Mens iranske kvinner risikerer live for å kaste hijaben, tør ikke NRK og norske politikere å diskutere tema i Norge.

Da NRK ville debattere hijabbruk og opptøyer i Iran, ble det en «feil» debatt, ifølge stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H).

Det at islamister og mange på venstresiden ønsker å begrense denne debatten, bør ikke overraske noen. Men at Høyres Farahmand mener det samme, kom som lyn fra klar himmel.

Men hvorfor mente han at denne debatten ble så vanskelig og problematisk?

Selv hevder Farahmand at tema er så komplekst at det blir feil å snakke om hijabpåbudet i Iran og i samme setting snakke om hijabens plass i Norge. NRK kjøpte visst den forklaringen.

Men hva er den egentlig grunnen til å forhåndssensurere Debatten?

Det virker som den store elefanten i rommet er berøringsangsten for å gå inn i det faktum at hijabtvang også er noe mange norske jenter lever under. Frihetskampen for det store flertallet i Iran, er noe av den samme kampen noen i ensomhet kjemper i Norge. Nå hadde vi muligheten til å gi drahjelp til de unge jentene som i Norge lever under tvang og sterk sosial kontroll, jenter som ikke har noe stemme i den offentlige debatten i Norge.

NRK har i flere år velvillig viet sine flater til å promotere bruk av hijab som frihetskamp og noe positivt i Norge, men fant altså ikke rom til å debattere at også jenter i Norge lever under hijabvang. Tvangen, forhåndssensuren og den sosiale kontrollen vant, og Høyres representant er godt fornøyd med at det ikke ble debatt, siden han ikke helt likte premisset.

FrP har forsøkt å få til debatt i Dagsnytt atten og Politisk kvarter en rekke ganger, men NRK vil ikke. Så når endelig Debatten skulle løfte tema, mente vi det var på overtid.

Men nå fikk plutselig deltagerne ett problem. For hvordan skulle de, med troverdigheten i behold, stå på TV i beste sendetid og støtte kvinnene som kastet hijaben i Iran, samtidig som de argumenterte mot et hijabforbud for barn i Norge?

Farahmand forstod antagelig at han ikke ville evne å stå i en slik debatt med noen form for troverdighet i behold, så han jobbet heller for å sensurere Debatten og alle stemmene i den.

Vi mener avlysingen av hijabdebatten ikke bygger på objektive journalistiske prinsipper. Det ble gitt etter for press fra flere ulike hold.

At nesten hele det politiske Norge, fra den muslimske identitetspolitikeren Linda Noor fra ytterste venstre, til den konservative Farahmand i Høyre skulle finne sammen i en uhellig allianse for å stanse frie stemmer, er forstemmende. Det er nesten som om tankegodset fra det iranske moralpolitiet befestet seg enda litt mer her til lands.