Sosialistene kaller det fellesgodefinansiering, besøksbidrag eller natur ressurs beskatning, men det det egentlig er, er nok en særavgift som rammer folk flest en TURISTSKATT.

Reiselivet er et viktig virkemiddel for å sikre lokalt servicetilbud, gode lokalsamfunn og bolyst. Dette fordi reiselivet skaper arbeidsplasser lokalt gjennom både sesong jobber og helårs sysselsetting. Dette er ofte små og mellomstore bedrifter, gjerne med lokale eiere og ansatte.

Reiselivsnæringa utløser også annen tjenesteyting som for eksempel transport, servering, opplevelser, formidling og handel.

Innlandet FrP heier på reiselivsnæringa- Reiselivet er en viktig næring, en bærebjelke for verdiskapning og har stor betydning for sysselsetting i distriktene. Forsvinner denne næringa dør utkant Norge. I følge NHO reiseliv hadde vi i 2019 ca. 4 millioner gjestedøgn i kommersielle senger pr. år. I Innlandet. Innlandet er også Norges største hyttefylke som gir store ringvirkninger innenfor blant annet varehandel og bygg/anlegg. Bare hyttene alene gir 12 millioner gjestedøgn pr. år. i Innlandet.

Hurdalsplattformen åpner opp for at man kan klemme det lille ekstra ut av lommeboken til folk flest og de lanserer allerede pilotprosjekt om kommunal/statlig turistskatt seinest i forbindelse med statsbudsjettet 2024. I Innlandet er Beitostølen foreslått som en pilot.

En skatt på transporten inn til destinasjonen fra fly, cruiseskip, ferje, tog og buss og fra privatbilister (akkurat om ikke de har betalt nok avgifter fra før) altså en innreiseskatt. Deretter er det noen destinasjoner som har tatt til orde for at de ønsker BesøksBidrag i tillegg, en ekstra skatt på overnattingen på restaurantregningen, på heiskortet og ikke minst et tillegg på for eksempel 0.5 % på det du handler i nærbutikken.

Ulempene ved en slik skatt er tydelige sett med innlandet Frp sine øyne. En reiselivs- skatt kan virke konkurransevridende i negativ forstand. Ved å øke prisen på lokale reiselivsprodukter, kan konkurranseevnen svekkes og bidra til å redusere etterspørselen. Det vil også̊ kunne redusere aktiviteten i den lokale økonomien og svekke inntektsgrunnlaget for næringen. Hvis økte priser på reiselivsproduktene bidrar til omdømmetap for destinasjonen, vil effektene av en reiselivsskatt kunne forbli negative også etter at skatten eventuelt fjernes.

I tillegg kommer administrative kostnader ved å kreve inn skatter parallelt med det ordinære skattesystemet, altså mer byråkrati.

Skal også fritidsboliginnbyggeren pålegges en slik særskatt også, vil konsekvensene bli enda større, da vil TURISSKATTEN drepe utkant Norge

Reiselivsnæringa gir inntekter til kommunene og er et viktig virkemiddel for å sikre lokalt servicetilbud, gode lokalsamfunn og økt bolyst.

Innlandet FrP er motstandere av: særskatt som en turistskatt vil være