Rødt eple og fargerike blyanter foran grønn tavle. Foto.

Rammeområde 16: Utdanning og forskning

Fremskrittspartiet mener at samarbeid mellom offentlige og private er en viktig faktor for å oppnå kvalitet og valgfrihet.

KVALITET, VALGFRIHET OG VERDISKAPING

Norge er et høykompetanseland. Det er et viktig offentlig ansvar å legge til rette for gode rammevilkår for hele utdanningssektoren, slik at vi får kvalitet, valgfrihet og verdiskaping i alle utdanningsledd, fra barnehage til universitet. Fremskrittspartiet mener at samarbeid mellom offentlige og private er en viktig faktor for å oppnå kvalitet og valgfrihet.

BARNEHAGENE – VIKTIG FOR FOLK FLEST

Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre de private barnehagene, både små og store, kommersielle og ideelle. Private barnehager sparer skattebetalerne for 2 milliarder kroner årlig, og gir økt kvalitet og valgfrihet. Det er et godt samspill mellom private aktører og det offentlige, der private står for omtrent halvparten av tilbudet nasjonalt.

Fremskrittspartiet vil fjerne unødvendige byråkratiske reguleringer, og sørge for reell likebehandling av private og offentlige barnehager. De private barnehagene må få dekket sine reelle utgifter til pensjoner, bemanningsnorm og andre offentlige pålegg. Fremskrittspartiet vil derfor ikke kutte i pensjonstilskuddet til de private barnehagene. Vi øremerker også midler til kompetanseprogram mot vold og overgrep mot barn.

Fremskrittspartiet mener norske barn har krav på å få verdens beste undervisning. I arbeidet med dette må vi bruke verktøyene som finnes for å måle kunnskap. Nasjonale prøver, PISA, TIMSS og PIRLS er viktige verktøy for forbedring av skolen. Skolen må også være fleksibel og åpen og sørge for opplæring tilpasset den enkelte elev. Her må det være stort rom for tilpassede, lokale løsninger. Gode tiltak som gir mangfold og kvalitet i sektoren skal styrkes.

UTDANNING TIL ARBEID

For å opprettholde vårt velstandsnivå må vi satse på læring som sikrer verdiskaping for fremtiden. Fremskrittspartiet vil understreke behovet for et mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Gjennom mange år har vi sett at bedrifter ikke får dekket behovet for ansatte med utdanning fra yrkesfaglige programmer på videregående nivå. Her er det et problem at fylkene ikke prioriterer godt nok.

Arbeidslivets behov bør vektlegges høyest i dimensjonering av videregående opplæring. En styrking av yrkesfaglinjene er en prioritert oppgave, både med hensyn til utstyr og personell. De private skolene spiller en viktig rolle for kvalitet og valgfrihet, og Fremskrittspartiet skal sørge for at de har forutsigbare og bærekraftige rammevilkår.
Fremskrittspartiet har også tatt flere initiativ som vil sørge for at høyere utdanning dimensjoneres bedre. Fagskolesektoren skal utvides og styrkes. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler må endres slik at arbeidsmarkedets behov og jobb etter studiet blir en faktor. Med et finansieringssystem som stimulerer til tettere samarbeid mellom universiteter, høgskoler, fagskoler, regioner, kommuner og næringslivet vil det bli tilbudt flere utdannelser der studentene kommer raskt ut i verdiskapende og relevant arbeid. Fremskrittspartiet vil ha et betydelig løft i helseutdanningene, og setter av penger til å opprette 250 nye studieplasser innen medisin og 2500 nye studieplasser innen sykepleie.

Fremskrittspartiet mener at Norge og norske utdanningsinstitusjoner skal konkurrere på kvalitet, og vil derfor innføre en studieavgift for utenlandske studenter.

VERBALFORSLAG

1. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med de eksisterende mobbeombudene i fylkene, om å inkludere de kommunale mobbeombudene bedre i det nasjonale arbeidet mot mobbing, samt gjøre det enklere for flere kommuner å etablere dette.
2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for utstyrsstipend for yrkesfag i videregående skole.
3. Stortinget ber regjeringen om å fryse kapitaltilskuddet til private barnehager på 2020-nivået, samt nedsette et hurtigarbeidende utvalg bestående av KS, PBL m.fl for å ta en helhetlig gjennomgang av finansieringen av private barnehager, med sikte på å sikre bærekraftige rammevilkår for hele den private barnehagesektoren.
4. Stortinget ber regjeringen om å ta initiativ til å knytte studiestøtten til G, som i dag tilsvarer omtrent 1,25 G, og på sikt øke den til 1,5 G.
5. Stortinget ber regjeringen utarbeide en rangering med objektive kriterier for hvilke nye skoler og hvilke nye bygg i utdanningssektoren som bør prioriteres.
6. Stortinget ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende utvalg i samarbeid med UH-rådet for å beregne hva som er korrekt nivå på finansieringen av det 5. året for lærermaster, og komme tilbake til dette i revidert.
7. Stortinget ber regjeringen om å inkorporere Veikartet for universelt utformet nærskole 2030 i den kommende handlingsplan for universell utforming, og sette av tilstrekkelige stimuleringsmidler i fremtidige statsbudsjett slik at veikartet kan bli realisert.
8. Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som kan se på Østfoldmodellen for lærekandidater med tilretteleggingsbehov, som er utarbeidet av ASVL (Arbeidssamvirkenes landsforening), og vurdere om dette kan gjøres til en nasjonal ordning, slik det anbefales i NIFU-rapport 18:2018 (Markussen, Grøgaard og Hjetland 2018).
9. Stortinget ber regjeringen legge særskilt til rette for økt samarbeid mellom Andøya Space og UH-sektoren for utvikling og etablering av nye og relevante utdanningsprogrammer knyttet til de muligheter den nye satellittbanen på Andøya gir.
10. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner, helseforetak og private sykehus om å etablere forpliktende samarbeid om tilstrekkelig praksisplasser for sykepleiere og medisinstudenter under utdanning.
11. Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som kan foreta en helhetlig vurdering av satsene og finansieringssystemet innen høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene).
12. Stortinget ber regjeringen om å vurdere å knytte bostøtten for elever i VGS til G, samt på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hva bostøtten på sikt bør være.
13. Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med forslag til rentekompensasjonsordning for private høyskoler.
14. Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med prosjektering av nytt fartøy kommer i gang i 2021/2022. Prosjekteringskostnadene er anslått til 2,5 millioner kroner og bør fremmes som en særskilt bevilgning til UiT.


Se hele FrPs forslag til statsbudsjett for 2021 her.