Den siste tiden er vi blitt kjent med at Statens vegvesen skal gjennomføre et forsøk i Trondheim, der 200 kjøretøy skal kjøre rundt med en sporingsenhet som registrerer kjørelengde, når på døgnet du kjører, hvor du kjører og hvor mye kjøretøyet forurenser. Slik vil et system med veiprising fungere, og dette forsøket er nettopp en forløper til det.

Fremskrittspartiet er sterk motstander av veiprising, som egentlig bare er et nytt navn for bompenger. Den eneste forskjellen er at der du nå kan kjøre kortere strekninger uten bompasseringer, så må du i fremtiden betale en ekstra avgift ved den minste forflytning. Her skal tydeligvis alle med. Du kommer til å få et taksameter i bilen din, som raskt og effektivt sladrer til staten om hvor mye dine bevegelser den siste tiden vil koste deg.

Tilhengere av både bompenger og veiprising, som langt på vei er samtlige partier med unntak av Fremskrittspartiet, vil hevde at veiprising er et mer rettferdig system enn bompenger. Det er selvsagt feil. For det første vil veiprising, i likhet med bompenger, effektivt ramme hardest de som er avhengige av bilen, og som ikke har en familiesituasjon eller arbeidshverdag som gjør at man kan velge å kjøre innenfor alternative tidsrom. For det andre bør det være et grunnleggende prinsipp at staten skal ha det økonomiske ansvaret for å sørge for nødvendig infrastruktur. Et system med veiprising blir derfor ikke mer rettferdig av at alle må betale, overalt, alltid. Og der du må betale ekstra om du ikke er blant dem som kan sitte på hjemmekontor.

Fremskrittspartiet ønsker ikke å bidra til at offentlige ressurser øses ut for å utvikle bompenger i en ny innpakning. Vi sier derfor nei til veiprising både nasjonalt og her i Trondheim.