Skatte- og avgiftslettelser vil bidra til vekst i privat sektor, både for bedrifter og husholdninger. Det er privat sektor som er viktigst for å holde samfunnet i gang i by- og bygd. Norge preges av for mye konsentrasjon om offentlige stimuleringsordninger og arbeidsplasser. Vi vil slippe skaperkraften fri i privat sektor og sørge for at større deler av verdiskapningen blir igjen i lokalsamfunn over hele landet - ikke trekkes inn til Oslo og finansdepartementet for ny utdeling.

Alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom og skal være basert på opptjente rettigheter. Pensjonsreformen gjorde at landets pensjonister gjennom flere år tapte kjøpekraft. I 2021 fikk FrP gjennomslag for at underreguleringen på 0,75 prosent ble fjernet, og dette gir pensjonistene nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisvekst.

Fremskrittspartiet vil fortsette kampen for pensjonistene. Gift og samboende pensjonister får sin pensjon avkortet med ti prosent hvert eneste år. Vi mener det er urettferdig at folks sivilstatus skal føre til at de får lavere pensjon enn det de har opparbeidet gjennom et langt yrkesliv. Derfor foreslår vi å fjerne avkortningen for gifte og samboende over to år. Første skritt tas i 2023 med virkning fra 1. juli 2023.

Fremskrittspartiet vil også heve de laveste pensjonene. Vi foreslår derfor å øke pensjonen med 7.500 kroner for alle minstepensjonister med virkning fra 1. juli 2023.

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et kutt i antall plasser for varig tilrettelagt arbeid (VTA). Tall fra Arbeidsgiverforening for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL) viser at mellom 8 og 10 av personer med utviklingshemming i alderen 18–25 år står helt uten jobb. Mange av disse ønsker å jobbe, men trenger tilrettelegging og tryggere rammer. Fremskrittspartiet vil at alle som ønsker å arbeide, får arbeide. Vi foreslår å bevilge penger til 400 nye plasser i 2023.

Overgangsstønad gis i dag til funksjonsfriske mennesker hvor eneste særskilte utfordring er at de er alene om hovedomsorgen for små barn. Mange mottakere tar utdanning for styrke sine muligheter til å komme i arbeid og bli selvforsørget. Vi mener det ikke er behov for en spesiell stønad for enslige forsørgere. Disse bør henvises til ordinære studieordninger som Lånekassen, og eventuelt gis ordinær oppfølging hos Nav. For flere Arbeid skal lønne seg Arbeid vil dagens ordning gjøre det lite lønnsomt å aktivt søke seg mot arbeid før stønadsperioden er over. Vi foreslår derfor å avvikle stønaden for de som er i ordningen fra 1. juli 2023 og stanse adgangen til nye søkere fra 1. januar 2024.

I dag er det ulikt ytelsesnivå for dagpenger under arbeidsledighet og for de som midlertidig skal gjennom et avklaringsløp mot tilbakeføring til arbeid eller varig uføretrygd. Det er uheldig at det er forskjellig ytelsesnivå på slike stønader, og det kan være et insentiv til å søke seg mot en helserelatert ytelse istedenfor å komme seg tilbake i jobb. I dag gis det 62,4 prosent av inntekt opp til 6 G (statens grunnbeløp) på ordinære dagpenger, mot 66 prosent av inntekt opp til 6G på arbeidsavklaringspenger. For de som avklares mot varig uføretrygd vil ytelsesnivået gi 66 prosent av inntekt opp til 6G. Vi foreslår derfor å harmonisere ytelsene for arbeidsavklaringspenger og dagpenger til 62,4 prosent av inntekten opp til 6 G.