Helsearbeider og pasient. Illustrasjonsfoto.

Foto: FrP

Helse og omsorg

Dette har vi gjort: 

Eldreomsorg

  • Innført rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA).
  • Innført plikt til at sykehjemmene gjennomgår medisinbruken til de eldre.
  • Siden 2014 har regjeringen lagt til rette for hele 14 600 flere og bedre heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsbolig.
  • Gitt tilskudd til flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens og varslet at kommuner får plikt til å tilby dagaktivitetstilbud fra 1.1. 2020
  • Lagt frem eldrereformen "leve hele livet", som skal bidra til å styrke kvaliteten på eldreomsorgen. Kommuner som forbedrer tjenestene til eldre i tråd med reformen vil bli prioritert i statlige øremerkede ordninger.
  • Sørger for at kommuner og private som yter helse- og omsorgstjenester vil få en plikt til å varsle Statens Helsetilsyn om alvorlige hendelser. En slik plikt har de ikke hatt tidligere.
  • Samtidig får eldre og brukere som mottar helse- og omsorgstjenestene, samt deres pårørende, en lovfestet rett til å varsle om alvorlige hendelser direkte til Statens helsetilsyn. Vi styrker på denne måten eldre, brukere og pårørendes rettigheter.
  • Iverksatt tiltak for å forebygge ensomhet blant eldre.
  • I 2017 bevilget regjeringen den høyeste tilsagnsrammen til investeringstilskuddet noen gang. Det betyr at det kan bygges og moderniseres et rekordstort antall heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Det siste året den rødgrønne regjeringen satt med makten (2013) bevilget de 1,7 milliarder til dette, mens i 2017 bevilget regjeringen nærmere 5,2 milliarder.
  • Redusert egenbetaling for sykehjemsbeboere som ufrivillig bor på dobbeltrom.
  • Sørget for at dem som jobber i eldreomsorgen har krav om politiattest.
  • Åpnet for ventelister på sykehjem og begynt å måle ventetid.
  • Opprettet flere kvalitetsindikatorer for eldreomsorgen som er med på å styrke kunnskapen om kvalitet i sektoren.
  • Oppfordret kommunene til å flytte middagen på sykehjem, slik at de eldre faktisk blir servert middag til middagstid. Nye tall viser at dette har gjort at langt flere eldre nå får servert middag til middagstid.
  • Gjennom Kompetanseløftet 2020 brukes det om lag 1,5 mrd. kroner årlig til ulike tiltak for å styrke kompetansen til de ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Økt kompetanse bidrar til bedre tjenester.
  • Startet egen lederutdanning for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
  • Satt i gang forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen slik at eldre i hele landet skal få verdig og varm omsorg. Forsøket skal utvides både i tid og med antall kommune. Seks nye kommuner inviteres til å bli med i forsøket, men oppstart senest andre halvår 2020.
  • Lagt frem en ny handlingsplan for å styrke demensomsorgen, demensplan 2020. Planen skal gi bedre kvalitet og kompetanse i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende.
  • Styrket statens andel av kostnader til heldøgns omsorgsplasser for å bygge flere sårt trengte sykehjemsplasser. Staten tar nå nærmere 70 prosent av kostnaden.
  • Vi vil utvikle et mer aldersvennlig samfunn, og har derfor opprettet rådet for et aldersvennlig Norge. Rådet er sammensatt av representanter for ulike organisasjoner og virksomheter som har ansvar og virkemidler til å bidra til å skape et mer aldersvennlig samfunn.
  • Det er årlig 9000 hoftebrudd i Norge, og de fleste som rammes er eldre som får brudd grunnet fall i eget hjem. Og mange blir hardt skadet som følge av dette. For å få ned antallet rammede, har vi lagt frem en nullvisjon for hardt skadde og døde fra fallulykker i hjemmet.
  • Foreslått endringer som skal heve aldersgrensen for eldre bilførere fra 75 til 80 år. Og sørger for at fastleger og fylkesmenn får beskjed om at kognitive tester ikke skal benytte med mindre det er indikasjon på kognitiv svikt.

