Ja til norsk strømmeinnhold, nei til tvang

FrP heier på at strømmegigantene skal produsere norsk innhold, men vi vil at markedet skal fikse dette selv, uten hjelp fra statsråden Trettebergstuen. Det finnes allerede gode ordninger for dette, i tillegg vet vi at mange av strømmegigantene tar ansvar selv.

Det sies at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Det stemmer dessverre alt for ofte, og gjelder også når de andre partiene vil tvinge strømmegigantene til å produsere norsk innhold. Prinsipielt mener vi at om forbrukerne ønsker norskprodusert innhold, vil de se på norsk innhold og da vil strømmegigantene lage norsk innhold.

Nå vil regjeringen tvinge strømmegigantene til å bruke 5% av omsetningen til å lage norsk innhold. Intensjonen er god, resultatet kan derimot bli katastrofalt.

Andre land har prøvd å tvinge strømmeselskapene med liknende krav.

I sommer trakk Netflix seg fra danske produksjoner etter at en lov tvinger utenlandske strømmeselskaper til å sette av 6% av omsetningen til et stipend som skal fremme danske produksjoner. Taperne på at Netflix trekker seg ut av Danmark er forbrukerne og danske produksjonsselskap. Resultatet av Trettebergstuens politikk kan altså være mindre norske filmer, ikke flere.

Dessuten finnes det allerede nå en incentivordning for å få utenlandske filmprodusenter til Norge. Slik virksomhet får store økonomiske ringvirkninger. FrP var en drivkraft i å få den innført. Vi har gjentatte ganger foreslått å styrke ordningen, og vi har foreslått at den kan gjøres regelstyrt. Senest i budsjett 2022 foreslo FrP styrking med 10 mill. Regjeringen driver altså med skyggeboksing, for produsentene har allerede incentiver og uttalte mål om å produsere norsk.

Man skulle tro at de andre partiene var enige i dette. For før Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom inn i regjering. Støttet de FrPs forslag om å styrke incentivordningen. Men etter at de kom i posisjon har det skjedd lite. Filmincentivordninger god kulturpolitikk som også er god næringslivspolitikk, da det skaper aktivitet i distriktene og lokalsamfunn der produksjonen skjer.

Vi noterer oss at kulturministeren heller vil være streng tante for alle norske forbrukere, enn å ha en resultatorientert tilnærming til dette. Trettebergstuen tror tydeligvis ikke at folk flest velger norsk innhold hvis de selv vil ha det, og at det derfor er bedre å skremme utenlandske selskap ut av landet, enn å tro på at dette er noe forbruker, strømmegiganter og lokale produsenter klarer på egenhånd.