Første mai er høytidsdag for LO og Arbeiderpartiet, men til tross for årlige løfter om bedre tider for vanlige folk, har pilene gått i motsatt retning. Partileder Sylvi Listhaug mener det må tas et oppgjør med et LO som de siste årene har skapt kunstige forventninger om reallønnsvekst.

• I 2022 utropte Fellesforbundets leder at et lønnstillegg på 3.7 prosent var stang inn, og ville øke kjøpekraften. Fasiten ble at prisene økte med 5.8 prosent og reallønnsnedgangen ble dermed over to prosent i 2022.
• I 2023 feiret LO og Peggy Hessen Følsvik det de kalte et historisk godt lønnsoppgjør. Likevel ble fasiten at lønnsveksten endte på 5.3 prosent mens prisveksten endte på 5.5 prosent. Altså nok et år med reallønnsnedgang.

Partileder Sylvi Listhaug mener at LO også i år er i ferd med å servere samme villedende historie.

- I år forteller LO og Fellesforbundet stolt om en ramme på 5.2 prosent, og at de leverer et resultat som vil bidra til å løfte arbeidsfolk i Norge etter flere år med reallønnsnedgang, sier Listhaug.

Hun mener at de nok en gang tar seieren på forskudd, og påpeker at en rekke analyser tilsier at 2024 kan resultere i under hundre kroner mer å rutte med i måneden for en vanlig familie.

Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag for å bedre økonomien til vanlige folk, gjennom å la folk få beholde mer av sine egne penger.

- Vi har foreslått at ingen skal betale mer enn 50 øre per kilowattime for strømmen, kutt i drivstoffavgifter og halvering av matmomsen. Dette er tiltak som ville latt folk få beholde mer av sine egne penger, og som i tillegg ville bidratt til å bremse den dramatiske prisveksten vi har sett de siste årene, avslutter Listhaug.