Den politiske pragmatismen, som rådet ved barnehageforliket for 20 år siden, har blitt erstattet av målrettede angrep på de private barnehagene.

Resultatet er redusert valgfrihet og et svekket tilbud for småbarnsfamiliene.

Frp mener barnas beste bør være i fokus – ikke en ideologisk dragkamp om hvem som eier norske barnehager.

16. juni 2003 ble en av de mest vellykkede velferdsreformene i norsk historie banket gjennom i Stortinget.

Etter intensive forhandlinger om stortingsmeldingen Barnehagetilbud til alle – økonomi, mangfold og valgfrihet, var resultatet en fersk politisk reform som revolusjonerte barnehagesektoren.

Bakteppet for reformen var den storstilte mangelen på barnehageplasser i Norge.

Gjennom flere tiår hadde lav offentlig utbyggingstakt av barnehager resultert i noe som lignet på endeløse køer av frustrerte barnefamilier som ventet på plass for sine små.

For de heldige som fikk barnehageplass, var kostnaden svært høy. Ideologiske kjepphester ble lagt til side for å løse problemet.

Fremskrittspartiet tok raskt ansvar. Siv Jensen og SV-politiker Øystein Djupedal, ble enige om å opprette dialog for å legge grunnlaget for en ny barnehagereform.

Frp ønsket å fjerne køene gjennom å likebehandle private og offentlige barnehager.

SV sitt mål var å redusere kostnadene for barnehageplass ved å innføre makspris.

Begge parter klarte raskt å finne et nødvendig kompromiss, noe som tvang Arbeiderpartiet, Senterpartiet og daværende mindretallsregjering bestående av KrF, Høyre og Venstre til enighet om et barnehageforlik.

Både Frp og SV fikk fullt gjennomslag for sine kjernestandpunkt, og reformen var et faktum.

Forliket ga blant annet private aktører muligheten til eget eierskap over barnehagene.

Utbyggingen av nye barnehager skjøt deretter i været, og noen år senere var køene historie.

Norge oppnådde for første gang full barnehagedekning.

Et nytt og viktig mangfold bestående av private, ideelle og offentlige aktører i barnehagesektoren var suksessformelen som måtte til.

20 etter det historiske barnehageforliket har dessverre den politiske pragmatismen blitt erstattet av målrettede angrep på private barnehager.

Gjentagende angrep fra enkelte på venstresiden som forsøker å stemple eiere av private barnehager som «velferdsprofitører», illustrerer problemet godt.

I stedet for å heie på gründerskapet og den private innovasjonen som har bidratt til full barnehagedekning, forsøker enkelte heller å undergrave virksomheten og den fantastiske innsatsen som legges ned i private barnehager hver eneste dag.

Det styrende politiske flertallet risikerer å ødelegge en velfungerende sektor.

Flere private barnehager har allerede kastet inn håndkleet, og allerede før regjeringens siste runde med pensjonskutt gikk 4 av 10 private barnehager med underskudd.

SV har tatt syvmilssteg vekk fra sin opprinnelige posisjon meislet ut av Øystein Djupedal i 2003.

I kompaniskap med Rødt har de blant annet foreslått å tidsbegrense tilskuddene til private barnehager, og gi kommunene råderett over fordeling av barn.

I sum bryter det med prinsippet om likebehandling og betyr i praksis at kommunene effektiv kan kvitte seg med private konkurrenter og dermed svekke foreldrenes valgfrihet.

De siste årene har også Høyre og Arbeiderpartiet svekket de økonomiske forutsetningene for private barnehager.

Etter at Frp gikk ut av regjering i 2020, kuttet Solberg-regjeringen pensjonstilskuddet til de private barnehagene med flere hundre millioner kroner.

Støre-regjeringen har videreført og økt kuttene i pensjonstilskuddet i en situasjon der nesten halvparten av de private barnehagene budsjetterer med underskudd.

I flere rødgrønne kommuner tvangskommunaliseres private barnehager.

I Oslo har byrådet siden 2019 brukt 724 millioner kroner på å omdanne private barnehager til kommunale enheter.

Det er et stort paradoks at flere politiske partier aktivt fører en politikk som svekker mangfoldet i barnehagesektoren, særlig når vi vet at foreldre jevnt over er mer fornøyd med de private tilbudene.

I den siste foreldreundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet svarte foreldre til barn i private barnehager at de ved siden av generell tilfredshet med barnehagene, er mer fornøyde med blant annet lokaler, leker, utstyr og bemanningstetthet.

Tendensen de siste årene er at private barnehager i tillegg drifter mer effektivt langs flere ulike parametere, noe som sparer samfunnet store summer årlig.

En fersk rapport fra Ny Analyse, viser dessuten at kommuner som i større grad benytter seg av en miks av private og offentlige leverandører i velferdstjenestene, jevnt over leverer bedre og mer effektivt uten at kvaliteten i tjenestene reduseres.

Mangfold i barnehagesektoren er en viktig bidragsyter til nettopp det.

Suksesshistorien ved barnehageforliket for 20 år siden viser at det er mulig å få til raske resultater i politikken, som bidrar til å styrke velferdstilbudene og øke folks valgfrihet.

Fremskrittspartiet vil slippe til alle gode krefter i velferdstjenestene. Vår kamp for å skape mangfold i barnehagesektoren har bidratt til å gi småbarnsfamilier økt valgfrihet og sikret full barnehagedekning i Norge.

Vi oppfordrer regjeringen og de andre partiene på Stortinget til å snu før det er for sent.

Vi oppfordrer til å reversere pensjonskuttene til de private barnehagene og legge vekk forslaget om at kommunene skal kunne overstyre foreldrenes valgfrihet ved å sette private barnehager til side.

Det er valgfrihet, kvalitet og barnas beste som bør være i fokus – ikke en ideologisk dragkamp om hvem som eier norske barnehager.