Billig kraft har historisk vært et konkurransefortrinn for norske bedrifter. Vi står nå i en situasjon med dyrere strøm og mindre kraftoverskudd. Det gir mindre forutsigbarhet og lavere lønnsomhet i bedrifter, særlig de som krever mye strøm. Bedrifter får ikke kompensasjon for de høye strømprisene. Fremskrittspartiet mener at alle bedrifter bør få en makspris på strøm på 50 øre/kWt. Næringslivet må ha et skatte- og avgiftsnivå som gir overskudd og insentiver til å satse videre. Den rødgrønne regjeringen øker skattene og avgiftene til rekordhøye nivåer. Fremskrittspartiet er sterkt imot dette fordi det går utover bedriftenes lønnsomhet og folks arbeidsplasser. Vi vil i 2023 sette fokus på bedrifters rammevilkår, og be regjeringen om å legge frem en ny industrimelding og en egen stortingsmelding for små- og mellomstore bedrifter.

Havbruksnæringen har store muligheter for fortsatt vekst og verdiskaping. Regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt sendte sjokkbølger gjennom næringen, og stoppet nye investeringer. Flere bedrifter har allerede varslet ansatte om permitteringer. Det er alvorlig at regjeringen ikke tar inn over seg konsekvensene av egen politikk. Fremskrittspartiet vil jobbe hardt for å stoppe innføringen av grunnrenteskatt.

Det er viktig å sikre god og stabil tilgang til nødvendige mineraler, slik som komponenter i gjødsel og høyteknologi. Vi kan ikke la adgang til viktige mineralressurser kontrolleres av diktaturer. Norge er rikt på mineraler, og den økte etterspørselen gir gode muligheter til å bygge opp denne næringen i landet. Det vil skape store verdier og flere arbeidsplasser i distriktene. Vi vil derfor prioritere økt kartlegging av mineraler, forenklet byråkrati og kortere saksbehandlingstid for selskaper som ønsker å utvinne disse viktige ressursene her. Mineralnæringen er risikofylt og kapitalkrevende, og vi ønsker derfor å opprette et statlig kapitalfond som skal investere i norske utvinningsprosjekt.

Maritim næring skaper store verdier, og de norske sjøfolkene spiller en nøkkelrolle. Nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å få norske, kompetente sjøfolk. Regjeringen innførte i fjor betydelige kutt i ordningen ved å innføre tak på alle fartøysegmenter. Dette svekker konkurransekraften til norske sjøfolk og rederier, og skaper utrygghet for de omtrent 12.000 sjøfolkene som dekkes av ordningen. Fremskrittspartiet vil reversere regjeringens kutt, og fjerne alle takene i ordningen igjen.

Skogbruket har mye utviklingspotensial. Fremskrittspartiet vil at bruk av skogen skal gi mer verdiskaping og flere arbeidsplasser. En viktig hindring for videre vekst i skognæringen er at mange veier ikke er bygget for tømmerlass. Vi vil derfor bevilge penger til utbygging av flere og bedre skogsbilveier.

Landbruket er i dag helt avhengig av store subsidier fra staten. Fremskrittspartiet har tro på at norsk landbruk vil være i stand til å produsere så mye og god mat at det reduserer behovet for overføringer. Gårdsbruk kan drive større og mer effektivt, tilpasset inntektsmuligheter fra markedet. For å markere vårt prinsipielle syn på landbruket reduserer vi subsidiene fra staten til landbruket i 2023 i vårt alternative budsjett.

Krigen i Ukraina viser at mattilgangen kan være sårbar i krig og konflikt. Vi har god matsikkerhet, men må hvert år importere matkorn - avhengig av hvor gode avlingene er. Regjeringen setter av midler til beredskapslager for matkorn, men sier ikke noe om lagerets innretning. Fremskrittspartiet mener at store, sentraliserte kornlagre ikke er det beste løsningen, men vil isteden vurdere om lagringskapasiteten på gårdene bør økes. Dette vil bidra til bedre forsyningssikkerhet, men vil også løse logistikkutfordringer for mange bønder i kornhøsten.

• Stortinget ber regjeringen styrke nettolønnsordningen gjennom å fjerne alle tak i de ulike fartøyssegmentene permanent, og beholde tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS i utenriksfart.
• Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av konsekvenser for aktivitet og arbeidsplasser i tiltakssoner med redusert arbeidsgiveravgift, som følger av endrede forutsetning som ble gjennomført i 2010 for bl .a . krav til registrert lokalisering av selskapers hovedkontor.