IMDi, som koordinerer bosetting i Norge, har anmodet norske kommuner om å finne husly til de som kommer, og anmodningen til Lillestrøm kommune er å bosette 260 flyktninger. Mennesker på flukt fra krig og katastrofer skal selvsagt skal hjelpes.

Fremskrittspartiet mener at mennesker på flukt primært skal hjelpes i sine nærområder, og at Norges skal støtte i slike situasjoner over hele verden. Støtten utenfor våre egne nærområder bør primært være i form av økonomiske bidrag og materiell. På denne måten kan vi hjelpe langt flere enn om noen få skal gis lykkeloddet å få komme til Norge. På denne måten kan vi hjelpe de som trenger det mest. Det er slett ikke slik at de som kommer til Norges grenser fra andre verdensdeler nødvendigvis er de som lider mest. Ofte er det motsatt, at det er de som har råd til å betale store summer til bakmenn, som kommer hit.

Når krig og katastrofer oppstår i våre egne nærområder så er det helt naturlig at vi stiller opp på en annen måte, også med husly til de som er på flukt. Vi respekterer at andre partier ser annerledes på dette. Enkelte partier vil gjerne hente tusenvis av mennesker til Norge fra konflikter i hele verden, og noen er ikke så opptatt av om de egentlig kommer fra konflikter heller. For som det ble sagt fra talerstolen i Lillestrøm så er det visstnok ingen som reiser fra sine hjem frivillig, så da er vel alle berettiget opphold her?

Vi så i 2015 hvordan det gikk når Sverige og Tyskland og enkelte partier i Norge viste en slik inviterende tilnærming til dette. Det endte med en omfattende og risikofylt flyktningstrøm over Middelhavet, styrt av kyniske menneskesmuglere, og videre gjennom Europa for de som overlevde ferden over Middelhavet.

Dette var bakteppet når en representant fra Arbeiderpartiet forsøkte å «brunbeise» Fremskrittspartiet fra kommunestyrets talestol. Det er krigen i Ukraina som nå utløser behovet for ekstraordinær bosetting, og det er derfor vi fremmet forslag om å spesifisere i vedtaket at det er mennesker på flukt fra Ukraina vi nå vil finne ekstra boliger til. Lillestrøm kommune vedtok å øke bosetting av flyktninger fra 48 til 260 personer. FrP foreslo faktisk denne gangen å bosette flere flyktninger i Lillestrøm enn hva flertallet og Arbeiderpartiet vedtok.

Arbeiderpartiets problem er åpenbart at Fremskrittspartiet ikke samtidig åpner for å bosette flere flyktninger fra andre deler av verden. Selv om vi tydelig redegjorde for vårt nærområdeprinsipp, så mener Arbeiderpartiet at Fremskrittspartiet forskjellsbehandler mennesker basert på etnisk opprinnelse, og hevder at mange blir støtt av vårt forslag. Arbeiderpartiet mener dessuten at vi ikke har anledning til å spesifisere hvilken gruppe vi ønsker å bosette i Lillestrøm, fordi dette visstnok skal være rikspolitikk.

Vel, for det første er det opp til Lillestrøm kommune selv å avgjøre hvilke flyktninger som skal bosettes her. Om noen føler seg støtt over at vi nå strekker ut en hånd til flyktninger fra Ukraina som ligger i vårt nabolag, så lever Fremskrittspartiet veldig godt med det. At Arbeiderpartiet selv trekker opp behov for å bosette flyktninger fra andre steder i verden er ikke mindre rikspolitikk enn at vi peker på situasjonen i Ukraina. At Arbeiderpartiet ønsker å diktere hva FrP skal få fremme av forslag kan de selvsagt bare glemme. Vi lever heldigvis i et fritt demokrati. At ordfører tillater Arbeiderpartiets representant å insinuere at vårt standpunkt er motivert av etnisitet og således også rasistisk, får stå for ordførers regning.

Vi antar at det kommer mennesker av ulike etnisiteter fra Ukraina, og vi skal forsøke å finne husly til dem. Så får Arbeiderpartiets og AUFs medlemmer gjerne fortsette å skrive leserbrev om at vårt standpunkt både er skremmende og skammelig. Det er viktig med ytringsfrihet.