Bystyret i Trondheim har ganske nylig behandlet ny gatebruksplan for Midtbyen. Revidering av den gamle gatebruksplanen ble bestilt etter et forslag fra FrP, etter at det hadde vært flere eksempler på stenging av gater og endringer i kjøremønster, uten at det lå til grunn noen helhetlig plan for tiltakene. Revidering av gatebruksplanen ble bestilt så langt tilbake som høsten 2014, så det har tatt sin tid.

- Resultatet av arbeidet og den politiske behandlingen ble etter vår oppfatning likevel så negativt for Midtbyen, at Fremskrittspartiet til slutt stemte mot hele planen. Vi fremmet en rekke endringsforslag, som for det meste ble avvist av flertallspartiene bystyret, og dermed kunne vi ikke stille oss bak den nye gatebruksplanen, forteller gruppeleder for Fremskrittspartiet i Trondheim, Elin Marie Andreassen.

Fremskrittspartiet mener at det overordnede målet for gatebruksplanen må være å legge til rette for fremkommelighet og effektiv trafikkavvikling for alle trafikantgrupper.

- Så går det an å innvende at det ikke er mulig å sikre optimal fremkommelighet for absolutt alle. Det er vi enig i, derfor er det ikke usannsynlig at vi for de fleste grupper av trafikanter må si oss fornøyde med løsninger som er gode nok. Tiltak som begrenser fremkommeligheten for enkeltgrupper av trafikanter bidrar ikke til det, mener Andreassen.

Hun forteller av noe av det mest påfallende i den nye gatebruksplan, er forslagene som handler om en massiv etablering av sykkeltraseer, enten det er hovednett eller sekundærnett. Andreassen mener det er påfallende av særlig to grunner:

- Først fordi sykkel allerede i dag er den raskeste måten å komme seg gjennom Midtbyen på. Det er ikke spesielt vanskelig å ferdes på sykkel gjennom Midtbyen. Du klarer antagelig ikke å sette fartsrekord, eller ny pers på strekningen mellom jobb og hjem, men det bør heller ikke være et viktig mål for Midtbyen at gatenettet her skal bidra til personlige sånt.

- Dernest fordi sykkeltiltak utelukkende ivaretar en bestemt gruppe. Vi kjenner godt til problemstillingene i Fjordgata, når det kommer til hvilke negative virkninger etablering av sykkelfelt kan ha der. Kanskje først og fremst når det kommer til parkeringsmuligheter i tilknytning til eksisterende næringsvirksomhet. Etablering av sykkeltraseer fortrenger både handelsparkering og beboerparkering, og for deler av næringslivet i Midtbyen er ei sånn utvikling kritisk.

Andreassen understreker at hun ikke ønsker å angripe syklister eller sykkelsatsingen i Trondheim generelt:

- Nei, dette er fremfor alt en påpekning av at flertallspartiene i Trondheim fortsetter å legge stein til byrden for næringslivet i Midtbyen, selv om de ellers later som de har en rørende omsorg for sentrum av byen vår, forklarer gruppelederen.

Hun mener at vi jevnlig ser eksempler på at Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet og Senterpartiet har muligheten til å velge en annen kurs, og faktisk følge opp sine uttrykte bekymringer for Midtbyen, med å bidra til mer tilgjengelighet og bedre fremkommelighet for de som kan tenkes å velge Midtbyen når de skal handle, men at flertallspartiene svikter.

- De nevnte flertallspartiene benytter seg ikke av de mulighetene de har. De er stort sett mer opptatt av å gjøre det vanskelig å etablere, og benytte seg av, handelssenter utenfor Midtbyen, fremfor å gjøre det enklere å benytte seg av Midtbyen, sier Andreassen. Hun mener at det er en tungvint, feilslått og bakvendt strategi for å løfte Midtbyen som handelssentrum.

- Tiltak som begrenser muligheten for å kjøre til Midtbyen for å handle, bidrar dessuten til å øke CO2-utslippene, når de handlende kjører lenger for å oppsøke butikker og varehus utenfor Midtbyen. Om ikke annet, så burde i alle fall de partiene som stiller seg bak Miljøpakken være opptatt av akkurat det, avslutter Andreassen.