Utenriks og forsvar

Kampkraft og forsvarsevne tilpasset en ny tid

Forsvaret kan ikke være avhengig av årlige bevilgninger og drakamper i Stortinget. Det er på tide å rette fokuset mot reell forsvarsevne.

Vedatt resolusjon på Fremskrittspartiets landsmøte 2023

Den 24. februar 2022 markerte et tidsskille I Europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Russlands invasjon av Ukraina var uprovosert, moralsk forkastelig og basert på løgner.

Invasjonen var en vekker for alle land i Europa, men i særlig grad for landene som har basert sin forsvarspolitikk på «varig fred» i Europa. Norge er til et av disse landene. Som grenseland til Russland har Norge over tid etablert et stadig sterkere folk-til-folk samarbeid med Russland. Dette samarbeidet ligger nå i grus.

Det demokratiske Europa har siden den kalde krigen etablert et stadig nærere forhold til Russland. Troen på at økt handel og utveksling innenfor idrett og kultur ville skape et mer åpent og demokratisk Russland viser seg å ha vært en naiv illusjon. Dette er en påminnelse om at demokratier må unngå å gjøre seg avhengig av varer og råstoff fra autoritære stater.

Forsvarskommisjonens rapport

Onsdag 3. mai legger Forsvarskommisjonen frem sin rapport. Kommisjonen har fått i oppdrag å se Forsvaret i et 10-20 års perspektiv. Noen uker senere legger Totalberedskapskommisjonen frem sin rapport. Den skal se på totalforsvarskonseptet og hvordan vi kan se forsvar og beredskap i sammenheng.

Disse rapportene vil danne grunnlaget for all forsvarsplanlegging i mange år fremover. Anbefalingene fra disse kommisjonene må inngå som et avgjørende element for å styrke norsk forsvarsevne og vårt samarbeid med våre allierte.

Forsvaret kan ikke være en salderingspost

Forsvaret har dessverre vært nedprioritert og underfinansiert. De siste årene har debatten om prosenter over statsbudsjettet vært førende for norsk forsvarspolitikk. Dette er feil fokus, og Norge må sette søkelys på hvordan vi evner å omsette pengene i økt kampkraft og forsvarsevne. Bevilgninger måler input, ikke output. Forsvarsutgifter målt i prosenter sier ingenting om hvorvidt pengene brukes riktig. Fokuset må nå innrettes på reell forsvarsevne – det krever både en betydelig økonomisk satsing og et tydelig mål for hva vi ønsker å oppnå.

Som folkevalgte er det vår aller fremste oppgave å sikre at landet vårt kan forsvares. Forsvaret skal ikke være en salderingspost hvor man håper Forsvarssjefen gjør så godt han kan. Vi må endre måten å tenke på, og snu logikken. Vi trenger en forsvarssjef som definerer behovene for å skape en god nok forsvarsevne og et politisk flertall som sikrer forutsigbar finansiering.

Det må tenkes langsiktig

For å få det til må et stort flertall på Stortinget forplikte seg over flere år og akseptere prinsippet for langtidsbudsjettering. Bevilgninger til Forsvaret kan ikke være avhengig av årlige bevilgninger og dragkamper i Stortinget. Slike diskusjoner blir helt meningsløse når det for større forsvarssystemer ofte tar mer enn 10 år fra beslutning til våpenet er operativt.

Vedtatte satsingsområder for styrkingen av Forsvaret:

  • La større anskaffelser finansieres utenfor statsbudsjettet, og innføre et mer styrende langtidsbudsjett til Forsvaret
  • Styrke totalforsvaret ved å koordinere relevant sivil sektor
  • Styrke militært-sivilt samarbeid
  • Videreutvikle forsvarssamarbeidet med NATO og USA på alle plan særlig innenfor det maritime domenet
  • Endre basepolitikken og satse på økt alliert tilstedeværelse i Norge
  • Etablere et forskningsfond i FFI med mål om å sikre innovasjonskraften i norsk forsvarsindustri
  • Styrke luftvernkapasiteten med mål om å beskytte strategisk viktig infrastruktur, Forsvarets kampflybaser samt befolkningssentra
  • Øke produksjonen og forsyningsberedskapen for ammunisjon
  • Styrke Forsvarets IKT og Cyber kompetanse
  • Øke antall vernepliktige og reservister
  • Styrke Forsvarets kampkraft med anskaffelse av nye maritime kapabiliteter
  • Anskaffe nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene
  • Søke nordisk integrasjon der det er naturlig og mulig
  • Styrke det nordiske samarbeidet gjennom Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO)
  • Utvikle en synkronisert nordisk langtidsplanlegging

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjons-kapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Mer informasjon

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skredder-sydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eks-empel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.