Sykehus og legevakt

  • Sikret historisk lave ventetider på sykehusene. Ventetidene har gått ned med to uker siden 2013.
  • Lagt til rette, gjennom seks statsbudsjett, for en samlet aktivitetsvekst i sykehusene som ligger over veksten den rødgrønne regjeringen la til rette for på sine åtte budsjetter.
  • Sørget for at helseregionene tar i bruk ledig kapasitet hos private.
  • Økt innsatsbasert finansiering i helsesektoren fra 40 prosent til 50 prosent. Dette betyr sterkere satsning på sykehusene og kortere helsekøer.
  • Lagt frem årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet.
  • Innført egen spesialitetsutdanning i akutt- og mottaksmedisin.
  • Redusert helsekøene med 71 000 personer.
  • Sikret gjennomføring av flere store nye sykehusbyggprosjekter som bidrar til å styrke kvaliteten i tjenesten.
  • Kreftomsorg- og behandling forbedres ved at det etableres diagnosesentre i alle helseregioner.
  • Innført fritt behandlingsvalg slik at langt flere får et bedre helsetilbud, kortere ventetid og valgfrihet.
  • Gitt alvorlig syke pasienter rett til egen kontaktlege.
  • Innført pakkeforløp for kreft, hjerneslag, psykisk helse og rus for å sikre forutsigbar behandlingsløp uten unødvendig venting.
  • Opprettet en uavhengig kommisjon som skal undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten.

Psykisk helse

  • Det arbeides med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse
  • Regjeringens satsing på rus og psykisk helse gir resultater. I 2018 er det nærmere 2000 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid enn det var i 2016.
  • Styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten kraftig. I perioden 2013 til 2019 har regjeringen bevilget over 1,3 milliarder kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Antall årsverk i helsestasjon- og skolehelsetjenesten har økt med over 10% bare siden 2017
  • Innført krav om at fra 1. januar 2020 skal alle kommuner ha psykologkompetanse.
  • I 2018 er det gitt tilskudd til totalt 550 psykologstillinger i 311 kommuner og bydeler. Det innebærer at det i 2018 ble gitt tilskudd til ansettelse av psykolog i over 50 nye kommuner.
  • Innført krav til tidlig varsling og styrket samhandling om pasienter som er innlagt i psykisk helsevern.
  • Innfører fritt behandlingsvalg innen blant annet psykisk helsevern.
  • For å nå målet om mindre tvang i psykisk helsevern har vi forbedret lovverket, skjerpet kravene til helseforetakene og styrket kontrollkommisjonenen. . Vi har også etablert et nytt sett kvalitetsindikatorer for bruk av tvang som gjør det mulig å følge utviklingen i bruk av tvang fortløpende.
  • Utvidet den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp til døgnopphold til også å omfatte mennesker med psykiske helseproblemer, slik at ikke diagnosen din alene stenger deg ute fra et godt tjenestetilbud.
  • Fått vedtatt at psykologer skal ha samme adgang til å skrive henvisninger som fastleger.
  • Gitt alvorlig syke pasienter rett til egen kontaktlege.
  • Innført pakkeforløp for psykisk helse for å sikre forutsigbart behandlingsløp uten unødvendig venting.
  • Etablert et folkehelseprogram, og fordelt tilskuddsmidler i 2017 til fem fylker for å forebygge blant annet psykiske problemer.
  • Startet arbeidet med en ny handlingsplan for forebygging av selvmord.
  • Gitt helseforetakene i oppdrag å etablere legemiddelfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern. Dette er nå på plass i alle regioner.

Primærhelsetjenesten

  • Vedtatt Kompetanseløft 2020, regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Planen består av om lag 50 tiltak med en samlet bevilgning på rundt 1,2 milliarder kroner.
  • Innført forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i den kommunale fysioterapitjenesten. Formålet er å gi kommunen tydeligere hjemmel for styring av den kommunale fysioterapitjenesten.
  • Innført krav om at alle kommuner fra 2018 skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster.Fra 2020 vil det også bli stilt krav om at de i tillegg må ha ergoterapeut, psykolog og tannlege.
  • Gjennomfører en pilot med primærhelseteam. Ved å arbeide i team kan kommunene tilby et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene.
  • Bevilget til sammen 133 millioner kroner til rekruttering av fastleger siden 2013.
  • Lagt frem stortingsmelding om primærhelsetjenesten og Kompetanseløft 2020, med tiltak for å styrke tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten.
  • Innført rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
  • Sørget for at HPV-vaksine tilbys til alle barn i 12 års alderen, gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.
  • Norge lugger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Vi har startet arbeidet med å innføre et nasjonalt program som skal sikre at alle skal få tarmscreening det året de fyller 55 år.

