpet og erstatte det med en ny modell som betyr avkortning fra første krone, noe Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har støttet i sitt tilleggsbudsjett. Dette er FrP imot, og vi vil derfor gjeninnføre fribeløpet.

Overgangsstønad gis i dag til funksjonsfriske mennesker hvor eneste særskilte utfordring er at de er alene om hovedomsorgen for små barn. Aktivitetskravet er kun 50 prosent og mange mottakere tar utdanning for å styrke sine muligheter til å komme i arbeid og bli selvforsørget. Andre står i mindre stillingsbrøker. Vi mener det ikke er behov for en særskilt stønad for enslige forsørgere, og ser det mer hensiktsmessig og rettferdig at disse vises til ordinære studieordninger som Lånekassen, og eventuell gis veiledning og ordinær oppfølging hos Nav.

Lånekassen har gode stipendordninger for enslige forsørgere. For de som alt har delvis arbeid skal målet være å veilede mot tiltak som kan gi større arbeidsdeltakelse, slik at de kan forsørge seg selv.

For flere vil dagens ordning med subsi­diert barnehageplass, overgangsstønad og ulike tilleggsstønader som skolepenger og annet, gjøre det lite lønnsomt å aktivt søke seg mot arbeid og selvforsørgelse før stønadsperioden er over. Vi foreslår derfor å avvikle stønaden for de som er i ordningen fra 1. juli 2022 og stanse adgangen til nye søkere fra 1. januar 2022.

I dag er det ulikt ytelsesnivå for dagpenger under arbeidsledighet og for dem som midlertidig skal gjennom et avklaringsløp for tilbakeføring til arbeid eller varig uføretrygd. Det er uheldig at det gjøres forskjell på ytelsesnivået mellom slike stønader, og kan i ytterste konsekvens føre til at det gis økonomiske incitamenter for å søke seg mot helserelatert ytelse.

I dag gis det 62,4 prosent av inntekt opp til 6 G (statens grunnbeløp) på ordinære dagpenger, mot 66 prosent av inntekt opp til 6G på arbeidsavklaringspenger. For de som avklares mot varig uføretrygd vil ytelsesnivået gi 66 prosent av inntekt opp til 6G. Vi foreslår derfor å harmonisere ytelsene for arbeidsavklarings­penger og dagpenger til 62,4 prosent av inntekten opp til 6 G.

• Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å innføre aktivitetsplikt for alle aldersgrupper som mottar sosialhjelp.

• Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag som sikrer at personer som tidligere har fått innvilget hjelpemidler fra Folketrygden ved behov og har rett til fornyelse, skal få tilsvarende hjelpemiddel som de alt har om det ikke er vesentlig mer kostbart.

• Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i Folketrygdloven for å sikre at det ved vurdering av om vilkår for uføretrygd er innfridd, ikke kan legges vekt på annet enn hvorledes den medisinske uførheten påvirker fremtidige inntektsmuligheter.