Norsk media overser bevisst eller ubevisst nyheten om kullforbruket i Europa har økt i år. Årsaken er, i følge Bloomberg news, at tilgangen på gass har vært for knapp.

I tillegg gikk det tilnærmet under radaren da Tyskland i lang tid var i en hard dialog med USA om å ferdigstille et enormt nytt gassrør til Russland. USA har som kjemt vært kritisk til at Tyskland binder som energiforsyning opp til Russland på denne måten. Røret vil doble Russlands eksportkapasitet til Tyskland.

Hvorfor nevner jeg dette? Fordi norsk media og klimadebatt tegner et bilde av Europa som angivelig ikke lenger vil trenge eller ønske norsk olje og gass. Derfor er det angivelig smart av Norge å fase ut norsk petroleumsnæring. Jeg mener eksemplene ovenfor viser at norske miljøpolitikere tolker situasjonen feil.

Konsekvensene av en slik energi- og klimapolitikk er ikke lavere globale utslipp. Åpenbart flytter Europa sin forsyning i retning Russland. Og trenger Europa enda mer energi, så fyrer de med kull. Denne løsningen er verken bra for verdens miljø, for globale maktforhold eller for Norge.

Det finnes langt mer olje, gass og kull enn verden vil forbruke, hevdes det. Ja, det tror jeg og. Teknologiutvikling, preferanser etc vil gi vekst for både fornybar energi og kjernekraft rundt i verden. Det tror jeg er bra.

Det er likevel ikke likegyldig hvem som leverer den olje og gassen verden vil forbruke i all overskuelig fremtid. Ja, selv om strøm i økende grad vil komme fra ikke-fossile kilder, så vil petroleumsprodukter være en sentral del av mye industriproduksjon og varer.

Jeg mener det er alvorlig feil når mange norske aktivister og politikere kjemper for å fase ut vår petroleumsnæring. Rett og slett fordi det overlater mer av markedet til kull og petroleumsaktører i land med helt annet verdisett og maktinteresser enn oss.

Tror man virkelig at OPEC landene vil sette miljø, menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrat like høyt på agendaen som det vi gjør? Tror vi det er likegyldig for Europas utvikling om de får sin gass fra Norge eller fra Russland? Jeg er overbevist om at dette er svært sentrale veivalg, og Norge er nå ved et veikryss hvor mange leser kartet helt feil.

Vi har ingenting å tjene på å la Kina vokse seg til en enda større industriell makt på bekostning av norsk og europeisk industri og næringsliv. Vi har ingenting å tjene på å la OPEC få tilnærmer monopol som petroleumsleverandør til verden.

Mye kan sies om fornybar energi - men en utvilsom positiv effekt er at den distribuerer energimakten jevnere i verden. Det samme gjelder «snill kjernekraft», og jeg mener Norge har et potensialet innenfor dette, med thorium-reservene Norge faktisk har. Det siste vi trenger er en verden hvor noen få land har sterk kontroll over energiforsyning eller industriproduksjon.

Nåværende linje i de andre partienes klimapolitikk er preget av nasjonal symbolpolitikk, uten tilstrekkelig henblikk til globale maktforhold og konsekvenser.