Så langt historien rekker har vi levd nær og ved havet. Den blå åker har forsynt oss med mat, arbeid og velferd.

Havet har gitt liv, tatt liv og båret fram optimisme for neste generasjon.

Den blå åkeren er ment for å produsere mat.

Norskekysten er nesten 1500 nautiske mil. Fra strandsonene mot nord og øst ligger et blått forvaltningsområde i enorme areal.

Hele dette voldsomme området fungerer i dag som et av moder jords absolutte viktigste forsyningssikkerhetsområde.

Det tilbyr marine viltlevende ressurser og sjømat i store kvantum til god kvalitet. Det tilbyr verden livsviktig mat.

Men våre ledere velger nå en storstilt satsing på elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner, batterifabrikker, gruvedrift på havbunnen samt vindkraft både til havs og på land.

Ressursbruken, arbeidskraften og forskningen skal altså bruke en kyststat med et av verdens viktigste forvaltningsområder for sjømat og marine ressurser som vindkraftbelte, havbunnsterrorisme og batterifabrikk.

Vi skal teppebombe naturen med nedsøplingskonstruksjoner.

Våre ledere kaller dette klimapolitikk som skal redde verden fra global oppvarming.

Norge skal redde verden ved å redusere sitt Co2-utslipp som nå utgjør 1,37 promille av verdens klimagassutslipp.

Dette er rett og slett en miljømessig og næringsmessig politisk skandale.

Dette er å spille russisk rulett med verdens matfat.

Det er den brente jords taktikk; kortest mulig økonomisk horisont og høyest profitt i nuet.

Pengene sitter løst hos våre grønne ledere som kun er opptatt av og har hodene fylt med CO2.

Det norske bidraget for moder jord bør holde kursen der det monner! Vi må fokusere på rene ferskvann og god drikkevannskvalitet og mot havområder som kan forsyne verden med frisk sjømat.

De grønne omstillingspengene bør målrettes mot plastproblematikk, redusert nedsøpling, økt marin forskning og ivareta den norske kystsonen som et av verdens desidert viktigste matfat.

Det ville vært å ta ansvar.

Hvordan få banket denne kunnskapen inn i hodene på de ansvarlige politikere som fortsetter med sin katastrofale klimapolitikk?

En tysk poet skrev en gang; «Mot dumskap kjemper selv gudene forgjeves!»

Jeg omgjør dette til; «Mot dumskap og massesuggesjon kjemper selv gudene forgjeves.»

Magnus Lagabøte Håkonsson, en klok konge i middelalderen sa: «Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes».

Dette er et prinsipp som nå er forlatt i vårt demokratiske land hvor nå lov er blitt det ypperste redskap for å ødelegge vårt land. Det som var vår sikkerhet og vår trygghet for at overgrep ikke ville skje, er nå blitt en forutsetning for å kunne drive rovdrift på det som vi alle trodde var evigvarende.