Legemidler

  • Automatisk tilbakebetaling ved kostnader over egenandelstak.
  • Endret loven slik at helsesøstre og jordmødre skal kunne skrive ut alle typer prevensjon til kvinner over 16 år.
  • Fjernet forbud mot nettapotek.
  • Femdoblet bagatellgrensen fra fem til 25 millioner kroner, som betyr at flere legemidler kan godkjennes for forhåndsgodkjent refusjon uten å måtte behandles i statsbudsjettet. Endringen har ført til godkjenning av flere nye legemidler, som om lag 14 000 pasienter er anslått å kunne få tilgang til.
  • Krever at sykehjemmene gjennomgår medisinbruken til de eldre.
  • Lagt frem en legemiddelmelding med fokus på behovet for riktigere bruk av legemidler, involvering av brukere og pasienter, oppdatert kunnskap, tilgjengelighet og finansiering, samt behov for forskning og innovasjon.

Rusomsorg

  • Ventetiden på rusbehandling (tverrfaglig spesialisert behandling, TSB) er nesten halvert siden FrP kom i regjering (Fra 59 dager i 2. tertial 2013 til 35 dager i 2. tertial 2018).
  • Gitt alvorlig syke pasienter rett til egen kontaktlege.
  • Innført pakkeforløp for rus for å sikre forutsigbart behandlingsforløp uten unødvendig venting.
  • Innfører fritt behandlingsvalg innen blant annet rusbehandling. Fritt behandlingsvalg har bidratt til redusert ventetid på rusbehandling og økt valgfrihet for pasienten.
  • Gjeninnførte øremerkede midler til kommunalt rusarbeid i 2014, for å sikre fortsatt prioritering av rusfeltet i kommunene. I i 2019 er rammen for ordningen 477,4 millioner kroner.
  • Lagt frem en opptrappingsplan for rusfeltet som har en økonomisk ramme på 2,4 milliarder kroner.
  • Sørget for at rusavhengige dømmes til behandling fremfor fengsel.
  • Lagt frem en femårig nasjonal strategi mot overdoser, utarbeidet av Helsedirektoratet. Et prøveprosjekt med utdeling av Nalokson nesespray i Oslo og Bergen er et av de viktigste tiltakene i strategien.
  • Sørget for historisk lave ventetider på sykehusene. Ventetiden innen rusbehandling har gått ned 40 prosent.
  • Sikret at flere rusavhengige får en individuell plan og oppfølging av koordinator ved å inkludere det som en del av måloppnåelsen for tilskuddsordninger. Individuell plan inngår også i den nye retningslinjen for tverrspesialisert rusbehandling.

Rehabilitering

  • Gitt pasientene direkte tilgang til fysioterapi uten legehenvisning.
  • Lagt frem opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.
  • Etablert et kommunalt stimuleringstilskudd på 91 mill. kroner i 2017, og 89 mill. kroner i 2018 som kommunene kan søke på.
  • Videreført og styrket ordningen med behandlingsreiser til utlandet.
  • Innført krav som innebærer at kommunene plikter å inneha relevant kompetanse innen habilitering og rehabilitering fra 2018 og ergoterapi- og psykologikompetanse fra 2020.

Tannhelse

  • Vedtatt at tannleger skal kunne henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten. Tannleger som for eksempel får mistanke om kreft i munnhulen, vil nå kunne henvise direkte til spesialisthelsetjenesten.
  • Innført en ny stønadsordning til personer som ikke har egne tenner i underkjeven, og som ikke er i stand til å bruke gebiss.
  • Styrket fylkeskommunenes tilbud til personer som har vært utsatt for tortur eller overgrep og personer som har stor angst for tannbehandling med til sammen 36 mill. kroner.
  • Økt stønaden til pasienter med omfattende munntørrhet eller med store tannslitasjer med 130 millioner kroner siden 2013.
  • Styrket tannhelsetilbudet til personer som er innlagt på sykehus med 7 millioner kroner. Dette innebærer en styrking på 50 prosent.

Gen- og bioteknologi

  • Lagt frem en stortingsmelding om gen- og bioteknologiloven.


Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om helse og omsorg:
https://www.frp.no/tema/helse-og-eldreomsorg